Lavere 12-månedersvekst i konsumprisindeksen (KPI)

Den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), økte på 12-månedersbasis fra 6,7 prosent i mai til 7,0 prosent i juni. Dette er den høyeste veksten i KPI-JAE som er målt i løpet av de 20 årene SSB har beregnet tall for. Sesongjusterte tall viser at økningen i prisnivået fra mai til juni tilsvarte en årlig rate på 7,0 prosent etter hele 9,1 prosent i mai.  

Økningen i den underliggende inflasjonen i juni kommer av økt prisstigningstakt for norsk- og utenlandskproduserte varer samt husleie, mens prisveksten for øvrige tjenester gikk litt ned. Prisstigningstakten for tjenester med arbeidskraft som dominerende kostnadsfaktor gikk ned 0,3 prosentpoeng til 3,2 prosent, noe som indikerer at økt norsk lønnsvekst fortsatt ikke er noen viktig faktor bak den høye prisstigningen. Prisveksten for norskproduserte varer var hele 11,3 prosent, mens den var 7,3 prosent for importerte varer. Denne forskjellen henger blant annet sammen med at jordbruksvarer utgjør en mye større andel av norskproduserte varer enn av importerte varer. Importerte jordbruksvarer steg på 12-månedersbasis med hele 17,3 prosent, mens de norskproduserte «bare» økte med 13,9 prosent. 

Av enkeltvaregrupper var det to ferierelaterte produkter som utmerket seg i hver sin retning. Prisstigningstakten for pakketurer økte med hele 8,6 prosentpoeng til 21,6 prosent. Prisveksten for overnattingstjenester falt derimot med nesten 10 prosent, og var -6,7 prosent lavere enn i juni i fjor.  Det siste har sammenheng med at prisene på overnattingstjenester var spesielt høye i juni i fjor. Etter juni falt prisene på overnattingstjenester nesten kontinuerlig gjennom resten av fjoråret. Prisene økte litt fra mai til juni i år, men vesentlig mindre enn i fjor. At prisen på pakketurer steg så voldsomt i juni har nok både sammenheng med den svake krona og markedsmessige forhold – det var mange som ønsket å feriere i utlandet etter pandemien.

Matvarer var den enkeltvaregruppen som ga det største bidraget til KPI-veksten. 12-månedersprisvekten for mat var i juni 13,7 prosent, og i gjennomsnitt utgjør matvarer 10 prosent av husholdningenes budsjett (budsjettandel eller vekt). Beregnet og betalt husleie har størst vekt med 18 prosent, og med en prisvekst på 4 prosent var det også et betydelig prisvekstbidrag derfra. Sammen med prisveksten på elektrisitet m.m. (8,5 prosent) og transporttjenester (14,2 prosent) – bidro husleie og matvarer for nær halvparten av KPI-veksten på 6,4 prosent.

Energiprisen gikk litt ned i fra mai til juni, og mere ned enn mellom de samme månedene i fjor. Dette bidro til at 12-månedersvekten i den totale konsumprisindeksen (KPI) falt fra 6,7 prosent i mai til 6,4 prosent i juni. Prisstigningstoppen i oktober i fjor til sammenlikning på 7,5 prosent.

Store forskjeller i utvikling og nivå i kraftprisene

Elektrisitetsprisene i KPI, som inkluderer nettleie, avgifter og strømstøtte falt 2,0 prosent fra mai til juni, men 12-månedersraten er fremdeles så høy som nesten 9 prosent. Endringene i nettleien er svært beskjedne, sammenliknet med endringene i spotprisene på kraft. Spotprisene på Sørlandet gikk opp med 20 prosent fra mai til juni, men den gikk ned med 7 prosent i resten av Sør-Norge og ned med 26 prosent i Midt-Norge. I Nord-Norge gikk spotprisen bare marginalt ned. Sammenliknet med juni i fjor, er spotprisene halvert i Sør-Norge, doblet i Midt-Norge og økt med 150 prosent i Nord-Norge. Likevel er spotprisene fremdeles tre-fire ganger så høy i Sør-Norge som i Midt- og Nord-Norge.

