NAV registrer økt arbeidsledighet

Arbeidsledigheten registrert hos NAV viser for april for første gang siden januar i fjor en relativt klar økning i arbeidsledigheten. Det er antall helt ledige som øker og økningen var (sesongjustert!) på 1.500 personer. Arbeidsledigheten har imidlertid økt sakte med sikkert etter juli i fjor, nå med til sammen 4.700 personer. Dette er imidlertid slett ingen stor økning i et historisk perspektiv og antall helt ledige utgjorde i april bare 1,8 prosent av arbeidsstyrken, opp fra 1,6 prosent i juli 2022. Til sammenlikning hadde ledighetsraten rett før pandemien ligget stabilt på 2,2-2,3 prosent i mer enn ett år. Gjennomsnittet for perioden etter finanskrisen og før pandemien var 2,6 prosent.

Bruttoledigheten, som inkluderer arbeidsledige på tiltak, var i april 2,1 prosent, og kommer opp i 2,8 prosent dersom delvis ledige legges til.

I april økte ledigheten i alle fylker, relativt minst i Agder og Vestland og mest i Nordland. Sammenliknet med ledigheten i juli fjor har ledigheten økt mest på Østlandet utenom Oslo og i Agder. I Finnmark var ledigheten i april litt lavere enn i juli, og ledigheten økte i denne perioden også spesielt lite i Nordland og Vestland. Også øvrige fylker hadde en relativ økning i ledigheten under landsgjennomsnittet.

Fra juli i fjor til april i år økte ledigheten relativt sett klart mest i bygg- og anleggsyrker, med 26 prosent. Det var en liten nedgang i undervisning, med 1,5 prosent og en noe større nedgang for helse-, pleie- og omsorgsyrker med 4,5 prosent. Størst var nedgangen imidlertid for barne- og ungdomsarbeid med 11,7 prosent.

Sysselsettingen utvikler seg svakt ifølge AKU   

SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) indikerer at arbeidsledigheten har økt en del etter bunn-nivået våren og sommeren 2022. Den sesongjusterte arbeidsledighetsraten, hvor månedstallene går en del opp og ned, var i mars 3,7 prosent, ned fra 3,9 prosent i februar. Den laveste ledigheten var i juli 2022 med 2,8 prosent. Trend-verdien, som SSB legger størst vekt på i omtalen av utviklingen, økte fra 3,5 til 3,6 prosent, og dette målet på arbeidsledighet nådde bunnen i april og mai i 2022 med 3,1 prosent. I de ti siste årene før pandemien var ledighetsraten i gjennomsnitt 4,1 prosent.

AKU viser at det har vært en svak tendens til økt sysselsetting etter sommeren i fjor, men arbeidsstyrken har økt klart mer.

Antall ikke-bosatte sysselsatte, som ikke er inkludert i AKUs sysselsettingstall, økte (ikke sesongjustert) litt fra januar til februar, og var i begge disse månedene litt høyere enn rett før pandemien. Det var imidlertid en trendmessig økning i antall ikke-bosatte sysselsatt fram til pandemien, og nivået er fremdeles lavere enn denne trenden. Etter august i fjor har avstanden til trenden skrumpet kraftig inn, fra 30.000 til 9.000. Det foreløpige tallet for mars kan tyde på at avstanden til trenden øker litt igjen.

Bilkjøp ga vekst i varekonsum

Varekonsumindeksen (VKI) økte 2,6 prosent i mars og 4,5 prosent i februar, etter å ha falt med hele 23 prosent i januar. Store svingninger i nybilkjøp fra måned til måned forklarer i stor grad utviklingen. I november og desember gikk kjøpene opp med henholdsvis 13 og 71 prosent, deretter var det en nedgang på hele 74 prosent i januar før bilkjøpene igjen steg med 50 prosent i februar og 7,5 prosent i mars. Bevegelsene må ses i sammenheng med økte avgifter på elbiler fra nyttår. Til tross for økningen i februar og mars ligger kjøpene (sesongjusterte!) nærmere 20 prosent under årsgjennomsnittene for 2021 og 2022. Mange bilselgere har registrert en rekke nye biler før nyttår, som så selges «litt brukt» i 2023. SSB klassifiserer bilene som kjøpt når de er registret. Bilkjøpene og varekonsumet vil derfor trolig bli kunstig lavt et godt stykke ut i 2023.

