Lovgiver ønsker med dette å styrke diskrimineringsvernet ved å gjøre lovverket mer tilgjengelig for dem som har rettigheter etter loven. Loven blir også mer enhetlig. Loven trer i kraft 1. januar 2018.

Diskrimineringsloven om seksuell orientering, likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven erstattes av en felles lov. Loven er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, men det foreslås enkelte endringer. Her kommenteres kort enkelte av endringene.

Lovvedtak

Innst. 389 L (2016–2017)

Prop. 81 L (2016–2017) 

Lovens formål
Formålsbestemmelsen fastslår at loven skal fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av nærmere opplistede grunnlag. Loven tar særlig sikte på å fremme kvinners og minoriteters stilling. Ved at formålsbestemmelsen nå også særlig tar sikte på å fremme minoriteters stilling synliggjøres det at loven særlig er til for grupper som er mer sårbare for diskriminering enn andre.    

Lovens saklige virkeområde
Loven gjelder på alle samfunnsområder, også for familieliv og andre rent personlige forhold.  Loven gjelder imidlertid ikke for diskriminering på grunn av alder etter arbeidsmiljøloven kapittel 13.

Forbud mot å diskriminere
Loven lister opp hvilke grunnlag som er vernet etter loven.

Diskriminering på grunn av omsorgsoppgaver  er nå opplistet som et eget grunnlag. Dette er ment som en videreføring av gjeldende rett både hva gjelder hvem som er vernet og adgang til lovlig forskjellsbehandling på grunn av omsorgsoppgaver.

Det er også forbudt å diskriminere på grunn av alder. Arbeidsmiljølovens regler gjelder likevel fortsatt. Det følger av loven at sammensatt diskriminering, det vil si kombinasjon av ulike grunnlag, også er forbudt. Dette er også forbudt i dag, men det tydeliggjør at diskriminering på grunn av for eksempel en kombinasjon av etnisitet og seksuell orientering er forbudt.

Positiv særbehandling
Det skal være videre adgang til positiv særbehandling av menn enn i dag. Formålsbestemmelsen om at loven særlig tar sikte på å fremme kvinners stilling er i forarbeidene forutsatt ikke å være til hinder for dette.

Forbud mot seksuell trakassering
Definisjonen av seksuell trakassering endres slik at den blir mer objektiv. Dagens definisjon tar utgangspunkt i at oppmerksomheten er uønsket og plagsom for den oppmerksomheten rammer. Etter lovendringen menes med seksuell trakassering enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

Aktivitetsplikt
Aktivitetsplikten for offentlige myndigheter, arbeidslivets organisasjoner og arbeidsgiver videreføres. Loven spesifiserer nærmere innholdet i aktivitetsplikten for arbeidsgivere som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Arbeidsgiveres redegjørelsesplikt videreføres ikke.

Særlige regler i arbeidsforhold
Loven viderefører eget kapittel som samler særlige regler i arbeidsforhold. Dette gjelder blant annet forbud mot innhenting av opplysninger ved ansettelse. Forbudet utvides, og det vil være forbudt å innhente opplysninger om graviditet, adopsjon og planer om å få barn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.  Det er kun innhenting av opplysningene som er forbudt. Det er ikke til hinder for at opplysninger som arbeidstaker selv oppgir, er et tema på intervju.

Bestemmelsen om lik lønn for arbeid av lik verdi videreføres, men skal bare gjelde lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.