Uke 51-52: Lav, men økende arbeidsledighet

Arbeidsledigheten fortsetter å øke med museskritt

Arbeidsledigheten registrert hos NAV fortsetter å stige sakte, men sikkert. Antall helt ledige økte med 400 personer i desember og det var 8.700 personer flere enn i juli i fjor. Ledigheten har (med en desimal) utgjort 1,9 prosent av arbeidsstyrken i de fem siste månedene, mens den var nede i 1,6 prosent i juli i fjor. Årsgjennomsnittet blir med 1,8 prosent det samme som i fjor.

Andelen helt ledige i desember var 0,2 prosentpoeng lavere enn rett før pandemien. Ledigheten er fremdeles lav i et historisk perspektiv - gjennomsnittet for perioden etter finanskrisen og før pandemien var 2,6 prosent.

Bruttoledigheten, som inkluderer arbeidsledige på tiltak, økte med 600 personer i desember. Bruttoledigheten var på sitt laveste i november i 2022 og var i desember 2023 11.000 høyere. Ledighetsraten økte med 0,1 prosentpoeng til 2,4 prosent som også er klart lavere enn det man har sett i perioden mellom finanskrisen og pandemien. Antall delvis ledige har endret seg marginalt de siste månedene og utgjør 0,7 prosent av arbeidsstyrken.

Andelen helt arbeidsledige ligger klart over landsgjennomsnittet i Oslo, Vestfold og Telemark samt Viken. Agder ligger også så vidt over landsgjennomsnittet, mens øvrige ligger noe under. Laveste andel helt ledige har Nordland med 1,4 prosent, 1,0 poengpoeng lavere enn Oslo hvor ledigheten er høyest. 

Tilgangen på ledige stillinger var uendret fra november til desember, og var da 5 prosent lavere enn gjennomsnittet i andre halvår i fjor.

Utviklingen i AKU-ledigheten i tråd med NAV

SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) for november viser at de arbeidsledige (sesongjustert) utgjorde 3,7 prosent av arbeidsstyrken, det samme som i oktober, men noe høyere enn månedene før. AKU-ledigheten svinger normalt en del, så SSB legger størst vekt på trenden i tallene som nå oppgis til 3,7 prosent i november etter å ha ligget på 3,6 prosent i tre måneder etter en gradvis økning fra 3,1 prosent i april og mai i 2022. Arbeidsledigheten er nå klart høyere enn årsgjennomsnittet i 2022 som var 3,2 prosent. November-tallet er fremdeles lavere enn gjennomsnittsnivået i perioden fra 2006 og fram til februar 2020, som er 3,8 prosent.

Både sysselsettingen i personer og arbeidsstyrken økte i november, men antall timeverk gikk ned. Det har vært en tendens til færre antall utførte timeverk per sysselsatt etter juni i 2022 og antall utførte timeverk per sysselsatt var 1,6 prosent lavere i november sammenliknet med rett før pandemien. Denne utviklingen har trolig sammenheng med økt sykefravær og redusert omfang av overtid etter hvert som aktivitetsnivået er redusert.

AKU-tallene gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstallene som har med alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte har i tråd med vanlig sesongforløp falt litt etter august og fram til november. I de tre siste månedene har denne sysselsettingen vært lavere enn samme måned i 2022 og i november var det neste 5000 færre. Sammenliknet med tilsvarende måned rett før pandemien har det i de fire siste månedene vært rundt 8.000 færre ikke-bosatte sysselsatte. Denne nedgangen tilsvarer nær 0,3 prosent av arbeidsstyrken og har dermed isolert sett trukket arbeidsledigheten tilsvarende ned. Dersom trendutviklingen i ikke-bosatte sysselsatte fra før pandemien hadde fortsatt, ville det isolert sett vært om lag 34.000 flere arbeidsledige i november, noe som tilsvarer 1,1 prosent av arbeidsstyrken.    

