Svak tendens til økt AKU-ledighet

SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) for august viser at 109.000 var arbeidsledige i august, marginalt høyere enn i juli. Som andel av arbeidsstyrken (summen av sysselsatte og arbeidsledige) var 3,6 prosent, det samme som i juli, men opp fra 3,1 i mai i år. Ledigheten i august var 0,2 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet i perioden fra 2006 og fram til februar 2020. Ut fra arbeidsledighetstallene fremstår norsk økonomi å være i en forsiktig konjunkturnedgang, samtidig som den fortsatt er i en moderat høykonjunktur.

Løfter man blikket ser det ut til å ha vært en svak tendens til økt arbeidsledighet etter sommeren i fjor, men det er store og tilfeldige svingninger rundt denne trenden. SSB oppgir nå at trenden har vært 3,5 prosent i de seks siste månedene (0,1 prosentpoeng høyere enn sist), mens bunnen var 3,1 prosent i april og mai 2022.

Både sysselsettingen og arbeidsstyrken økte klart i august. Trenden i antall sysselsatte var hele 1,3 prosent høyere enn i august i fjor, men antall timeverk har «bare» økt med 0,8 prosent i samme tidsrom. At utførte timeverk øker mindre enn sysselsettingen henger blant annet sammen med at sysselsettingen øker spesielt mye blant unge (15-24), som i gjennomsnitt arbeider færre timer enn resten av befolkningen i «arbeidsdyktig alder» (25-74 år). De «nye» unge på arbeidsmarkedet er trolig i stor grad elever og studenter som jobber spesielt få timer.

Antall ikke-bosatte sysselsatte, som ikke er inkludert i AKUs sysselsettingstall, har, i tråd med vanlig sesong, økt litt gjennom de tre siste månedene (disse tallene sesongjusteres ikke av SSB). Økningen har imidlertid vært litt mindre enn det som var vanlig før pandemien.

I de fire siste månedene har det også vært færre ikke-bosatte sysselsatte sammenliknet med samme måned i 2019 og avvikene har økt. Det var imidlertid en trendmessig økning i antall ikke-bosatte sysselsatte fram til pandemien, og nivået på denne type arbeidsinnvandring er dermed langt lavere enn det den ville vært med en forlengelse av denne trenden. I august ser avstanden til trenden ut til å ha vært 37.000 personer. Det tilsvarer 1,2 prosent av arbeidsstyrken. At antall ikke-bosatte sysselsatte ikke er tilbake på trenden fra før pandemien, kan dermed isolert sett sies å bidra til å senke arbeidsledigheten med 1,2 prosentpoeng.

NAV registrerer marginalt høyere arbeidsledighet

Arbeidsledigheten registrert hos NAV har steget sakte, men sikkert siden juli i fjor. Antall helt arbeidsledige økte i september helt marginalt, mens gjennomsnittet av de månedlige økningene etter juli i fjor har vært på vel 500 personer. Ledigheten har (med en desimal) utgjort 1,9 prosent av arbeidsstyrken i de to siste månedene, mens den var nede i 1,6 prosent i juli i fjor. Ledigheten er fremdeles lav i et historisk perspektiv - gjennomsnittet for perioden etter finanskrisen og før pandemien var 2,6 prosent.

Bruttoledigheten, som inkluderer arbeidsledige på tiltak, økte 0,1 prosentpoeng til 2,3 prosent i september, og kommer opp i 3,0 prosent dersom delvis ledige legges til.

Alle tallene nevnt hittil har vært sesongjusterte og sesongjusteringen ender seg gjerne litt hver gang man får ny informasjon (tall for en ny måned). Endringene er gjerne svært små, men kan typisk endre arbeidsledighetsraten i noen måneder med en tiendedel. Antall arbeidsledige i alt var ved utgangen av september 52.381 (ujustert). Det er litt flere ledige menn enn kvinner. For menn er ledighetsraten klart høyest i aldersgruppen 20-24 år, mens den for kvinner er høyest i 30-39 år. Ledighetsraten synker med alderen for både menn og kvinner fram til og med gruppen 50-59 år hvor raten er under halvparten av for aldersgruppen hvor den er høyest. 

I september var ledighetsraten (ujustert) høyest i Oslo med 2,3 prosent, og Viken og Vestfold og Telemark med 2,1 prosent. Agder og Rogaland ligger rundt gjennomsnittet for landet på 1,8 prosent, mens øvrige fylker ligger på 1,3-1,6 prosentpoeng med Nordland lavest. Ledighetsraten ligger mellom 0,1-0,3 prosentpoeng høyere enn i september i fjor. Økningen fra august til september (sesongjustert) var relativt størst i Troms, med Trøndelag og Vestland på de neste plassene. Ledigheten falt mest i Innlandet med Møre og Romsdal, med Vestfold og Telemark på den neste plassen. Øvrige fylker hadde en beskjeden økning i arbeidsledigheten. 

