Nasjonalregnskap

Fastlands-BNP økte med 1,1 prosent i juli, etter 3,7 prosent i juni. Aktiviteten i fastlandsøkonomien var i juli dermed vel 4 prosent lavere enn nivået i desember 2019. Nedgangen fra desember til koronabunnen i april var nesten 11 prosent, mens økningen deretter og fram til juli har vært på vel 7,4 prosent.

Verdiskapingen i industri og bergverk har falt til og med juni og det var 0-vekst i juli. I de andre hovedgrupper næringer, annen vareproduksjon, offentlig forvaltning og annen tjenesteproduksjon, kom omslaget til vekst alt i mai og det har stort sett vært kraftig vekst i alle de tre månedene for alle disse tre gruppene. I juli lå aktivitetsnivået i industrien vel 9 prosent lavere enn i desember i fjor, mens privat tjenesteyting lå vel 7 prosent lavere. Også offentlig tjenesteyting lå lavere, men bare med 2,5 prosent. «Annen vareproduksjon», som består av primærnæringene inkludert oppdrett, bygg og anlegg og kraftforsyning, lå derimot nesten 4 prosent høyere enn i desember i fjor.

Aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien i juli var, i likhet med de foregående to måneder, preget av høy vekst i privat konsum. Smittevernreglene bidro til veldig kraftig fall i tjenestekonsumet, og i de tre siste månedene fram til juli, var veksten i husholdningenes tjenestekonsum langt sterkere enn varekonsumet. I juli var likevel varekonsumet 12 prosent høyere enn i desember 2019, mens tjenestekonsumet var 15 prosent lavere. Disse tallene inkluderer utlendingers konsum i Norge, men ikke nordmenns konsum i utlandet. Norske husholdningers samlede konsum var i juli 6 prosent lavere enn i desember i fjor.   

Tradisjonell eksport er en annen viktig driver på etterspørselssiden. Eksporten økte noe i juni og ganske kraftig i juli, men ligger fremdeles over 7 prosent under desembernivået. Også investeringen i petroleumsvirksomheten og fastlandsnæringene har steget i de siste månedene, men ligger likevel henholdsvis 7 og 10 prosent under desembernivået. Både boliginvesteringene og investeringen i offentlig sektor har beveget seg litt opp gjennom koronaperioden og lå i juli ganske nær nivået i desember.

Normalt vil offentlig konsum brukes for å dempe nedgangskonjunkturer. Det er ikke så lett å se nå, ganske enkelt fordi smittevernreglene direkte har begrenset en del av aktiviteten i offentlig forvaltning. Det har vært god vekst gjennom de tre siste månedene, men nivået i juni var fremdeles litt lavere enn i desember.        

Industriproduksjon

Industriproduksjonen (uten bergverk og litt annen behandling av tallene enn i nasjonalregnskapet) økte med 1,8 prosent fra juni til juli, men er fremdeles 6 prosent lavere enn i januar. Petroleumsrelatert industri har falt kontinuerlig etter januar. Fallet forsterket seg i juli etter noen måneder med mindre nedgang, og var i juli 17 prosent lavere enn i januar. Produksjonen i øvrig industri sett under ett har økt i de to siste månedene og produksjonen var knappe 3 prosent lavere enn i januar.

Arbeidsledighet (NAV)

NAVs tall for antall helt arbeidsledige falt litt fra utgangen av august til inngangen av uke 37, og utgjorde da 4,0 prosent av arbeidsstyrken (ujustert). Den geografiske og yrkesmessige fordelingen har endret seg lite siden forrige måling. Oslo har i særklasse høyest ledighet, mens de tre nordligste fylkene samt Innlandet og Møre og Romsdal ligger lavest. Øvrige fylker ligger ganske tett på gjennomsnittet. Det ligger an til at ledighetsraten blir nær 5 prosent som årsgjennomsnitt i år mot 2,3 prosent i fjor.

