AKU

Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) utgjorde de arbeidsledige 4,9 prosent av arbeidsstyrken i juni, 0,2 prosentpoeng lavere enn i mai. Dette tallet inkluderer de første som ble permittert i forbindelse med korona-pandemien, ettersom de regnes som sysselsatte bare de tre første månedene. Sysselsettingen falt likevel med 0,5 prosent, men arbeidsstyrken falt enda mer (0,7 prosent).

De rene månedstallene ovenfor publiseres normalt ikke fordi usikkerheten blir stor. Den store usikkerheten kan illustreres med enkelte lite troverdige resultater, som at sysselsettingen i mai økte med 0,3 prosent fra måneden før, mens arbeidstilbudet økte med hele 1,5 prosent. Ifølge disse tallene var det dermed det økte tilbudet og ikke redusert sysselsetting som var bakgrunnen for ledighetesøkingen fra april til mai på hele 1,1 prosentpoeng. Denne «forklaringen» virker lite sannsynlige.

Normalt publiseres bare et tremåneders gjennomsnitt, som for arbeidsledigheten i 2. kvartal var 4,6 prosent, 1,1 prosentpoeng høyere enn kvartalet før. Bak dette ligger et fall i sysselsettingen på 1,9 prosent og et fall i arbeidsstyrken på 0,8 prosent. Dette er fortegn som en skulle forvente: Redusert arbeidsstyrke demper økning i arbeidsledigheten når sysselsettingen faller i krisetider. Dette ser vi i disse dager med en markert økning i søknaden om studieplasser. Redusert muligheter og attraktiviteten til å ta et friår og reise i utlandet, er imidlertid en faktor som også kan bidra til å forklare den økte etterspørselen etter studieplasser, men som samtidig isolert sett ikke betyr lavere arbeidsstyrke.

Konjunkturbarometeret

Alle piler peker ned, men indikatoren spriker i vurderingen av om situasjonen i industrien er bedre eller svakere enn under oljenedturen i 2015. Måleperioden for SSBs Konjunkturbarometer i 2. kvartal var fra 5. juni til og med 21. juli 2020.

Ifølge barometeret var norske industriledere gjennomgående pessimistiske for utviklingen fra 2. til 3. kvartal i år, og det var flere pessimister i 1. og 2. kvartal i år, enn på det svakeste under oljenedturen i 2015. Dette gjelder både indeksen for generell bedømmelse av utsiktene for kommende kvartal og en sammensatt indeks bestående av forventet produksjon, beholdning av ordrer og lager av egne produkter. Ordretilgangen fra hjemmemarkedet har i de to siste kvartalene vært dårligere enn fra eksportmarkedet.  

Ved toppen i 2. kvartal 2019 var nærmere ni prosent av bedriftene som oppga tilgang på arbeidskraft som begrensende faktor. I årets 2. kvartal bare tre prosent av bedriftene med slike utfordringer. Dette er imidlertid flere enn ved oljenedturen i hele 2015 og 2016 samt første halvår av 2017. Det er et helt tilsvarende bilde for maskin- og anleggskapasitet som begrensende faktor. Det er en kraftig økning i andelen som oppgir etterspørsel og konkurranse som begrensende faktor fra bunnen for ett år siden. På dette området var situasjonen i årets 2. kvartal imidlertid helt på linje med årene 2011 og fram til oljenedturen i 2015. Kapasitetsutnyttelsen i industrien oppgis å ha falt fra 77 til 76 prosent, som er litt lavere enn i alle kvartalene under oljenedturen.

Igangsetting

Igangsetting av både boliger og næringsbygg (målt i areal) falt fra mai til juni. Igangsettingen av boligbygg var i juni vel 3 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor, mens igangsettingen for øvrige bygg med det lå på nøyaktig det samme nivået som gjennomsnittet i fjor. Til tross for nedgang peker dette mot at utviklingen i byggenæringen kan bli bedre enn fryktet. Disse tallene kan imidlertid, som tidligere påpekt, overvurdere utviklingen i nedgangstider ettersom SSB teller tillatelser og ikke faktiske igangsettelser. Ikke alle tillatelser blir benyttet og de kan også komme til å bli benyttet med et betydelig tidsetterslep.

Skatteinngang

Den samlede skatteinngangen i første halvår var 9,3 prosent lavere enn i samme periode i fjor. Den største nedgangen gjaldt utvinning av petroleum. For kommuneforvaltningen var nedgangen 2,6 prosent.