Aktivitetsøkning i mars

Fastlands-BNP økte med 0,5 prosent i mars, etter å ha vært tilnærmet uendret fra september til februar. Fra september til mars har BNP økt med 1,1 prosent regnet som årlig rate. Det er langt lavere enn trendveksten i økonomien og indikerer at konjunkturene har svekket seg. Årlig BNP-vekst for Fastlands-Norge fra rett før pandemien til nå (mars) har i gjennomsnitt vært1,5 prosent. Med en underliggende vekst i økonomien (trendvekst) på 1,75 prosent indikerer det at konjunktursituasjonen i mars i år var svakere enn i februar 2020.

Privat konsum økte med 1,5 prosent i mars og var med det 0,6 prosent høyere enn i september i fjor. Siden rett før pandemien har privat konsum som årsgjennomsnitt bare økt med 0,6 prosent. Offentlig konsum økte svakt i mars, og har da som årsgjennomsnitt økt med 1,5 prosent fra februar 2020.

Investeringene samlet økte klart i mars etter enda klarere nedgang i februar. Alle hovedgrupper investeringer har dette forløpet. Sammenliknet med nivået rett før pandemien lå investeringene i fastlands-næringene klart over, mens både investeringen i oljesektoren og i boliger lå på et lavere nivå. Offentlige investeringer var på samme nivå.

Eksporten utenom råolje og naturgass har økt markert i februar og mars, og har økt med 4,3 prosent i gjennomsnitt per år siden rett før pandemien.

Sysselsettingen økte klart i 1. kvartal i år. Målt i personer har den gjennomsnittlige økningen fra 4. kvartal 2019 vært 1,4 prosent per år. Målt i timeverk var økningen 0,4 prosentpoeng lavere.

Konsumprisindeksen (KPI) – underliggende økt prisvekst

Den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), økte på 12-månedersbasis fra 6,2 prosent i mars til 6,3 prosent i april. Sesongjusterte tall viser at økningen i prisnivået fra mars til april tilsvarte en årlig rate på 7,0 prosent.

Den underliggende inflasjonsøkningen i april kan føres tilbake til økt prisstigningstakt for varer, både importerte og norskproduserte. Prisstigningstakten for tjenester har derimot gått litt ned.

Veksten i den totale konsumprisindeksen (KPI) gikk marginalt ned fra 6,5 prosent i mars, til 6,4 prosent i april. Det er 1,1 prosentpoeng lavere enn toppen i oktober i fjor. Når KPI-veksten går ned mens veksten i KPI-JAE går opp har det sammenheng med et fall i 12-månedersveksten for elektrisitet, selv om prisene økte litt fra mars til april (men de økte altså mer fra mars til april i fjor).

Økningen i elektrisitetsprisene fra mars til april, kom til tross for at spotprisene gikk ned i alle deler av landet unntatt i Midt-Norge. I Midt-Norge var prisene for lave til å nyte godt av strømstøtte. Dermed teller prisøkningen der mye mer enn nedgangen i sør – hvor prisene er så høye at det var strømstøtte i begge måneder. Prisene med kontrakter av type «variabelpris» endres med en tidsforsinkelse fra spotprisene, noe som sammen med fastpriskontrakter gjør det vanskelig å sammenlikne elektrisitetsprisendringene i KPI med endringene i spotprisene fra måned til måned. Strømstøtten senket KPI-veksten med 0,9 prosentpoeng, like mye som i mars.

Det er store forskjeller i prisstigningstakten for ulike grupper varer og tjenester. 12-månedersveksten for «Matvarer» økte i april med 2 prosentpoeng fra mars, til 10,8 prosent. Likevel er 12-månedersveksten rundt 2 prosentpoeng lavere enn i oktober og november i fjor. Når KPI deles inn i 39 grupper varer og tjenester ligger «Boligtekstiler» på prisstigningstoppen med en 12-månedersvekt på hele 22,1 prosent. Også «Feriereiser, pakketurer» ligger svært høyt med 13,0 prosent. Gruppen «Klær» ligger derimot svært lavt i prisstigningstakt med bare 1,8 prosent, men helt på bunn ligger «Sosiale omsorgstjenester» med -7,9 prosent.

