Utsikter til klart fall i industriinvesteringene i 2024

SSBs investeringsundersøkelse bekrefter at industriinvesteringene vil øke markert fra 2022 til 2023, mens utsiktene for 2024 er svekket. Undersøkelsen peker mot en markert nedgang i 2024.

Investeringene i kraftforsyning kommer til å øke litt i år. Så langt tyder anslagene på en nokså tydelig økning til 2024, men klart mindre enn ved forrige undersøkelse.      

Utsikter til høyere oljeinvesteringer

SSBs investeringsundersøkelse indikerer at oljeinvesteringene, målt i volum, vil øke markert i 2023 og nokså moderat i 2024. I undersøkelsen spørres det om anslag i løpende priser og prisveksten for denne type investeringer er for tiden meget høy.  

Marginal økning i igangsetting av boliger, trenden peker ned

Igangsettingen av boliger målt i kvadratmeter økte litt i oktober, men er likevel 31 prosent lavere enn gjennomsnittet i 2022, som igjen var litt lavere enn gjennomsnittet i de foregående fem årene. Tendensen gjennom året peker fremdeles ned. Dette peker i retning av svært lave boliginvesteringer både i 2023 og i 2024.  

Fortsatt fall i igangsetting av næringsbygg

Igangsetting av bygg utenom boliger har gått markert ned gjennom årets 10 første måneder, og fallet i oktober var 5 prosent. Nivået var da hele 35 prosent lavere enn gjennomsnittet for 2022. 

Byggekostnadsindeksen økte markert i oktober

Materialkostnadene økte med 1,1 prosent i oktober og bidro med det til at de samlede byggekostnadene økte med 0,8 prosent. På bakgrunn av sterk vekst tidligere er dette litt uventet. Sammen med renteøkningene er dette dårlig nytt for investeringer i bygninger.

Uendrete byggekostnader ut året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 4,4 prosent. Lønnskostnadene innarbeides hver tredje måned og vil ganske sikkert bidra til ytterligere vekst i november. Årsgjennomsnitt i 2023 vil trolig bli 4,5 eller 4,6 prosent høyere enn i 2022, og dermed tross alt langt lavere enn i 2021 og 2022, hvor de økte med 8,7 prosent i begge år.

Befolkningen vokser klart        

Befolkningsveksten tok seg opp gjennom 3. kvartal, og folketallet var i slutten av september 1,1 prosent høyere enn ett år tidligere. Sammenliknet med 3. kvartal i fjor, var det litt flere fødte og klart færre døde, så fødselsoverskuddet økte klart. Fødselsoverskuddet i årets tre første kvartaler var 1800 flere sammenlignet med samme periode i fjor, noe som trekker befolkningsveksten opp med 0,03 prosentpoeng.

Nettoinnvandringen økte klart fra 2. kvartal, men var litt lavere enn i 3. kvartal i fjor. I årets tre første kvartaler var nettoinnvandringen 36.600 personer, men det er 7.100 færre enn i samme tidsrom i fjor. Nettoinnvandringen stod for 80 prosent av befolkningsøkningen gjennom 3. kvartal i år.

Investeringene vil trekke aktiviteten i norsk økonomi ned i 2024

SSBs investeringsundersøkelse tyder samlet sett på svært beskjedne vekstimpulser neste år fra de viktige sektorene olje, industri og kraftforsyning. Til sammen har disse tre næringene stått for 26 prosent av de samlede investeringer de fem siste årene. Boliginvesteringene, som i samme periode har stått for 22 prosent av investeringene, ligger an til å gå klart ned fra 2023 til 2024. I nasjonalbudsjettet øker offentlige investeringer marginalt i år og faller tilsvarende neste år. I de fem siste årene har også de utgjort 22 prosent av de samlede investeringene. De lave igangsettingstallene utenom boliger peker i retning av at det heller ikke utenom de nevnte næringer er grunn til å tro på noe futt i investeringene samlet sett.

Lavere forventninger til lønns- og prisvekst

Norges Banks forventingsundersøkelse viser at forventningene til lønns- og prisvekst både i år og framover er redusert for alle grupper.

Partene i arbeidslivet venter en årslønnsvekst neste år på 4,5 prosent, mot 5,1 prosent for i år. Næringslivslederne venter at lønnsveksten neste år i egen bedrift blir 4,2 prosent, mot 4,6 prosent i år. Det er flere som venter svakere lønnsomhet enn høyere neste år, men denne pessimismen er litt redusert fra forrige undersøkelse.

Økonomiekspertene venter en prisvekst om 12 måneder på 3,9 prosent. Partene i arbeidslivet ligger høyere med 4,3 prosent, mens næringslivslederne ligger på topp med 4,7 prosent. Gjennomsnittsforventningen i husholdningene er 3,3 prosent.

I den grad denne undersøkelsen tillegges vekt av Norges Bank, trekker det klart i retning av mindre behov for en ny renteøkning. De argumenterer for at slike forventninger er viktige. Men mot dette har vi kroneutviklingen, som er faktor som med sikkerhet påvirker prisutviklingen.

Uendret oljepris og sterkere krone

Oljeprisen har svingt 3 dollar rundt prisen fra forrige fredag, men kom fredag kveld tilbake til nivået for en uke siden, 81 dollar per fat. Krona har styrket seg med knappe 1 prosent i løpet av uka, men var fredag likevel 10 prosent svakere enn gjennomsnittskursen i 2022.

Fondet, handlingsregelen og oljepengebruk

Verdien av oljefondet var tidlig fredag på nytt innom rekordnivåer oppunder 15.800 mrd. kroner, men endte fredag kveld om lag som i forrige uke på 15.670 mrd. kroner. Det er 370 mrd. kroner mer enn anslaget i nasjonalbudsjettet for utgangen av året. Denne økningen hever 3-prosentbanen for oljepengebruk med 11 mrd. kroner. Dersom krona styrket seg til gjennomsnittsnivået i 2022 ville 3-prosentbanen falt med nærmere 50 mrd. kroner. Store svingninger i verdien av oljefondet på kort tid illustrer at dagens utforming av handlingsregelen er til liten hjelp i den årlige utformingen av budsjettpolitikken.