I praksis innebærer dommen at avtale om trekk må være inngått enten i forbindelse med feilutbetalingen av lønnen eller etterpå.

Sakens bakgrunn

I arbeidsavtalen var følgende klausul inntatt:

"Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justeringen ved neste eller påfølgende lønningsdager."

Arbeidstaker fikk utbetalt til sammen 7.962 kroner for mye i diettgodtgjørelse etter arbeidsreiser. Bakgrunnen for trekkene var at diettgodtgjørelse ble utbetalt etter eldre satser i tariffavtalen inntil datasystemet ble oppdatert til de nye. Beløpet ble trukket i arbeidstakers lønnsutbetalinger over seks måneder.

Adgangen til lønnstrekk

Tolkningen av rettskildene:
Spørsmålet for retten var om avtaleklausulen om trekk i lønn på grunn av uriktige lønnsutbetalinger var i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-15 (2) bokstav c:

Trekk i lønn og feriepenger kan ikke gjøres unntatt:
            ...
c) når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale, ...

Høyesterett la stor vekt på lovformålet da lovteksten er relativt åpen og lovforarbeidene ikke direkte omtaler spørsmålet. Bestemmelsen må derfor tolkes slik at den avtalen lønnstrekket bygger på, må konkretisere det aktuelle lønnstrekket i en slik grad at arbeidstakeren beholder “forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger”. Dette medfører at avtalen da i praksis må være inngått enten i forbindelse med feilutbetalingen av lønnen eller etterpå.

Det blir understreket at dette ikke er til hinder for at trekkene i andre situasjoner kan konkretiseres allerede på et tidligere tidspunkt. En avtale som for eksempel gir arbeidsgiveren anledning til lønnstrekk for å dekke avtalte husleie- eller kantinekostnader arbeidstakeren løpende pådrar seg, må kunne inngås allerede i arbeidsavtalen. Forutsigbarheten for lønnsutbetalingene vil da være i behold.

I tilfeller der arbeidsgiveren feilutbetaler lønn, må arbeidsgiveren gå i dialog med arbeidstakeren før lønnstrekk gjennomføres. Dialogen sikrer arbeidstakeren forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger. Dersom arbeidstakeren ikke har gode grunner for å motsette seg trekket, risikerer han søksmål med krav om tilbakebetaling og et sakskostnadsansvar. Skulle partene ikke bli enige, mener Høyesterett at det er rimelig at arbeidsgiveren bærer søksmålsbyrden.

Tilbakebetaling etter læren om condictio indebiti

Høyesterett vurderte deretter spørsmålet om tilbakebetaling etter læren om condictio indebiti. Etter en konkret rimelighetsvurdering legger Høyesterett avgjørende vekt på at arbeidstaker hadde mottatt betalingene i god tro, og at selskapet var klar over at utbetalingene var uriktige. Høyesterett kom til at arbeidsgiver ikke kunne trekke for mye utbetalt diettgodtgjørelse i arbeidstakers lønn.