Økte byggekostnader – lavere 12-månedersvekst

Materialprisene økte med 1,3 prosent fra mars til april, noe som bidro til at byggekostnadene i alt økte med 0,6 prosent. Økningen var mindre enn i tilsvarende periode i fjor.  April-indeksen lå 5,2 prosent over april i fjor, ned fra 6,0 prosent i mars.

Lett forvirring om utviklingen i ledige stillinger

Antall ledige stilinger eller mangel på arbeidskraft er i april fremdeles høyt, men analyser fra SSB og NAV peker i ulik retning for om denne utfordringen har økt eller blitt mindre i den senere tid.

Utfordringer med å skaffe tilstrekkelig med arbeidskraft er en viktig brikke i vurderingen av situasjonen og utviklingen i norske konjunkturer. Det har i løpet av uka kommet tre statistikker/undersøkelser som sier noen om antall ledige stillinger – og resultatene spriker en del, men det er også noen elementer som er svært klare. En fellesnevner er at det er en større mangel på arbeidskraft enn normalt. Forskjellen er i hvilken grad mangelen på arbeidskraft er i ferd med å reduseres, eller øke, mangelen er uansett stor. SSBs tall viser at mangelen er den klart største på minst 13 år. NAVs tall viser derimot nedgang og at mangelen er klart lavere enn på samme tid i fjor og også lavere enn våren 2019, altså før pandemien.

SSB publiserer tall for beholdningen av ledige stillinger, og i 1. kvartal i år (i praksis rundt 14. februar) – var det 12 prosent flere ledige stillinger enn i kvartalet før og 30 prosent flere enn på samme tid i fjor. Sammenliknet med 1. kvartal 2019 var det en økning på hele 80 prosent.

NAV har en bedriftsundersøkelse som foregår i første halvår hvert år og som ser ut til å være sammenliknbar med SSBs. De estimerer mangelen på arbeidskraft og i motsetning til SSBs, var det her et fall på hele 25 prosent fra året før og en nedgang på 11 prosent fra 2019. Målt med antall bedrifter med alvorlige rekrutteringsproblemer var nedgangen imidlertid bare 4 prosent fra i fjor, mens det var en økning på 29 prosent fra 2019.

NAV har også en løpende månedsundersøkelse som teller tilgangen på ledige stillinger. Ettersom ikke-besatte-tidligere-utlyste stillinger ikke er med, sier den ikke all verden om mangelen på arbeidskraft, men kan sies å være en tidlig indikator for endring i denne mangelen. Denne statistikken er foreløpig dessverre ikke publisert sesongjustert. Ifølge de ujusterte tallene for april i år var det nesten en halvering av tilgangen på ledige stillinger sammenliknet med januar-tallet, men her er det åpenbart betydelige sesongvariasjoner. April-tallene var imidlertid også 28 prosent lavere enn april i fjor.       

Revidert Nasjonalbudsjett med store påplussinger - ikke uten grunn

I RNB ble det som ventet foreslått betydelige tilleggsbevilgninger og en økning i oljepengebruken på 56 mrd. kroner. Dette dreier seg i stor grad om feilvurderinger av pris- og lønnsutviklingen i Nasjonalbudsjettet for 2023 (NB23). Den foreslåtte økningen i oljepengebruken fra 2022 til 2023) tilsvarer 0,4 prosentpoeng av fastlands-BNP. Ifølge modellberegninger vil budsjettopplegget for 2023 løfte BNP-fastlands-Norge med 0,3-0,4 prosent sammenliknet med en nøytral innretning av budsjettet, mens virkningen var nær nøytral i budsjettet som ble vedtatt i fjor høst. Effektene på økonomien av den økte oljepengebruken dempes av at priser og lønninger trolig stiger langt mer enn tidligere lagt til grunn og at en del av pengene mer eller mindre direkte går til utlandet. 

