Nasjonalregnskapet: Syv måneder med uendret aktivitetsnivå

Fastlands-BNP falt 0,4 prosent i april og var med det 0,2 prosent lavere enn i september i fjor. Det har altså vært 7 måneder uten vekst i aktiviteten i fastlandsøkonomien. Den gjennomsnittlige årlige veksten i fastlands-BNP fra rett før pandemien i februar 2020 har vært bare 1,25 prosent. Det er lavere enn det SSB og Finansdepartementet har regnet som den langsiktige veksten. Målt med BNP var dermed konjunktursituasjonen i april i år svakere enn rett før pandemien.

Uendret BNP for Fastlands-Norge ut året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 0,7 prosent. En måned til månedsvekst på 1 prosent årlig rate vil som årsvekst gi 1,0 prosent – som er anslaget i RNB. Dette fremstår ikke som veldig optimistisk, men betyr at utviklingen må ta seg klart opp sammenlignet med utviklingen gjennom de siste syv måneder.   

Privat konsum falt 1,8 prosent i april og er nå bare 0,5 prosent høyere enn rett før pandemien. Årsgjennomsnittet i 2023 ligger an til å bli klart lavere enn for 2022 (noe annet vil kreve et betydelig omslag). Offentlig konsum økte derimot med 0,4 prosent i april og har med det i gjennomsnitt vokst med 1,7 prosent som årlig rate siden februar 2020.   

Investeringene har stort sett falt klart gjennom årets fire første måneder. Litt overraskende viser tallene så langt en markert nedgang for oljeinvesteringene, mens investeringene i fastlandsnæringene har vist nær 0-vekst hittil i år. Investeringene i fastlandsnæringene økte imidlertid klart gjennom 2022, så det ligger an til klar vekst i årsgjennomsnittet. For oljeinvesteringene må en anta at det vil komme et markert omslag til vekst ut over i året slik investeringsundersøkelsen til SSB har indikert.

Boliginvesteringene falt markert i april og har utviklet seg meget svakt gjennom årets fire første måneder. Investeringsnivået er vel 8 prosent lavere enn rett før pandemien. Det må komme et klart oppsving gjennom året for at ikke investeringsutviklingen som årsgjennomsnitt skal bli vesentlig svakere enn anslaget i RNB på 5,3 prosent.

Offentlige investeringer har vært relativt stabile så langt i år, og ligger an til å øke svakt som årsgjennomsnitt dersom denne utviklingen fortsetter. Det vil være i tråd med anslagene i RNB. Investeringsnivået er ganske på linje med nivået rett før pandemien.

Det har vært store svingninger i eksporten av tradisjonelle varer så langt i år. Etter nesten 10 prosent vekst i mars, falt denne eksporten med nesten 5 prosent i april. Det har vært en tendens til økning gjennom fjoråret og undret eksport ut året vil gi en klar vekst i årsgjennomsnittet.  

Økte byggekostnader – lavere 12-månedersvekst

Byggekostnadene økte med 0,8 prosent i mai. Det var vekst i både lønnskostnader og materialprisene. Byggekostnadene økte imidlertid kraftigere fra april til mai i fjor, slik at 12-månedersveksten falt til 4,8 prosent. 12-månedersveksten i byggekostnadene var rekordhøy i november 2021, med 14,6 prosent, og har deretter stort sett falt klart fram til september i fjor. Deretter har 12-månederveksten svingt rundt et gjennomsnitt på 5,8 prosent.

Lav igangsetting av bygg

Igangsettingen av boliger økte med hele 35 prosent i mai (sesongjustert!), men bortsett fra den ekstremt lave igangsettingen i april var nivået i mai det laveste nivået siden finanskrisen for nesten 15 år siden. Igangsettingen (sesongjustert) i årets fem føreste måneder er 25 prosent lavere enn gjennomsnittet for 2022 og mai-tallet var 31 prosent lavere. Dette indikerer at boliginvesteringene framover blir meget svak, noe som ikke er overraskende når rentene øker kraftig og realinntekten utvikler seg dårlig.  