Gjeldsveksten faller for husholdningene og fastlandsbedriftene

Gjeldsveksten på 12-månedersbasis for husholdningene falt med 0,2 prosentpoeng fra oktober til 3,3 prosent i november. Dette er den laveste vekstraten som er målt siden 1995. Sesongjusterte tall viser at gjeldsveksten de to siste månedene regnet om til årlig rate har vært enda lavere – med 2,5 prosent. Husholdningenes gjeldsvekst har falt gjennom de siste to årene, og grovt sett helt siden slutten av 2018, og den er nå langt lavere enn lønns- og prisveksten. Samtidig har befolkningen økt med vel 1 prosent det siste året. Gjeldsbelastningen (gjeld i forhold til inntekt) synker, mens renteøkningen bidrar til at rentebelastningen (renteutgifter i forhold til inntekt) stiger.

I bedriftene er gjeldsveksten kommet enda lenger ned, med 3,0 prosent i november. Sesongjusterte tall viser en enda lavere gjeldsvekst fra oktober til november. For dem representerer dette en fortsettelse av en klar tendens til lavere gjeldsvekst etter en topp i februar i år hvor gjelda vokste med 8,2 prosent.

Kommunesektoren er kjerringa mot strømmen, med en gjeldsvekst som økte med 1,3 prosentpoeng fra oktober til 7,8 prosent i november. Det har vært en klar tendens til økt gjeldsvekst i kommunesektoren fra sommeren i fjor.

Den økte gjeldsveksten i kommunesektoren oppveier fallet for husholdninger og bedriftene, slik at publikums samlede gjeldsvekst var uendret fra oktober med 3,7 prosent. Men også den samlede gjeldsveksten har falt gjennom 2023 fra en topp i desember 2022 på 5,5 prosent.   

Økt igangsetting av boliger, men langt lavere nivå enn i fjor

Igangsettingen av boliger målt i kvadratmeter økte 14 prosent i november, men er likevel 21 prosent lavere enn gjennomsnittet i 2022, og 12 prosent lavere enn i november i fjor. Uendret igangsetting fra november til desember vi gi et fall i årsgjennomsnittet på 22 prosent.

Igangsettingen begynte for alvor å falle fra sommeren i fjor og nådde en bunn i april i år. Etter det er det rimelig å si at tendensen i igangsettingen har stabilisert seg på et relativt lavt nivå. Den siste renteøkningen vil bidra til at det vil ta en god stund før en kan vente noe markert oppsving i igangsetting og boliginvesteringer.

Fortsatt fall i igangsetting av næringsbygg

Igangsetting av bygg utenom boliger økte marginalt i november, men var likevel 33 prosent lavere enn i samme måned i fjor og tilsvarende lavere enn gjennomsnittet i fjor. Igangsettingen har stort sett gått ned gjennom det siste året og uendret igangsetting i desember vil gi et fall i årsgjennomsnittet på 24 prosent. Dette peker i retning av en svak utvikling i investeringene i bygninger også utenom boliger i tiden framover.

Varekonsumet har økt - men årsgjennomsnittet vil falle klart  

Etter et halvt år med stort sett moderat nedgang, økte varekonsumindeksen (VKI) med 2,2 prosent i oktober og 1,2 prosent i november. Mye av økningen skyldes høyt strømforbruk som åpenbart har sammenheng med unormalt kalde måneder, og denne delen av forbruket økte med 30 prosent (sesongjustert!) fra september til november.

Kjøp av mat- og drikkevarer samt tobakk har nesten ikke endret seg siste halvannet år og gikk i november ned med 0,1 prosent. Bilkjøpene har derimot svingt mye. og sammen med kjøp av bensin og olje har de økt noe i de tre siste månedene. Som årsgjennomsnitt ligger de imidlertid an til å falle med nærmere 20 prosent.   

Kjøpene av andre varer har stort sett gått ned siden våren 2021, men økte relativt klart i november. Uendret konsum av andre varer i desember (sesongjustert!) vil likevel gi et fall i årsgjennomsnittet på vel 3 prosent i 2023.

Uendret konsum fra november til desember vil føre til et fall i årsgjennomsnittet for varekonsumet på 5,5 prosent. Elektrisitet og brensel vil trekke klart opp, mens de øvrige hovedkategorier vil falle. Det klart største fallet er for bilkjøp inkludert bensin og diesel. Varekonsumet var 3,7 prosent høyere enn rett før pandemien. Det tilsvarer en årlig vekst på 1,0 prosent som er klart lavere enn trendveksten i fastlandsøkonomien og dermed kan betraktes som en beskjeden økning.