RNBs prognose for veksten i fastlands-BNP i 2023 er 1,0 prosent – opp fra 0,9 prosent i Nasjonalbudsjettet for 2023. Uten ekspansiviteten i dette budsjettforslaget ville fastlands-BNP dermed formodentlig bli 0,2-0,3 prosentpoeng lavere enn anslått i fjor høst. De underliggende konjunkturene i norsk økonomi må dermed kunne sies å bli bedømt svakere nå enn i NB23.

Momenter i vurdering av oljepengebruken

Økningen i oljepengebruken i 2023 innebærer at det strukturelle budsjettunderskuddet anslås å tilsvare 3 prosent av fondet ved inngangen av året. Det er gode grunner til å ha en betydelig sikkerhetsmargin til 3-prosentbanen i normale tider. Normale tider er imidlertid ikke en dekkende karakterisering av situasjonen nå. Oljefondet har også økt mye i verdi etter nyttår slik at den foreslåtte oljepengebruken «bare» utgjør 2,5 prosent av fondsverdien i slutten av uke 19.

Mange har vært opptatt av at økt oljepengebruk vil øke prisveksten og renta. Det er ganske sikkert riktig, men neppe veldig mye sammenliknet med det som var intensjonene i det vedtatte budsjettet i høst. Det finnes også andre målsettinger i den økonomiske politikken enn å minimere prisvekst og rente….

Nedbygging av oljevirksomheten, aldringen av befolkningen, økt satsning på forsvar og beredskap og ikke minst klimatilpasning og bekjempelse av global oppvarming og naturødeleggelser er alle forhold som vil bidra til et betydelig press på offentlige finanser på lang sikt. Lav oljepengebruk nå er derfor isolert sett ønskelig.

Enkelte av postene for den økte offentlige pengebruken nå er av forbigående karakter. Det gjelder spesielt kostnader knyttet til bosetting og integrering av ukrainske flyktninger og direkte støtte til Ukraina - selv støtte til gjenoppbygging av landet vil ta slutt en gang. Den underliggende pengebruken kan dermed betraktes som lavere enn dagens strukturelle budsjettunderskudd. Tallfestingen av det strukturelle budsjettunderskuddet (som omtales som oljepengebruk) innebærer også betydelig usikkerhet, og det har vært en tendens til at underskuddet revideres ned over tid så lenge det ikke gjøres store nye bevilgninger.

Prognosene for 2023

FINs nye prognoser avviker ikke veldig mye fra de andre prognosemakerne, og virker realistiske på de fleste områder. Anslaget for lønnsveksten er 5¼ prosent, mens prisveksten (KPI) anslås til 5,4 prosent. Det ser dermed ikke ut til å bli den reallønnsveksten man så for seg i lønnsoppgjøret, noe som bidrar til en svak utvikling i privat konsum. Dette motvirkes i noen grad av utsikter til et svært godt trygdeoppgjør og forslag om skattelette for pensjonister med lave ytelser.

Bortsett fra en markert nedgang i boliginvesteringene ventes en moderat investeringsøkning i hovedsektorene, mest i olje og minst i fastlandsbedriftene (som økte kraftig i fjor). Eksporten fra fastlandsøkonomien antas å øke markert. 

Finansdepartementet venter at med en BNP-veksten på 1,0 prosent i år, vil sysselsettingen øke 0,8 prosent. RNB fremstår kanskje som litt optimistiske med at den registrerte arbeidsledigheten som årsgjennomsnitt i år bare kommer opp i 1,8 prosent, altså på samme nivå som i april. Men det er bare 0,1 prosentpoeng lavere enn Norges Banks siste publiserte anslag.

