Fall i igangsettingen av boliger

Igangsettingen av boliger falt i mars, etter økning i februar og nedgang i januar. Igangsettingsnivået er klart lavere enn i mars i fjor og i februar 2020, rett før pandemien. Det er klar tendens til fall i igangsettingen av boligbygg etter en topp våren 2021. Det styrker vurderingen av en svak utvikling i boliginvesteringene framover.

Igangsettingen av andre bygg (næringsbygg og hytter) gikk opp i mars etter nedgang i februar og økning i januar. Økningen i mars rokker ikke vurderingen av at også igangsettingen av andre bygg er inne i en fase med nedgang. For disse byggene begynte fallet etter sommeren 2022. Det er et negativt tegn for investeringsutviklingen i fastlandsnæringene framover.

Uendrede byggekostnader for veganlegg

Byggekostnadene for veganlegg var uendret fra 4. kvartal i fjor til årets 1. kvartal. Nivået i 1. kvartal lå 7,5 prosent over 1. kvartal i fjor, men i de to siste kvartalene har materialprisen falt fra kvartalet før. Prisstigningstakten fra samme kvartal året før nådde en topp i 2. kvartal i fjor med 17,2 prosent.

Som årsgjennomsnitt økte byggekostnadene for veganlegg hele 14,2 prosent i 2022, etter en vekst på 6,9 prosent i 2021 og 1,0 prosent i 2020. I gjennomsnitt har kostnadsveksten i de 10 årene før pandemien vært 3,1 prosent, med 5,9 og 1,7 prosent som ytterpunkter.

Hvis kostnadene forblir uendret fra 1. kvartal og ut året, vil disse byggkostnadene øke med 2,1 prosent i år. Riktignok kan materialprisene komme til å gå videre ned framover, men andre kostnadskomponenter som lønn og kostnadene knyttet til maskiner vil trolig stige en del så det er grunn til å tro at kostnadsveksten blir noe høyere enn 2,1 prosent.

Konjunkturbarometer – færre begrenses av tilgang til arbeidskraft

Ifølge det siste konjunkturbarometeret til SSB er norske industriledere i eksportbedrifter optimister for den nære fremtid, mens de er pessimistiske i øvrige deler av industrien. Tilgang på arbeidskraft er fremdeles en begrensende faktor, men etter en topp for ett år siden gjelder det nå stadig færre. Likevel er det langt flere som begrenses av dette nå enn i noen kvartal etter 2013 og fram til pandemien. Det samme bildet gjelder for de som er begrenset av tilgang på råstoffer eller kraft. Det er også nå færre som begrenses av maskin- og anleggskapasitet enn for ett år siden og her det også færre som begrenses enn det som har vært gjennomsnittet de siste 10 år. Det er etterspørsel og konkurranseevne er den klart viktigste begrensende faktor, og den har økt gradvis etter 1. kvartal i fjor. Men det er likevel færre som begrenses av dette enn i de siste seks årene før pandemien.

Kapasitetsutnyttelsen i industrien har falt og er nå litt under gjennomsnittet for årene etter 1990, men litt høyere enn i de siste seks årene før pandemien.

Frontfagsoppgjøret – rammen for lønnsoppgjøret er klart

Etter fire dager med streik ble det enighet torsdag ettermiddag. Rammen i oppgjøret oppgis til 5,2 prosent, som etter lekkasjene å dømme også var rammen LO og YS utløste streik på. Forskjellen er hvordan rammen settes sammen. I det aksepterte forslaget ble det gitt mer sentralt i form av generelt tillegg og lavlønnstillegg. Neste avsnitt er ordrett tatt fra NHOs og LOs vurderinger rundt rammen:

På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, anslås årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området til 5,2 prosent i 2023. Av dette bidrar overhenget med 1,4 prosentpoeng for industriarbeidere og 2,0 prosentpoeng for industrifunksjonærer. For industriarbeidere i NHOområdet er bidraget fra tarifftilleggene beregnet til 2,1 prosentpoeng regnet fra 1. april. Resterende bidrag til årslønnsveksten i industrien som helhet er anslått lønnsglidning. Denne favner foruten bidrag fra lokale forhandlinger, også blant annet endringer i uttelling fra garantiordninger, akkord og uregelmessige tillegg og sammensetningseffekter.

I vurderingen deres kommer de også med følgende klargjøring: Anslått bidrag fra glidningen uttrykker et gjennomsnitt, og er ikke bestemmende for forhandlinger i enkeltbedrifter, der resultatet kan bli høyere eller lavere. Lokale lønnsforhandlinger skal baseres på de fire kriterier, bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.

Det er altså slik at den omtalte «rammen» er et anslag for årslønnsveksten for alle ansatte i NHO-bedrifter i industrien. Det partene i frontfagsoppgjøret forhandler om er strengt tatt bare tarifftilleggene for arbeidergruppene. Men det er «ramma» øvrige lønnsoppgjør forholder seg til.  Overhenget inn i 2023 – som kan betraktes som den veksten i årslønna man får dersom lønna ikke endres fra utgangen av 2022, er statistikk (beregnet av TBU) og lønnsglidningen er et anslag.    Funksjonærene får fastsatt all lønn lokalt. TBU regner ut et overheng også for denne gruppen, men resten må anslås. I den samlede ramma for industrien kan man si at funksjonærene «teller litt mer» enn arbeiderene fordi den samlede utbetalte lønna (lønnssummen) er større enn for arbeiderne (den utgjorde i 2022 56,4 prosent). At det er flere arbeidere (55,6 prosent i 2022) spiller ingen rolle ettersom årslønnsveksten er «veksten i gjennomsnittlig årslønn for det aktuelle området». Det er med andre ord svært mye som må anslås – for å komme fram til «ramma».

Prinsippet om at det er hele industrien inkludert funksjonærer som skal utgjøre frontfagsramma, ble knesatt i Holden III i 2013. I de påfølgende oppgjørene har de endelige resultatene ligget tett på ramma. For de ni årene som er gått fra og med 2014 har den samlede veksten i den framforhandlede ramma vært 27,8 prosent, mens den faktiske lønnsveksten har vært 28,1 prosent. I de første seks årene overvurderte ramma stort sett den realiserte lønnsveksten, mens det motsatte har vært tilfelle i de tre siste. I disse tre årene har undervurderingen vært på henholdsvis 0,5, 0,4 og 0,3 prosentpoeng.

Fall i oljeprisen og svekket krone

Det er fortsatt mye bevegelser i markedene. Oljeprisen har falt 5 dollar i løpet av uka, og krona har svekket seg vel 2 prosent (importveid) og var fredag 9 prosent svakere enn ved utgangen av fjoråret og 11 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i fjor. Fondsverdien har svingt med om lag 500 mrd. kroner. Kronesvekkelsen har bidratt til at kroneverdien av fondet har økt og nådde fredag morgen nye rekorder nær 14.650 mrd. kroner. Det er 2.250 mrd. kroner mer enn ved det siste årsskiftet. Til sammenlikning var fondet ved inngangen til 2008 bare så vidt over 2.000 mrd. kroner. Økningen i fondsverdien siden nyttår øker isolert sett potensialet for oljepengebruk etter handlingsregelen med nærmere 70 mrd. kroner eller 1,9 prosent av fastlands-BNP. Dette illustrerer at handlingsregelens nytte i innretningen av finanspolitikken nå er begrenset og moden for justering.