Arbeidsledigheten fortsetter å øke, men nivået er lavt

Arbeidsledigheten registrert hos NAV har steget sakte, men sikkert, etter juli i fjor. Antall helt arbeidsledige økte i juli med 1050 personer, mens gjennomsnittet av de månedlige økningene etter juli i fjor har vært på 570. Ledigheten har (med en desimal) utgjort 1,8 prosent av arbeidsstyrken i de fire siste månedene, mens den var nede i 1,6 prosent i juli i fjor. Ledigheten er fremdeles lav i et historisk perspektiv - gjennomsnittet for perioden etter finanskrisen og før pandemien var 2,6 prosent.

Bruttoledigheten, som inkluderer arbeidsledige på tiltak, var 2,2 prosent i juli, og kommer opp i 3,0 prosent dersom delvis ledige legges til.

Antall helt ledige økte i juli i alle fylker utenom Troms og Finnmark. Ledighetsnivået var høyest i Oslo med 2,4 prosent (ujustert), og Viken samt Vestfold og Telemark, begge med 2,2 prosent. Ledigheten var lavest i Trøndelag og nordover med 1,3-1,4 prosent.

NAV melder at etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt er høy og tilgangen på ledige stillinger var i juli i år bare 4 prosent lavere enn i juli i fjor.

Svak tendens til økt AKU-ledighet

SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) for juni viser en ledighetsrate på 3,4 prosent, opp fra 3,1 prosent i mai. Det ser ut til å ha vært en svak tendens til økt arbeidsledighet etter sommeren i fjor, men det er store og trolig tilfeldige svingninger rundt denne trenden. Arbeidsledigheten i 2. kvartal var 3,4 prosent som er 0,7 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet siste ti år før pandemien. Økningen i arbeidsledigheten i juni kom til tross for at sysselsettingen økte med 0,3 prosent. Arbeidsstyrken økte nemlig med 0,6 prosent.

Antall ikke-bosatte sysselsatte, som ikke er inkludert i AKUs sysselsettingstall, økte litt fra april til mai og ser ut til å ha økt litt videre i juni (tallene er ikke sesongjustert). Økningen har imidlertid vært litt mindre enn det som var vanlig før pandemien.

Antall ikke-bosatte sysselsatte i første halvår i år ser ut til å ha vært marginalt lavere enn i tilsvarende periode rett før pandemien. Det var imidlertid en trendmessig økning i antall ikke-bosatte sysselsatt fram til pandemien, og nivået på denne type arbeidsinnvandring er dermed fremdeles klart lavere enn en forlengelse av denne trenden. I juni ser avstanden til trenden ut til å ha vært 33.000. Det tilsvarer 1,1 prosent av arbeidsstyrken. At antall ikke-bosatte sysselsatte ikke er tilbake på trenden fra før pandemien, kan dermed isolert sett sies å bidra til å senke arbeidsledigheten med 1,1 prosentpoeng.

Varekonsumet litt ned  

Varekonsumindeksen (VKI) falt 1,1 prosent i juni. Etter store svingninger knyttet til bilkjøp rundt siste årsskifte, har det samlede varekonsumet vært relativt stabilt de fem siste månedene. Varekonsumet i juni var 2,6 prosent høyere enn rett før pandemien. Det innebærer en gjennomsnittlig årlig vekst på bare 0,8 prosent, som er klart lavere enn den langsiktige veksten i økonomien.

Varehandelsindeksen (VHI), som ikke bare gjelder husholdningenes kjøp, falt 1,2 prosent fra mai til juni. VHI uten motorvogner, økte med 0,4 prosent. Denne delen av varehandelen var da marginalt lavere enn rett før pandemien.

Gjeldsveksten faller markert

Den samlede innenlandske gjeldsveksten, målt på 12-månedersbasis, falt markert fra mai til juni og har stort sett falt gjennom årets første halvår. Dette er et tegn på en svak etterspørselsutvikling.  Gjeldsveksten faller for alle grupper, mest for bedriftene og minst for husholdningene.

Gjeldsveksten til husholdningene falt 0,2 prosentpoeng til 3,7 prosent, den laveste vekstraten målt på 2000-tallet. Gjeldsveksten i husholdningene har falt gjennom de siste to årene. Husholdningenes gjeldsvekst er altså vesentlig lavere enn inflasjonen og innebærer ganske sikkert at gjeldsgraden (gjeld delt på inntekt) reelt sett går ned.

