Her omtales kort de viktigste endringene:

  • Hensynet til godt ytringsklima er inntatt i formålsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 1-1 bokstav c).
  • Loven presiserer og eksemplifiserer hva som ligger i begrepet "kritikkverdig forhold", jf. § 2A-1. Det presiseres i lovteksten at ytringer som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold ikke regnes som varsling med mindre forholdet er kritikkverdig.
  •  Det skjønnsmessige begrepet "forsvarlig fremgangsmåte" er fjernet fra lovbestemmelsen, mens innholdet fremgår i lovteksten, jf. § 2A-2. Lovgiver har derfor erstattet begrepet med en forklaring om hva som menes med forsvarlig fremgangsmåte, henholdsvis ved intern varsling i virksomheten, ved varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter og ved varsling til media eller offentligheten for øvrig. Dette innebærer at varslingen er forsvarlig dersom arbeidstaker har fulgt "kjørereglene" i loven.
  • Innholdet i forbudet mot gjengjeldelse lovfestes, jf. § 2A-4.
  • Arbeidsgivers aktivitetsplikt i varslingssaker reguleres i § 2A-3. Arbeidsgiver pålegges her blant annet en undersøkelsesplikt ved mottak av et varsel, dvs. at arbeidsgiver skal sørge for at varselet innen rimelig tid blir undersøkt. Arbeidsgiver skal også påse at arbeidstakerens arbeidsmiljø (fortsatt) er forsvarlig, også under en varslingsprosess.
  • Det er innført objektivt ansvar for økonomisk tap som følge av gjengjeldelse, dvs. at skyldkravet nå er likt for krav om oppreisning og erstatning for økonomisk tap, jf. § 2A-5.
  • Det er innført et krav om arbeidsgivers saksbehandling ved mottak, behandling og oppfølging av varselet fremgår av rutinene, jf. § 2A-6.
  • Det vurderes innført et lavterskeltilbud for saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet. Departementet vurderer å bygge på allerede etablerte nemndsordninger, der for eksempel Tvisteløsningsnemnda eller Diskrimineringsnemnda får kompetanse til å avgjøre saker om erstatning og oppreisning etter gjengjeldelse. Dette vil kreve lovendring og vil bli gjenstand for ny høring.