Varehandelsindeksen (VHI) uten motorvogner, som er den indikatoren mange analytikere legger størst vekt på, økte 0,4 prosent i november. Denne delen av varehandelen (som ikke begrenser seg til husholdningene) var da litt lavere enn rett før pandemien.

Økte laksepriser

Gjennomsnittlig eksportpris på fersk laks i 2023s første 51 uker var 95 kroner og med det 18 prosent høyere enn tilsvarende i 2022. For frossen laks økte prisen med 13 prosent.

BNP og personlig konsum i Norge på Europa-toppen

Norge lå i 2022 på en sterk 3. plass i kjøpekraftkorrigert BNP per innbygger i Europa og 112 prosent over EU-gjennomsnittet. Sveits på 4. plass lå 25 prosent bak, mens Danmark på 5. lå 36 prosent lavere enn Norge. Kjøpekraftkorrigeringen tar hensyn til at prisnivået er forskjellig mellom land. Dette brukes som et makromål på inntekt i det enkelte land, men det har en rekke svakheter.

De to landene foran Norge på lista, Luxembourg og Irland, illustrerer to ulike svakheter. For Luxembourg som ligger øverst, 21 prosent over Norge, er svakheten at mange av dem som har bidratt til verdiskapingen ikke bor der og dermed ikke er med i nevneren. Irland på sin side har med gunstige skatteregler tiltrukket seg mange svært lønnsomme multinasjonale selskaper. Det blåser opp BNP, men har liten innvirkning på velferdsnivået i landet fordi mye av disse inntektene føres ut av landet.

Norges plasseringer er også diskutabel. BNP trekkes opp av oljeutvinningen, men en del av det som regnskapsmessig defineres som verdiskaping er jo i realiteten en transformasjon av formue i bakken til penger i oljefondet (grunnrenta/petroleumsrente). Dersom petroleumsrenta fra petroleumsvirksomheten tas ut (dvs. at det fra petroleumsvirksomheten bare er arbeidskraftkostnadene og en normal avkastning av realkapitalen som bidrar til BNP), reduseres kjøpekraftkorrigert BNP med 15 prosent i 2021 (ifølge tall i siste TBU-NOU). I 2022 var olje- og gassprisene spesielt høye og bidro til å trekke samlet BNP i Norge kraftig opp. En justering for petroleumsrenta i 2022 vil dermed trekke norsk BNP mer ned enn i 2021. Trolig vil en slik korrigering for 2022 bringe oss ett hakk ned på lista, etter Sveits, men foran Danmark.

Regnet som inntekt for landet mangler imidlertid BNP en viktig komponent som ville trekke norsk økonomi opp, nemlig netto avkastning av gjeld og fordringer. Oljefondet trekker disse inntektene kraftig opp.

En mer treffsikker og relevant rangering av den økonomiske situasjonen for innbyggerne er kjøpekraftkorrigert personlig konsum per innbygger. Der lå vi i 2022 på annenplass etter Luxembourg 27 prosent over EU-gjennomsnittet. Personlig konsum defineres som privat konsum pluss offentlige tjenester som konsumeres individuelt.  

Ny statistikk for sammensetningen av husholdningenes forbruk

Etter ti års opphold kom SSB mandag med resultatene av en ny forbruksundersøkelse. Det er store metodemessige endringer, blant annet er mye informasjonsinnhenting basert på skanning med app/mobiltelefon. Det legges imidlertid ikke skjul på at det er en god del usikkerhet i resultatene. I tillegg til vanlig utvalgsusikkerhet kommer utfordringer knyttet til bruken av appen.

Ganske likt forbruksmønster mellom «fattig og rik»

Budsjettandelene for hovedgruppene av konsumgoder er ganske like uavhengig av inntekt, men med noen klare forskjeller. Husholdningene i alt bruker 30 prosent på bolig utenom elektrisitet og fyring. Gjennomsnittet for de 25 prosentene med lavest inntekt (per forbruksenhet i husholdningen) brukte derimot 36,4 prosent. I den andre enden brukte de 25 prosent med høyst inntekt 26,8 prosent på bolig. For elektrisitet og fyring var forskjellen ikke stor: De rikeste brukte 6,1 prosent og de fattigste 7,2 prosent. Beløpene som brukes stiger imidlertid med inntekten, men altså ikke proporsjonalt. En omlegging av strømstøtten til husholdningene slik at alle fikk samme beløp uavhengig av strømforbruk, vil dermed virke utjevnende på inntektsfordelingen.   