Tallene referert til her er som vanlig sesongjusterte. Sesongfaktorene justeres fortløpende og med de store svingningene i bilkjøpene resulterer det i at tallene for tidligere måneder endres en god del, selv om de underliggende tallene ikke er revidert. Hovedbildet er dog uendret. 

Strømforbruket gikk kraftig opp i desember og klart ned i januar og februar. I mars var det igjen en markert økning. Det samlede varekonsumet var i mars 4 prosent høyere enn rett før pandemien for mer enn 3 år siden. Det gir en gjennomsnittlig vekst på 1,3 prosent regnet som årlig rate, noe som er litt lavere enn det en regner med er den underliggende veksten i økonomien og må dermed kunne karakteriseres som moderat – og langt fra noen kjøpefest.  

Varehandelsindeksen (VHI) for detaljhandel, som ikke dekker bilkjøp og strømforbruk, er nok nå en bedre indikator for den underliggende utviklingen i varekonsumet, enn VKI. VHI for detaljhandel var uendret fra februar til mars, etter en liten nedgang i februar. Nivået i mars var 3 prosent lavere enn gjennomsnittet for 2022 og vel 1 prosent lavere enn rett før pandemien.  Dette må betegnes som en meget svak utvikling i denne delen av varekonsumet.

For første gang er VHI på månedsbasis også utvidet med både bilhandel og engroshandel. I motsetning til VKI dekker VHI ikke bare husholdningenes kjøp. Det kan bidra til å forklare at VHI samlet falt med 2,9 prosent i mars og at handel og reparasjon av motorvogner gikk ned med 3,1 prosent, mens bilkjøpene altså økte i VKI.   

Stabil underliggende gjeldsvekst

Den samlede innenlandske gjeldsveksten, målt på 12-månedersbasis, falt litt i mars. Både for husholdningene og kommunesektoren gikk gjeldsveksten litt opp, til henholdsvis 4,1 prosent og 5,8 prosent. Gjeldsveksten i bedriftene falt imidlertid med 1,0 prosentpoeng til 7,2         prosent. Den underliggende gjeldsveksten virker for tiden relativt stabil for alle grupper.

Kraftig øking i konkurser fra lavt nivå

Antall konkurser økte med 40 prosent fra 1. kvartal 2022 til 1. kvartal 2023. Antallet konkurser har imidlertid ligget på et historisk lavt nivå under pandemien og fram til 4. kvartal i 2022. I denne treårsperioden var antall konkurser som årsgjennomsnitt 18 prosent lavere enn i de foregående 10 årene. Nivået i 1. kvartalstall for 2023 er imidlertid 7 prosent høyere enn gjennomsnittet for 1. kvartal i de ti årene før pandemien, men litt lavere enn 1. kvartal 2019. Foreløpig kan en ikke si at dette er starten på en bølge med konkurser, men heller en rask normalisering. 

Styringsrenta økt i Sverige

Den Svenske Riksbanken økte styringsrenta onsdag med 0,5 prosentpoeng til 3,5 prosent.

