Uke 49: Konsumpriser, nasjonalregnskap, industriproduksjon, regionalt nettverk, gjeldsbelastningen i husholdningene og markeder

Konsumprisindeksen

12-månedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 5,1 prosent i november. Elektrisiteten (med nettleie og avgifter) var godt over dobbelt så dyr som i november i fjor (123,5 prosent). Mens prisene falt med 10 prosent fra oktober til november i fjor, økte de med 12,5 prosent i år.

Den underliggende inflasjonen målt med KPI uten reelle avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), økte bare moderat – fra 0,9 til 1,3 prosent og er dermed godt under inflasjonsmålet på 2,0 prosent.

De svært høye strømprisene innebærer at KPI-veksten i år blir 3,4 eller 3,5 prosent som årsgjennomsnitt i 2021.

Nasjonalregnskap

Fastlands-BNP var uendret fra september til oktober, men økte med 0,3 prosent (3,6 prosent som årlig rate) dersom en ser bort fra tradisjonelt fiske og kraftforsyning – to næringer hvor aktiviteten ikke har sammenheng med de generelle konjunkturene. BNP Fastlands-Norge var i oktober 2,4 prosent høyere enn i februar 2020, men indikerer fremdeles en litt svakere konjunktursituasjon nå enn rett før den første nedstengningen.

Privat konsum økte klart i oktober. Det var tjenestekonsumet som ikke overraskende bidro til veksten, mens varekonsumet gikk ned. Reduserte restriksjoner på tjenestekonsum og økt grensehandel er mye av forklaringen. Offentlig konsum gikk litt ned.

Investeringsbildet var blandet, men månedstallene er svært usikre. Oljeinvesteringene økte klart, mensinvesteringene i fastlandsnæringene falt en del. Offentlig investeringer gikk nokså markert ned. Boliginvesteringene gikk litt opp. Samlet sett var investeringene uendret fra september.

Eksporten økte både for tradisjonelle varer og tjenester. Den tradisjonelle vareeksporten var 11 prosent høyere enn februar 2020, mens samlet tjenesteeksport er 6 prosent lavere. 

Industriproduksjon

Industriproduksjonen falt 0,9 prosent i oktober, og er med det litt lavere enn i februar 2020, og klart lavere enn toppen i 1. kvartal i år. Produksjonen i den petroleumsrettede industrien økte vel 2 prosent i oktober, mens resten gikk om lag like mye ned.

Den petroleumsrettede industrien var i oktober 21 prosent lavere enn ved toppen i 2014. Den øvrige industrien nådde toppen i 1998, og var i oktober 12 prosent lavere.   

Regionalt nettverk

Bedriftene som inngår i nettverket regnet med en klart lavere vekst neste halvår enn foregående tre måneder (begge regnet om til årlig rate). Veksten var ventet å ligge like over trendvekst. Etter hvert som konjunktursituasjonen var forventet å normalisere seg, var dette lite overraskende. Men det er flere «men»:

Målingen ble tatt opp rundt månedsskifte oktober/november – altså før vi ble kjent med omikrom, og nye smittevernstiltak.

Rundt 55 prosent av bedriftene sier de har full kapasitetsutnyttelse, og det er langt flere enn normalt som er begrenset av knapphet på arbeidskraft. I tillegg til utfordringene med å få tak i arbeidskraft, har bedriftene problemer med transport og produksjonsbegrensninger hos underleverandører. Dette er faktorer en isolert sett må kunne vente vil bidra til generelt høyere prisvekst.

Skulle denne undersøkelsen blitt tatt opp nå, er det grunn til å tro at optimismen ville blitt redusert, samtidig som smitteutviklingen internasjonalt kan trekke i retning av utsikter til minst likt store leveranseproblemer de neste seks månedene.

Kontaktene venter en lønnsvekst på 3,3 prosent i 2022 etter 3,0 prosent i 2021.

Geografisk er det to regioner som skiller seg ut når det gjelder produksjonsutsiktene. I sør har respondentene gjennomgående vært veldig optimistisk, mens det i Innlandet bare ventes en veldig svak produksjonsvekst neste seks måneder. De øvrige regionene ligger relativt nær gjennomsnittet.  

Gjeldsbelastningen i husholdningene 

Den gjennomsnittlige gjeldsraten i husholdningene (brutto gjeld delt på disponibel inntekt før skatt) har gått litt ned etter 2. kvartal 2020 og var i 3. kvartal 2021 239 prosent. Dette er et tall det av mange grunner er litt vanskelig å forhold seg til, men en liten pekepinn på situasjonen og utviklingen gir det jo.

Ett viktig ankepunkt er at dette er et tall for hele husholdningssektoren, mens man burde se på enkelt husholdninger for å få et begrep om hvor mange som sliter/kan komme til å slite med å betjene gjelda, og som dermed er svært følsomme for renteøkninger i sin atferd. Statistikk som sier noe om det er basert på selvangivelsene og vil ikke være tilgjengelig før lenge etter at statistikkåret er over.

Et annet viktig ankepunkt er at det over brøkstreken er brutto gjeld, og størrelsen på bankinnskudd, verdipapirer, andre fordringer og boligformue for den enkelte er uten betydning.

Husholdningene samlet har netto fordringer på andre sektorer, og nettofordringsraten (hvor fordringene deles på brutto inntekt) er 91 prosent. Denne fordringsraten var i 3. kvartal nær uendret fra kvartalet før, men har steget markert etter 1. kvartal 2020. Dette er uttrykk for «tvangssparingen» under pandemien.

En betydelig del av husholdningenes finansielle formue er også svært lite likvid, nemlig pensjonsrettighetene og uten dem er nettofordringene negative.

Fratrukket penger, bankinnskudd og verdipapirer utgjør husholdningenes totale gjeld 72 prosent av husholdningenes samlede disponibel inntekt. Hvis vi bare regner med disse formene for finansiell formue er husholdningssektoren som helhet altså i netto gjeldsposisjon.

Makrovurdering før neste ukes rentemøte

Forrige ukes konjunkturrapport fra SSB fremstår nå som nokså optimistisk. Omikron-mutasjonen, rekordmye smitte og ikke minst koronatiltakene peker mot at for eksempel vekstanslaget for BNP er for høyt 

På kort sikt har spenningen økt om den varslede renteøkningen neste uke vil materialisere seg. Blant de aller fleste makroøkonomer har det lenge ikke hersket noen tvil om at det ville bli en ny økning på 0,25 prosentpoeng, men nå begynner meningene å bli delte.

På den ene side er kapasitetsutnyttelsen høy i mange næringer, det er mangel på arbeidskraft og dette peker på økt underliggende inflasjon framover.

På den annen side er det noen næringer som nå igjen vil slite, og mye av årsakene til presset både i arbeidsmarkedet og når det gjelder transport har sammenheng med forbigående effekter av korona. Den underliggende inflasjonen er så langt også lav, og de høye elprisene må forventes å virke dempende på økonomien framover. 

Det er med andre ord et uryddig landskap sentralbanken nå skal sette renta i. Jeg vil hverken overraskes om Norges Bank holder seg til planen og øker renta, eller venter for å se.

Markeder

Dette var en ny uke med markerte bevegelser i markedene. Oljeprisen har for det meste økt og var fredag ettermiddag 75 dollar per fat, opp 5 dollar på en uke. Dette har bidratt til å styrke krona, og fredag var den 1,4 prosent sterkere (importveid) enn forrige fredag. Oljefondet er 100 mrd. kroner mindre verdt enn for en uke siden.