SSBs nye prognoser

Fredag ble SSBs nye prognoser lagt fram. Jeg vil karakterisere dem som moderat optimistiske. Som årsgjennomsnitt antar de at BNP Fastlands-Norge vil falle med 3,2 prosent. Det impliserer at aktiviteten fortsetter å ta seg opp gjennom resten av året, men i et klart lavere tempo enn i august. Arbeidsledigheten målt med AKU anslås litt lavere enn sist, til 4,9 prosent. Det innebærer en nokså moderat nedgang gjennom resten av året, fra et nivå på 5,8 prosent i juli.

Veksten i gjennomsnittlig årslønn (årslønnsveksten) er anslått til 2,0 prosent i 2020. Frontfagsrammen er på 1,7 prosent, men SSBs lønnsanslag betyr ikke at de regner med et sammenbrudd av frontfagsmodellen. De antar at betydelige sammensetningseffekter vil gjøre seg gjeldende: Den høye arbeidsledigheten rammer spesielt kraftig lavtlønnsnæringer og innenfor hver næring spesielt de med lavest lønn. Dermed øker andelen med relativt høy lønn. Lønnsveksten i 2021 er anslått til 2,3 prosent. 

SSBs nye prisprognose (veksten i konsumprisindeksen) for 2020 er økt til 1,5 prosent. For 2021 er anslaget nå 2,9 prosent. Prisvekstanslaget er økt for 2020, men redusert for 2021. Økningen i år er nok i stor grad en følge av at prisstigningen i de foregående månedene har vist seg å bli høyere enn tidligere anslått.

SSBs venter en gradvis tilbakevending mot mer normale forhold i økonomien. Men de antar samtidig at koronakrisen får nokså langvarige konsekvenser. Arbeidsledigheten i 2023 anslås således til 4,1 prosent som er 0,3 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet siste 25 år.

SSB venter høy etterspørselsvekst fra husholdningene i årene som kommer, mens etterspørselen fra offentlig forvaltning ventes å øke mer på det jevne. Oljeinvesteringene ventes falle markert neste år, men stige i 2023. Næringsinvesteringene på fastlandet antas vokse moderat - om lag på linje med aktivitetsveksten i økonomien. Eksporten ventes å øke nokså klart. I dette bildet venter SSB at styringsrenta gradvis settes opp fra 0 til 0,75 fra midten av neste år og ut 2025. 

Konsumprisindeksen (KPI)

Den underliggende inflasjonen - 12-månedersveksten i konsumprisindeksen uten energivarer og endringer i avgifter (KPI-JAE) - økte fra 3,5 prosent i juli til 3,7 prosent i august. Helt fra midten av 2017, hvor 12-månedersveksten var helt nede i 0,9 prosent, har det vært en tendens til økning. Svakere krone har vært en viktig faktor bak utviklingen, men det er grunn til å tro at spesielle kostnadsdrivende faktorer direkte knyttet til korona også har bidratt i den senere tid. Prisstigningstakten økte både norskproduserte og importerte varer, men gikk litt ned for tjenester.

Gjennom 2020 har lave energipriser trukket veksten i KPI ned, og i august var 12-månedersveksten 1,7 prosent. Elektrisitetsprisen var da 33 prosent lavere enn i samme måned i fjor. KPI i årets åtte første måneder ligger bare 1,2 prosent over samme måneder i fjor. Elektrisitetsprisene kommer imidlertid til å gå kraftig opp framover, og med det bidra til å trekke veksten i KPI markert opp. 

Kronekurs, oljepris og oljefond

Oljeprisen falt markert gjennom forrige helg og har ligget nær 40 dollar per fat denne uka, og litt under dette nivået fredag ettermiddag. Dette bidro til at krona også svekkes seg noe denne uka og var fredag 5 prosent svakere enn ved inngangen til året. Verdien av oljefondet målt i kroner har holdt seg nær uendret denne uka og ligger litt i overkant av anslaget fra Revidert nasjonalbudsjett for starten av 2021.