Bagatellstøtte på pause

Det forrige regelverket utløpte imidlertid allerede 31. desember 2023. Det betyr at kommuners adgang til å gi enkelttildelinger av vanlig bagatellstøtte er satt på pause frem til det nye regelverket er tatt inn i EØS-avtalen.

Det nye regelverket

Hva er bagatellstøtte?

Bagatellmessig støtte er beløpsmessig små støttetiltak som på nærmere vilkår faller utenfor EØS-avtalens generelle forbud mot statsstøtte. Begrunnelsen for dette er at det er tale om så små støttebeløp at tiltakene ikke kan anses å påvirke samhandelen eller true med å forstyrre konkurransen. Reglene om bagatellstøtte skaper rettslig klarhet ved at støttegivere kan forholde seg til beløpsgrensene og de øvrige vilkår i forordningene. Dette er enklere enn å måtte foreta en konkret og mer skjønnsmessig vurdering av tiltakets mulige påvirkning på konkurransen og samhandelen i EØS-området.

Endringene i nytt regelverk

EU/EØS-regelverket for bagatellstøtte består av to forordninger: Forordningen om adgangen til å gi vanlig bagatellmessig støtte, og forordningen om adgangen til å gi bagatellmessig støtte til tjenester av såkalt allmenn økonomisk betydning.

Når det gjelder adgangen til å gi vanlig bagatellmessig støtte, er grensen i den nye forordningen økt fra 200.000 til 300.000 euro over tre år. Når det gjelder adgangen til å gi bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning, er grensen økt fra 500.000 til 750.000 euro over tre år.

I tillegg krever forordningene at medlemsstatene innfører et sentralt register innen 1. januar 2026 for tildelinger av begge typer bagatellmessig støtte.

Vanlig bagatellstøtte på pause

Utgangspunktet både etter EØS-avtalen og den norske støtteprosessloven §§ 4 og 5 er at all statsstøtte må meldes (notifiseres) til ESA. Den kan ikke settes i verk før ESA deretter har godkjent støttetiltaket.

Det er i forskrift til støtteprosessloven fastsatt unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte. Forskriften §§ 3 og 5 gjennomfører de to forrige forordningene for bagatellstøtte. Disse forordningene inneholder begge unntak fra notifikasjonsplikten. Forordningene utløpte imidlertid 31. desember 2023.

Den nå utløpte forordningen om vanlig bagatellstøtte har en overgangsordning for støtteordninger som oppfylte vilkårene i forordningen ved utløpsdatoen 31. desember 2023 (se artikkel 7 nr. 4). Den utløpte forordningen om bagatellstøtte for tjenester av allmenn økonomisk betydning har en overgangsordning for alle både individuelle støttetildelinger og støtteordninger som oppfyller vilkårene i forordningen (se artikkel 4 andre avsnitt).

Dette innebærer at forskrift til støtteprosessloven mest sannsynlig må tolkes slik at den per dags dato ikke gir noe unntak fra notifikasjonsplikten for enkelttildelinger utenom etablerte støtteordninger av vanlig bagatellstøtte. For bagatellstøtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning, sørger den utløpte forordningens overgangsordninger for at man kan foreta også enkelttildelinger utenom etablerte støtteordninger frem til og med 30. juni 2024.

Hvordan håndtere overgangsperioden til nytt regelverk?

Dersom man ønsker å gjennomføre et tiltak som på grunn av denne overgangsperioden til nytt regelverk ikke er unntatt meldeplikt til ESA, er det etter vårt syn to forsvarlige fremgangsmåter.

For det første kan tiltak som ellers ville falt inn under ordningen for vanlig bagatellmessig støtte, i mange tilfeller iverksettes uten notifikasjon til ESA. Dette vil være tilfelle dersom tiltakene ikke anses egnet til å påvirke samhandelen i EØS-området. Det vil stort sett være nærliggende ved små støttetildelinger til foretak som i all hovedsak har lokale kunder, eller av andre grunner i veldig liten grad deltar i grenseoverskridende konkurranse. Spørsmålet beror på en konkret juridisk vurdering i det enkelte tilfelle.

For det andre kan man avvente til det nye regelverket er innført i EØS-avtalen og i norsk rett. Dette vil formodentlig skje såpass hurtig, at det ikke er noe å tjene på en formell notifikasjonsprosess overfor ESA. I helt spesielle tilfeller kan det nok likevel være grunn til å vurdere notifikasjon som et tredje alternativ.

Regjeringen bør løse overgangsperioden raskest mulig

Det er viktig for kommuner og fylkeskommuner å ha handlingsrommet og den rettslige klarhet som reglene om bagatellstøtte gir. Vi mener derfor det er sentralt at den norske regjeringen sørger for en rask innlemmelse av de nye forordningene i EØS-avtalen. Videre er det viktig at Nærings- og fiskeridepartementet sørger for gjennomføring av de nye forordningene i norsk rett gjennom endringer i forskriften til støtteprosessloven. Når endringene blir innført i Norge, vil også norsk offentlig sektor nyte godt av det økte handlingsrom de nye forordningene gir.