Norsk styringsrente og faktorer bak kronesvekkelsen

Før neste ukes rentemøte i Norges Bank er styringsrenta 3,0 prosent. Det ventes at den økes til 3,25 prosent. Makroøkonomer er uenig om hvor viktig renteforskjeller er for valutakursutviklingen, noe som er ett hett tema ettersom krona har svekket seg markert gjennom det siste året. Norske renter har lenge ligget høyere enn gjennomsnittet av våre handelspartnere, men i den senere tid har renteøkningene vært enda hissigere i mange andre land enn i Norge. Fra og med februar har styringsrenta hos våre handelspartnere derfor vært høyere enn i Norge. Dette har helt sikkert hatt betydning for kronesvekkelsen, spørsmålet er hvor mye. Enda viktigere er naturligvis hvor mye som kan oppnås framover ved å øke renta i tråd med Norges Banks signaler. En annen åpenbar faktor bak utviklingen i kronekursen er oljeprisen. Krona har en tendens til å svekke seg når oljeprisen faller. Når det er uro i verdens finansmarkeder har små valutaer som den norske krone også en tendens til å svekke seg. Mange har også pekt på at «tema» i valutamarkedet endres over tid og at ulike forhold og indikatorer i ulike perioder blir spesielt betydningsfulle og at sammenhengene dermed ikke er stabile over tid.

DNB tror lønningene vil øke 5,5 prosent

DNB regner med en ganske beskjeden vekst i norske eksportmarkeder framover. De venter også at innenlandsk etterspørsel vil utvikle seg moderat på alle hovedområder med noen få unntak: Oljeinvesteringene ventes å ta seg markert opp i 2024 og også stige en del i årene deretter. Boliginvesteringene ventes å utvikle seg svakt i år og neste år, men ta seg klart opp i 2025 og 2026.

Veksten i fastlandsøkonomien ventes dermed å bli nokså lav i år og neste år og det ventes heller ikke særlig sterk vekst i årene etter. I tråd med dette ventes en ubetydelig vekst i sysselsettingen i årene framover og AKU-ledigheten anslås å øke til rett oppunder gjennomsnittet siste 10 år før pandemien og deretter holde seg på dette gjennomsnittet i 2025 og 2026. DNB omtaler den anslåtte utviklingen framover som en myk landing.

Prisveksten (KPI) anslås å vokse med 5,0 prosent i 2023 og 2,8 prosent i 2024, mens lønnveksten ventes å bli 5,5 prosent i år og 4,5 prosent i 2024. Det gir en klar reallønnsvekst begge årene. Videre anslår de at krona holder seg svak og at styringsrenta kommer opp i 4,0 prosent i løpet av året og holder seg høy en god stund.

Et lønnsvekstanslag på 5,5 prosent med en frontfagsramme på 5,2 prosent innebærer ingen mistro til frontfagsmodellen. Årslønnsveksten for økonomien i alt, altså veksten i gjennomsnittlig årslønn, kan for eksempel godt ende på 5,5 prosent – selv om den vokser med 5,2 prosent i alle grupper. Hvis det blir flere arbeidstakere som jobber i forhandlingsområder med et høyt lønnsnivå og færre i områder med lavt vil slike sammensetningseffekten kunne bidra til det. Forståelsen av frontfagsmodellen er også slik at rammen fra frontfaget skal være en norm for andre områder. Mindre avvik kan dermed ikke ses på som brudd med modellen.   

Fall i oljeprisen, men stabil krone

Oljeprisen har falt 5 dollar i løpet av uka til78 dollar per fat. Krona endret seg knapt gjennom ukas fire første dager, men svekket seg 1 prosent på fredag til klokka 16:00 og var da mer enn 12 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i fjor (importveid). TBU la i sin KPI-prognose til grunn en kronesvekkelse på 5,7 prosent, mens fredagens kronekurs ut året vil innebære at krona som årsgjennomsnitt blir 10,6 prosent svakere i 2023 enn i 2022. En slik kronekurs vil isoler sett heve KPI-veksten i 2023 med 0,6 prosent sammenliknet med TBU-prognosen.  

Kronesvekkelsen har bidratt til at oljefondet igjen har satt ny rekord og kommet over 14.700 mrd. kroner. Dette er 2.300 mrd. kroner mer enn ved siste årsskifte. Mer enn halvparten av denne økningen kan trolig tilskrives utviklingen i kronekursen.