Igangsettingen av andre bygg (næringsbygg og hytter) gikk marginalt ned i mai, men nivået er lavt. Det har vært en klart fallende tendens etter sommeren i fjor og den gjennomsnittlige igangsettingen hittil i år har vært 14 prosent lavere enn gjennomsnittet for i fjor. Det er et negativt tegn for investeringsutviklingen i fastlandsnæringene framover.

Aktivitetsveksten tar seg opp ifølge Norges Banks regionale nettverk

Bedriftene i nettverket venter at produksjonen tar seg opp fra 1. til 2. kvartal i år. I sør og vest er de mest positive til den økonomiske situasjonen og utsiktene, mens de er mest negative i Innlandet og i resten av Østlandet.

Kapasitetsutnyttelsen er lavere enn det ble oppgitt sist. Andelen bedrifter med full ressursutnyttelse og andelen som begrenses av knapphet på arbeidskraft synker, men er fremdeles høyere enn gjennomsnittet fra 2005 til nå.

Internasjonal inflasjon

Amerikansk inflasjon falt fra 4,9 prosent i april til 4,0 prosent i mai. Inflasjonstoppen i denne «runden» var på 9,1 prosent i juni i fjor. I Sverige falt prisveksten fra 10,5 prosent til 9,7 prosent. På slutten av fjoråret var den oppe i hele 12,3 prosent.

NHOs makroøkonomiske prognoser

NHO omtaler aktivitetsutviklingen gjennom inneværende år og første halvår neste år som et «hvileskjær». Med utgangspunkt i de nye nasjonalregnskapstallene må det imidlertid komme et klart omslag til sterkere vekst dersom anslaget deres om en økning i fastlands-BNP på 1,4 prosent i år skal slå til. De anslår BNP-veksten i 2024 til 1,2 prosent og 1,5 prosent i 2025. Til tross for at BNP-veksten anslås klart høyere enn RNB, anslår NHO at NAVs registrerte arbeidsledighet vil komme opp i 2,1 som årsgjennomsnitt i år som er 0,3 prosentpoeng over anslaget i RNB.

NHO regner med at styringsrenta kommer opp fra dagens 3,25 prosent til 4,0 prosent i løpet av andre halvår. Deretter regner de med at styringsrenta settes en del ned gjennom 2024 til rundt 3,25 prosent. Basert på blant annet dette regner de med at den importveide kronekursen som årsgjennomsnitt vil svekkes med 2,7 prosent i år for så å styrkes med 3,0 prosent i 2024. Dette innebærer en forventning om at krona framover må bli vesentlig sterkere enn «i dag». Uendret kronekurs fra 16. juni og ut året vil gi en svekkelse på 9 prosent i år. NHO gir ikke egne prognoser for lønn og pris for 2023. I 2024 regner de med at KPI-veksten blir 4,0 prosent. Til tross for vesentlig sterkere krone enn det SSB og RNB legger til grunn, er prisvekstanslaget høyere enn deres. SSB anslår KPI-veksten i 2024 til 3,0 prosent, mens anslaget i RNB er 3,7 prosent.   

Krona har styrket seg

Oljeprisen har vært relativt stabil denne uka, men har vært nede i litt under 72 og var fredag ettermiddag 76 dollar per fat – det samme som for en uke siden. Krona har styrket seg også gjennom denne uka og var fredag ettermiddag 5 prosent sterkere (importveid) enn i slutten av mai. Kroneverdien av fondet har i løpet av uka økt med 50 mrd. kroner til 15.150 mrd. Økningen fra nyttår representer en økning i 3-prosentbanen med god over 80 mrd. kroner. Basert på den importviede kronekursen – har kronesvekkelsen siden nyttår (7,2 prosent) bidratt til en tredel av denne økningen av fondet.