14 måneder uten underliggende BNP-vekst

Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at Fastlands-BNP falt med 0,2 prosent fra oktober til november, etter to måneder med grei vekst. Utviklingen i fastlands-BNP uten kraftproduksjon og tradisjonelt fiske – aktiviteter som i liten grad kan sies å ha med konjunkturutviklingen å gjøre – betrakter jeg som en indikator for den underliggende utviklingen. Denne indikatoren økte med 0,1 prosentpoeng i november, men har i den senere tid stort sett ellers hatt en svakere utvikling enn BNP Fastlands-Norge. Fiskekrafts-korrigert fastlands-BNP var således 0,1 prosent lavere i november 2023 enn i september 2022. Etter bunnpunktene under pandemien var det fram til september 2022 gjennomgående svært god vekst i fastlands-BNP – målt på alle måter. Det er nærliggende å si at denne gjeninnhentingen etter pandemien stoppet momentant opp da.

Samme BNP-nivå i desember som i november vil gi en vekst i årsgjennomsnittet for BNP Fastlands-Norge på 1,0 prosent. Denne veksten skyldes nærmest utelukkende økningen gjennom de tre første kvartalene av 2022, noe som illustrerer svakheten med å fortelle historien om den økonomiske utviklingen basert på gjennomsnittstall for år. Den gjennomsnittlige årlige BNP-veksten fra februar 2020 til november 2023 har vært 1,3 prosent – og er dermed klart lavere enn en anslått trendvekst på 1,75 prosent. Basert på BNP-tall fremstår konjunkturene mot slutten av fjoråret dermed som klart svakere enn rett før pandemien. Som påpekt mange ganger tidligere er imidlertid situasjonen en annen målt med ulike indikatorer i arbeidsmarkedet.

Det er store svingninger i etterspørselsutviklingen fra måned til måned. Gjennom 2023s elleve første måneder har privat konsum og boliginvesteringene falt klart. Investeringene i fastlandsbedrifter og i offentlig forvaltning har også gått ned. Konsumet i offentlig forvaltning har steget om lag i takt med den tidligere nevnte underliggende veksten i økonomien, mens oljeinvesteringene og tradisjonell vareeksport har økt klart mer. Veksten i årsgjennomsnitt ligger an til å følge det samme mønsteret, bortsett fra at bedriftsinvesteringene i Fastlands-Norge kommer til å øke en del og at fallet i privat konsum blir moderat.

Kraftig fall i igangsetting av boliger

Igangsettingen av boliger målt i kvadratmeter falt 40 prosent i desember. I hele 2023 ble det satt i gang 28 prosent færre kvadratmeter enn året før. Igangsettingen begynte for alvor å falle sommeren 2022. Nivået (sesongjustert!) i desember er det laveste så langt på 2000-tallet.

Utflating av i igangsetting av næringsbygg

Igangsetting av bygg utenom boliger falt markert mot slutten av 2022 og i begynnelsen av 2023. Deretter har igangsettingen vært ganske stabil, men med en svak negativ trend. Det var ingen endring fra november til desember. Årsgjennomsnittet for 2023 ble 26 prosent lavere enn i 2022. Dette peker i retning av en svak utvikling i investeringene i bygninger, også utenom boliger, i tiden framover.

Konjunkturbarometeret – svakt negative utsikter for industrien

Ifølge det siste konjunkturbarometeret til SSB er norske industriledere samlet sett svakt pessimistiske i vurderingen av utsiktene for 1. kvartal 2024, og litt mer pessimistiske enn i forrige kvartal. Det er «etterspørsel og konkurranseevne» som er den klart viktigste begrensende faktoren, og den begrenser en større andel bedrifter enn i 2019. Det er en svak nedgang av de som begrenses av tilgangen på arbeidskraft, men andelen er ikke langt fra uendret sammenlignet med de siste to år med rundt 10 prosent. Dette er likevel en større andel enn i noe kvartal etter finanskrisen og før pandemien.

Kapasitetsutnyttelsen i industrien har falt jevnt de syv siste kvartaler til 77,9 prosent i 4. kvartal 2023. Det er 2,1 prosentpoeng under gjennomsnittet for årene etter 1990 og litt lavere enn i de to siste årene før pandemien.

Svakere krone, større fond og uendret oljepris

Oljeprisen har nesten ikke endret seg i løpet av uka. Fredag kveld var prisen 78 dollar per fat. Importveid var krona fredag ettermiddag 1 prosent svakere enn i slutten av forrige uke, men nær 1 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor. Oljefondet var fredag kveld 200 mrd. kroner større enn sist fredag med 16.050 mrd. kroner.