Nedgang i varekonsumet

Varekonsumindeksen (VKI) gikk ned med 0,5 prosent i august. Etter store svingninger knyttet til bilkjøp rundt siste årsskifte, har det samlede varekonsumet vært relativt stabilt de seks siste månedene. Varekonsumet som var unormalt høyt under pandemien var i august nær 6 prosent lavere enn gjennomsnittet for 2022. Dette ble riktignok trukket opp av svært høye bilkjøp mot slutten av året knyttet til økt skattlegging av elbiler.

Varekonsumet i august var 1,8 prosent høyere enn rett før pandemien – som blir 0,5 prosent regnet som årlig rate. Det er mindre enn befolkningsveksten i perioden, og klart lavere enn den langsiktige veksten i økonomien.

I august gikk elektrisitetsforbruket markert opp (som alle andre tall referert til her er det sesongjustert!), mens matvarekonsumet var uendret. Bilkjøpene gikk klart ned, og andre varer gikk litt ned. 

Varehandelsindeksen (VHI) uten motorvogner, som er den indikatoren mange analytikere legger størst vekt på, falt 0,4 prosent i juli. Denne delen av varehandelen (som ikke begrenser seg til husholdningene) var da 1,5 prosent lavere enn rett før pandemien.

Gjeldsveksten faller markert

Den samlede innenlandske gjeldsveksten, målt på 12-månedersbasis, falt fra juli til august og har stort sett falt så langt i år. Dette er et tegn på en svak etterspørselsutvikling. I august var det bedriftene som stod for nedgangen, mens den var uendret for husholdningene og steg i kommunesektoren. Sesongjusterte tall viser imidlertid at gjeldsøkningen i august var relativt høy for alle grupper, men det reflekterer usedvanlig svak utvikling i de to foregående månedene.

Gjeldsveksten til husholdningene lå uendret på 3,7 prosent, som er den laveste vekstraten som er målt på 2000-tallet. Husholdningenes gjeldsvekst har falt gjennom de siste to årene. Gjeldsveksten er nå altså langt lavere enn inflasjonen. Fallet i realgjeld blir enda større regnet per innbygger. Gjeldsveksten i bedriftene har gått markert ned etter en topp i februar, og nådde 4,0 prosent i august.

Gjeldsveksten i kommunesektoren steg kraftig i august, til 6,4 prosent. Dette er den høyeste på nesten to år, etter to måneder med fall. Det ser dermed ut til at tendensen til økt gjeldsvekst i kommunesektoren, som startet i august 2022, har fortsatt. 

Kraftig renteøkning i august – mer kommer

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes utestående lån med pant i bolig økte med 0,46 prosentpoeng gjennom august og kom da opp i 5,25 prosent. Økningen har vært på 3,5 prosentpoeng fra bunnen på sensommeren i 2021.

Styringsrenta var 0 fra 7. mai 2020 til 22. september 2021, og har deretter økt – nå sist i både i august og september med 0,25 prosentpoeng, og nivået er nå 4,25 prosent. Varslingspliktsperioden er på 6 uker, så effekten av de to siste renteøkningene vil tidligst vise seg i statistikken for henholdsvis oktober og november. Norges Bank signaliserte på siste rentemøte at styringsrenta vil bli satt opp en gang til. Boligrentene ligger i så fall an til å komme opp i minst 6,0 prosent.

Innskuddsrenta for alle innskytere økte i gjennomsnitt for ubundne innskudd med 0,21 prosentpoeng i august og kom da opp i 2,41 prosent. For bundne innskudd økte renta med 0,33 prosentpoeng til 4,16 prosent.

Nedgang i fondet, sterkere krone og svingninger i oljeprisen

Oljeprisen har svingt en del denne uka og endte på 92 dollar per fat, 1 dollar mindre enn sist fredag. Krona styrket seg importveid 1 prosent fra forrige fredag, og endte da opp «bare» 6,3 prosent svakere enn årsgjennomsnittet for 2022. Bortsett fra noen dager i mars 2022, nådde krona, målt med den importveide kronekursen, bunnpunktet i slutten av mai i år. Etter det har krona styrket seg med vel 6 prosent. Kroneverdien av fondet falt med 250 mrd. kroner i løpet av uka, og var da 14.800 mrd. kroner. Det er 2.400 mrd. kroner mer enn ved nyttår.