Arbeidsmarkedet (NAV)

Arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken gikk ned med 0,1 prosentpoeng og er i juni 1,7 prosent (sesongjustert), og er med det fortsatt den laveste siden før finanskrisen i 2008.[1] Bruttoledigheten, som inkluderer arbeidsledige på tiltak, holdt seg på 2,2 prosent. Andelen delvis ledige gikk ned med 0,1 prosentpoeng, og utgjorde i slutten av juni 0,8 prosent. Heller ikke denne gruppen har vært relativt mindre siden noen måneder i 2008, men var på samme nivå også i januar 2020.

Ifølge NAV har tilgangen på ledige stillinger gått litt ned i juni, men er fremdeles på et veldig høyt nivå.

Varekonsum

Varekonsumindeksen (VKI) gikk ned 1,1 prosent i mai og med nær 6 prosent i løpet av året. VKI er likevel nesten 8 prosent høyere enn rett før pandemien.

Varehandelsindeksen (VHI), som ikke inneholder bilkjøp og strømforbruk, men også inneholder kjøp utført av andre enn husholdningene, gikk ned 0,9 prosent i mai. Denne etterspørselsindikatoren er vel 5 prosent høyere enn i februar 2020, men har i årets fem første måneder svingt rundt nivået fra slutten av fjoråret.

Når det skjer store endringer i bilkjøp eller strømforbruk, kan forskjellen mellom de to indeksene være store. De øvrige kjøpene vil normalt endre seg svært parallelt. VHI sier mest om den underliggende utviklingen i kjøp av varer, ettersom som den ikke påvirkes direkte av været eller bilkjøp. For tiden kan bilkjøpene i enkeltmåneder endres mye som følge av mottak av store parti populære og forhåndsbestilte biler. Nasjonalregnskapets tall for varekonsum vil normalt ligge tett opp til VKI.

Renter

Flytende renter på utestående boliglån økte med 0,21 prosentpoeng fra april til mai, og kom da opp i 2,41 prosent. Tilsvarende for nye lån økte med 0,07 prosentpoeng til 2,35 prosent. Renta på utestående lån har økt med 0,4 prosentpoeng siden bunnivået i oktober i fjor. Gjennomsnittlig innskuddsrente for husholdningene økte med 0,07 prosentpoeng til 0,51 prosent.

Fra slutten av september i fjor har styringsrenta så langt økt med 1,25 prosentpoeng – fra 0. Det tar tid før den siste økningen på 0,5 prosentpoeng 23. juni får slått fullt ut inn i rentene publikum står overfor. Norges Bank har signalisert at det framover blir hyppige renteøkninger slik at styringsrenta mot slutten av 2023 blir 3,0 eller 3,25 prosent, mens de regner med at boliglånsrenta vil komme opp i en topp rundt 4,5 prosent ved starten av 2024. Norges Banks «signaler» er deres prognoser for renta, og denne «rentebanen» er betydelig hevet fra forrige konjunkturrapport for tre måneder siden. Hvis den økonomiske utviklingen tar en annen vei enn den antatte, vil en ny bane bli justert.

Husholdninger

I gjennomsnitt var det 2,12 personer per husholdning i 2021.

Svenske styringsrenter og prognoser

Sveriges Riksbank (SRB) hevet torsdag styringsrenta med 0,5 prosentpoeng til 0,75 prosent. Deres rentebane blir tilnærmet lik Norges Banks (NB) i slutten av inneværende år på rundt 2,0 prosent. Deretter flater deres bane ut, mens NBs bane øker opp til i overkant av 3 prosent i slutten av 2023. SRB antar at den svenske konsumprisveksten bli 7,6 prosent i år og 7,1 prosent neste år. Til sammenlikning venter NB at den norske vil bli henholdsvis 4,6 og 3,6 prosent. En grunn til den mye høyere svenske inflasjonen er at de ikke har noen strømstøtte som trekker prisene ned.

SRB er mindre optimistiske når det gjelder den internasjonale økonomiske utviklingen og spesielt våre handelspartnere enn NB. Det største avviket gjelder Sverige som er en viktig norsk handelspartner, og som SRB må kunne sies å ha spesialkompetanse på.

Forskjellene mellom rentebanene til sentralbankene i Norge og Sverige kan både ligge i at økonomienes funksjonsmåte er forskjellig, at den økonomiske situasjonen er forskjellig, at mandatet for pengepolitikken ikke er identiske, at det prognostiserte forløpet for den internasjonale utviklingen er ulik, at håndteringen og vurderingen av usikkerheten er ulik, og at vektleggingen av tidsperspektiv og andre hensyn er forskjellig. For tiden ser det ut til at økonomien i svært mange OECD-land er i om lag den samme situasjonen med høy inflasjon, stort press i arbeidsmarkedet og generelt lite ledige ressurser – også den svenske og norske.

Markeder

Oljeprisen har svingt mellom 108 og 120 dollar per fat gjennom uka, men endte fredag ettermiddag på 112 dollar per fat, om lag samme nivå som uka før. Krona har svingt noe, og endte fredag litt sterkere enn uka før. Verdien av oljefondet endret seg relativt lite gjennom uka.

---

[1] De som syntes disse tallene var kjente, har helt rett. Også i mai gikk den registrerte sesongjusterte ledigheten ned med 0,1 prosentpoeng og endte på 1,7 prosent. Sesongjusterte tall kan i prinsippet justeres hver gang det kommer ny informasjon, og det har skjedd med mai-tallet, son ble justert opp med 0,1 prosentpoeng. Justeringen var trolig ikke «så stor» som det så ut til, men et resultat av at mai-tallet lå på grensen mellom 1,6 og 1,7 prosent. Tall langt tilbake i tid vil sjeldent eller aldri justeres, men dette er avhengig av sesongjusteringsmetoden og bruken av dem. Det skjer av og til brudd i tidsserier som kan tenkes å påvirke sesongfaktorene. Det kan for eksempel være knyttet til administrative endringer for innsamling av data, eller justeringer av definisjonen av kjennetegn. Hvis slike endringer må antas å ville påvirke sesongfaktorene – kan en bestemme seg for «å låse» de gamle sesongfaktorene. Metodene kan også være slik at det er begrenset hvor langt tid tilbake faktorene endrer seg ved ny informasjon.