Den kommunale deflatoren antas å øke med 5,2 prosent i år (utenom vekst i pensjonskostnader ut over lønnsvekst), mens anslaget i NB23 var 3,7 prosent. Jeg tror anslaget er litt for lavt, men det er store bevegelser i mange viktige kostnadskomponenter, så usikkerheten er stor. Veksten i fjor (inkludert pensjonskostnadene) endte opp på 6,7 prosent. Dette er 1,4 prosentpoeng mer enn anslaget i NB23 og 3,0 prosentpoeng høyere enn anslaget i RNB22. Størrelsene er imidlertid ikke direkte sammenliknbare siden økning i pensjonskostnadene utover lønnsvekst nå er innarbeidet i deflatoren – noe som nok har bidratt til å trekke deflatoren opp med noen tiendeler.  

Hva brukes pengene til?

Økningen i oljepengebruken har først og fremst sammenheng med tre forhold: 20 mrd. kroner er direkte knyttet til Russlands angrep på Ukraina og håndteringen av flyktninger derfra. 15 mrd. kroner går med til å kompensere for at kostnadsveksten i år ser ut til å bli langt høyere enn lagt til grunn ved behandlingen av statsbudsjettet for i år. Inkludert i dette er kompensasjon til kommunesektoren etter at en anslått merskattevekst er trukket fra. 22 mrd. kroner er reduserte strøminntekter (og strømstøtte-utgifter) som følge av at strømprisene ser ut til å bli mye lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet. I tillegg kommer blant annet 2,5 mrd. kroner til helseforetakene og 600 millioner kroner ut over kompensasjon for årets prisvekst til kommunesektoren.

Kommuneproposisjonen for 2024

Regjeringen signaliserer en realvekst i frie inntekter i 2024 på mellom 5,6-5,9 mrd. kroner. Dette er litt mer enn anslått utgiftsøkning knyttet til den demografiske utviklingen på 3,9 mrd. kroner og vekst i pensjonskostnader ut over lønnsveksten på 1,2 mrd. kroner. Det påpekes at de to sistnevnte størrelsene er svært usikre og at endringer i forutsetningene her vil kunne innebære at høstens budsjettforslag vil avvike fra det signaliserte intervallet.

I vurderingen av rausheten i den signaliserte veksten i 2024 og tilleggsbevilgningene i 2023, må en ta med i betraktning at det ikke er gitt noen kompensasjon for at prisnivået inn i 2023 var langt høyere enn lagt til grunn i NB23 og RNB22. Konsekvensen er at det nå ligger an til at realverdien av frie inntekter i 2023 vil bli klart lavere enn alle årene 2019-2022 og at 2024-nivået bare vil bli marginalt høyere enn 2019 og 2020, og klart lavere enn 2021-2022. Den faktiske realveksten i frie inntekter har heller ikke holdt tritt med veksten i kostnadsøkningen fra den demografiske etter 2016. Når dette er sagt, må det også nevnes at nesten 10 år med høyere skatteinntekter enn lagt til grunn har bidratt til at kommuneøkonomien i makro ved inngangen til 2023 var god, med blant annet betydelige disposisjonsfond for sektoren samlet.     

Svingende oljepris, krone og oljefond

Oljeprisen har svingt en del denne uka, men endte fredag opp på om lag samme nivå som uka før. Målt i dollar var prisen 24 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor. Målt i norske kroner var prisen 15 prosent lavere. Krona var fredag ettermiddag marginalt sterkere enn uka før, etter å ha vært en del sterkere tidligere i uka.

Kroneverdien av fondet kom i løpet av uka litt ned fra sist ukes rekordnivå og var lørdag morgen 14.750 mrd. kroner – 2350 mrd. kroner større enn ved årsskiftet. Denne verdiøkningen hever 3-prosentbanen med 70 mrd. kroner.