Gjeldsveksten i kommunesektoren har vært på vei opp gjennom det siste året, men dette kan nå ha stoppet opp. 12-månedersveksten gikk ned fra 6,0 prosent i mai til 5,3 prosent i juni. Sesongjusterte tall viser at (det underliggende) gjeldsnivået gikk ned fra mai til juni.

Gjeldsveksten i bedriftene har gått markert ned etter en topp i februar, og nådde 5,2 prosent i juni. Sesongjusterte tall viser at (det underliggende) gjeldsnivået gikk markert ned fra mai til juni.

Klar renteøkning i juni – rentene vil gå ytterligere opp

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes utestående lån med pant i bolig økte med 0,24 prosentpoeng gjennom juni og kom da opp i 4,75 prosent. Økningen har vært på 3,0 prosentpoeng fra bunnen på sensommeren i 2021.

Styringsrenta var 0 fra 7. mai 2020 til 22. september 2021, og har deretter økt – nå sist i slutten av juni med 0,5 prosentpoeng til 3,75 prosent. Varslingspliktsperioden er på 6 uker, så effekten av denne renteøkningen vil ikke vise seg i utlånsrentene før tidligst i august. Det ligger også an til ytterligere økning i styringsrenta i høst.

Gjennomsnittlig innskuddsrente økte i gjennomsnitt med 0,11 prosentpoeng i juni og kom da opp i 2,25 prosent.

Liten økning i boligprisene – store regionale forskjeller

Gjennomsnittsprisene for boliger økte 0,2 prosent fra juni til juli (sesongjustert!) etter å ha falt med 0,4 prosent i juni og 0,2 i mai. Boligprisene var da 0,8 prosent lavere enn toppen i august i fjor.  

Boligprisene (sesongjustert) økte markert i Stavanger og Kristiansand med rundt 1,5 prosent, mens prisene i Oslo økte med 0,5 prosent. Prisene falt markert i Bergen med 2,9 prosent, mens de falt med rundt 0,5 prosent i Tromsø og Trondheim. Denne regionale utviklingen er i tråd med senere tids trender. Sammenliknet med juli i fjor har prisene i Kristiansand og Stavanger steget med 7-8 prosent, mens de i Oslo var 0,5 prosent høyere. I Bergen, Trondheim og Tromsø var de rundt 3 prosent lavere enn 12 måneder tidligere.

Fire kvartaler uten vekst i byggekostnader for veianlegg

Byggekostnadene for veianlegg gikk marginalt ned fra 1. kvartal til 2. kvartal og har vært om lag på samme nivå i de fire siste kvartaler. Dette har skjedd etter en voldsom kostnadsvekst gjennom 2021 og store deler av 2022. Kostnadsnivået i årets 2. kvartal lå 24 prosent over 4. kvartal 2020.

Hvis kostnadene forblir uendret fra 2. kvartal og ut året, vil disse byggekostnadene øke med 2,0 prosent i år.

Konjunkturbarometer – færre begrenses av tilgang til arbeidskraft

Ifølge det siste konjunkturbarometeret til SSB er norske industriledere samlet sett nøytrale i vurderingen av utsiktene for 3. kvartal. Produsenter av investeringsvarer er optimistiske, mens det for øvrige grupper er en overvekt av pessimister. Det var en liten økning i antall bedrifter som oppgir at tilgang på arbeidskraft er en begrensende faktor fra forrige kvartal, men det er færre enn rundt toppen for vel ett år siden. Det er etterspørsel og konkurranseevne som er den klart viktigste begrensende faktoren, og den har økt gradvis etter 1. kvartal i fjor. Det er om lag like mange som begrenses av dette som i 2019. Kapasitetsutnyttelsen i industrien har falt i de fire siste kvartaler og er nå litt under gjennomsnittet for årene etter 1990, men på samme nivå som i de to siste årene før pandemien.

Økt oljepris – stabil krone

Oljeprisen har steget med fem dollar per fat gjennom de tre siste ukene og prisen var fredag ettermiddag 86 dollar. Det er 11 dollar høyere enn anslaget i RNB for årsgjennomsnittet i 2023.

Etter at krona styrket seg markert i første halvdel av juli, har den importveide kronekursen endret seg relativt lite. Uendret kronekurs fra 4. august vil innebære en svekkelse i årsgjennomsnittet fra 2022 til 2023 på knappe 7 prosent, og en styrking på vel 1 prosent fra 2023 til 2024.

Kroneverdien av fondet er på samme nivå som for tre uker siden, med 14.650 mrd. kroner. Det er 2.250 mrd. kroner mer enn ved nyttår.