Det andre område med store forskjeller gjelder transport. De med høyest inntekt brukte 14,3 prosent av inntekten på kjøp og drift av bil, om lag det dobbelte av de med lavest inntekt som brukte 7,5 prosent.

Matvarer er et godt eksempel på at budsjettandelen varierer lite. De rikeste 25 prosentene hadde lavest andel med 11,2 prosent, mens gruppen med inntekter i øvre nedre halvdel (mellom 25 og 50 prosent) brukte mest med 12,2 prosent. De 25 prosentene med lavest inntekt lå midt mellom.

Ettersom budsjettandelen ikke er veldig forskjellig, kan man slå fast at det ikke vil være noen veldig stor systematisk forskjell i samlet prisutvikling mellom ulike inntektsgruppers kjøp. Individuelle forskjeller i tilpasningen vil være mye viktigere for i hvilken grad konsumprisindeksen (KPI) fanger opp prisutviklingen for ditt forbruk enn i hvilken av de fire inntektsgruppene du er i.    

Hvis jeg likevel skal forsøke å si noe om hvilken vei KPI bommer på forbruket etter inntekt, tar jeg utgangspunkt i de to områdene med store forskjeller i budsjettandel – bolig og bil. Både i 2022 og i de 11 første månedene i 2023 har kostnadene knyttet til bolig økt mindre enn KPI, mens kostnadene knyttet til drift og kjøp av bil har økt mer enn KPI. Dermed er det mye som tyder på at KPI-veksten i gjennomsnitt overdriver den reelle kostnadsveksten for de med lav inntekt, og omvendt for de med høy inntekt. En må imidlertid være oppmerksom på at boligkostnadene for selveiere er basert på det det hypotetisk ville kostet å leie en bolig tilsvarende egen bolig og ikke på betjeningen av boliggjeld.

Medianinntekten på nivå med 2012

Husholdningenes medianrealinntekt per forbruksenhet, når man ser bort fra studenthusholdninger, har svingt rundt samme nivå siden 2012. Det var et klart fall i 2022 slik at inntekten da var 2,4 prosent lavere enn toppen i 2015.

Medianinntekten etter skatt var i 2022 lavest for aleneboende under 30 år med 320 000 kroner. Par med barn 18 år og eldre var på topp av husholdningsgruppene SSB har definert med en inntekt på 1 198 000 kroner. Medianinntekten for par over 66 år uten barn var 651 000, mens inntekten for par med barn 0-5 år lå på 922 000.

Lavinntekt defineres ofte som at husholdninger har en inntekt under 60 prosent av medianinntekt etter skatt per forbruksenhet. Fremdeles utenom studenter, hadde 10,9 prosent av befolkningen lavinntekt i 2022, 0,2 prosentpoeng flere enn året før. Økningen har trolig sammenheng med det store antallet flyktninger fra Ukraina. 

Økt oljepris, sterkere krone og redusert oljefond

Oljeprisen har gått opp 1 dollar i løpet av de to siste uken av 2023 og endte på 77 dollar per fat. Det er 9 dollar lavere enn utgangen av 2022. Krona har fortsatte å styrke seg gjennom de to siste ukene, og er med det 5,2 prosent mer verdt enn dagen før den siste meldingen om økt styringsrente 14. desember. Årsgjennomsnittet for den importveide kronekursen var 8,5 prosent svakere i 2023 enn i 2022. Uendret kronekurs gjennom hele 2024 vil bety en kronestyrking på 2,1 prosent i forhold til 2023 (årsgjennomsnitt).

Styrkingen av krona fikk verdien av oljefondet til å falle ytterligere gjennom de to siste ukene til vel 15.750 mrd. kroner. Det er rundt 650 mrd. kroner lavere enn toppen i uke 50, men likevel over 450 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2024 og hele 3.350 mrd. kroner over nivået for ett år siden. Økningen skyldes både god avkastning i utenlandsk valuta, svakere krone og store innskudd.