Gjennomsnittlig spotpris i Sør-Norge var i årets første halvår 34 prosent lavere enn i første halvår i fjor. I Midt- og Nord-Norge var den derimot rundt 125 prosent høyere. Dette har bidratt til at de geografiske forskjellene i prisene er betydelig redusert fra i fjor, men de er fremdeles svært store. I første halvår sett under ett var prisene i Sør-Norge om lag det dobbelte av i Midt-Norge og tre ganger så høye som i Nord-Norge.

Litt lavere byggekostnader

Byggekostnadene gikk ned med 0,3 prosent i juni etter et fall i materialkostnadene på 0,5 prosent. 12-månedersveksten kom i juni ned i 4,4 prosent, den laveste siden mars 2021. 12-månedersveksten i byggekostnadene nådde maksimum i november 2021, med 14,6 prosent, og har deretter stort sett falt. Dersom bygge kostnadsindeksen ikke endrer seg gjennom resten av året, vil indeksen som årsgjennomsnitt øke med 3,9 prosent. Ettersom materialprisene økte så voldsomt i 2021 og også ganske mye i 2022, kan en slett ikke utelukke at de vil komme til å falle i en del i tiden framover. Lønnskostnadene som innarbeides i statistikken hver tredje måned, vil imidlertid ganske sikkert komme til å øke. Årsgjennomsnittet for byggekostnadsindeksen vil dermed trolig komme til å øke noe mer enn 4,0 prosent i 2023.

Lav igangsetting av bygg

Igangsettingen av boligbygg økte klart i juni, etter en kraftig økning i mai. Denne veksten har kommet etter en ekstremt lav igangsetting tidligere i år, og juni-nivået var om lag som gjennomsnittet i første halvår og 25 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor. Tendensen i igangsettingene peker fremdeles ned, og det ligger an til at boliginvesteringene framover blir meget svak. Dette er som en skulle vente, og som har vært påpekt lenge, når rentene øker kraftig og realinntekten utvikler seg svakt. 

Igangsettingen av andre bygg (næringsbygg og hytter) gikk opp i juni, men det har vært en sterkt fallende tendens gjennom det siste året. Igangsettingen hittil i år har vært 18 prosent lavere enn gjennomsnittet for i fjor. Det er et negativt tegn for investeringsutviklingen i fastlandsnæringene framover.

Markert kronestyrking

Krona har styrket seg markert gjennom uka, og var fredag ettermiddag importveid 4,4 prosent sterkere enn uka før. Uendret kronekurs framover vil innebære en svekkelses i årsgjennomsnittet fra 2022 til 2023 på 6,9 prosent, og en styrking på 1,8 prosent fra 2023 til 2024. Dette vil i så fall innebære en krone som er henholdsvis 1,4 prosent sterkere i 2023 og 2,1 prosent sterkere i 2024 enn det de siste prognosene til Norges Bank var basert på. Ukens styrking av krona kan isolert sett anslås å senke KPI-veksten med i gjennomsnitt 0,6 prosentpoeng de neste 12 månedene.

De relativt høye inflasjonstallene mandag, samt økt oljepris, kan være de umiddelbare årsakene til den markerte styrkingen av krona, men gitt styrken til norsk økonomi fremstår krona fremdeles som merkelig svak. KPI-tallene har gjort markedene sikrere på at styringsrenta vil bli satt klart mer opp i løpet av sensommeren og høsten. Oljeprisen økte 4 dollar gjennom uka og var fredag 81 dollar per fat.

Styrkingen av krona har bidratt til at kroneverdien av fondet har falt 350 mrd. kroner i løpet av uka til 14.650 mrd. kroner. Det er likevel hele 2.250 mrd. kroner mer enn ved nyttår. Hvis den importveide kronekursen er representativ for sammensetningen av valutaområder fondet er investert i, har kronestyrkingen isolert sett bidra til å redusere fondet med 670 mrd. kroner – altså langt mer enn den faktiske reduksjonen. Verdien målt i utenlandsk valuta har dermed trolig økt, på grunn av positiv avkastning og/eller nye innskudd.