Boligbyggingen er blitt ofret

Innlegg av sjeføkonom i KS, Torbjørn Eika, i Finansavisen mandag 13. oktober 2025.

I lørdagens avis kommer Sparebanken Norges sjeføkonom Tore Vamraak med en analyse av norsk økonomi som skriker etter kommentarer. Han sier blant annet at boligbyggingen er offer for høykonjunkturen. Men hvilken høykonjunktur? Jeg vil heller si at boligbyggingen er ofret i et overdrevet jag etter å få en tilbudssidegenerert inflasjonen ned til målet.

Vamraak legger i likhet med Norges Bank alt for stor vekt på NAVs arbeidsledighetstall. AKU-tallene, som sier vel så mye om størrelsen på den uunyttede arbeidsstyrken, viser nå et helt annet bilde enn NAV. I AKU er arbeidsledighet klart høyere enn gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien, mens det motsatte er tilfelle i NAVs tall. Også sysselsettingsratene for de mest sentrale aldersgruppene er lavere.

Vamraak sier videre at høy etterspørsel har presset opp priser og lønninger. Etter at gjeninnhentingen etter pandemien var ferdig i 4. kvartal 2022 utviklet produksjon og etterspørsel seg meget svakt i to år, og har først i siste halvår tatt seg opp. Gjennom siste to og et halvt år har etterspørselen fra Fastlands-Norge, tillagt oljeinvesteringene, økt med bare 0,4 prosent som årlig rate. Veksten i BNP Fastlands-Norge var 1,0 prosent, mot 1,5 prosent som er SSBs anslag på trendvekst.  SSBs analyse i ØA 3/25 at fastlands-BNP har vært under trend i hele denne perioden.

Men det er noe annet som har presset opp priser og lønninger. Den høye prisveksten ble igangsatt av prisimpulser fra utlandet, og den relativ høye lønnsveksten har åpenbart sammenheng med svært god lønnsomhet i den delen av økonomien som konkurrer med utlandet. Lønnsomheten i industrien er igjen et resultat av blant annet en svak krone og gode priser på verdensmarkedet. Til tross for lønnsveksten er lønnskostnadene som andel av verdiskapingen i industrien de siste to og et halvt årene ligget rundt 10 prosent lavere enn gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien. I den forstand har lønnsveksten i den vært meget moderat. Det er riktig at relativt høy norsk lønnsvekst har bidratt til å holde prisveksten oppe i den senere tid. Men det er altså ikke noen etterspørselsdrevet norsk høykonjunktur som ligger bak.

Norges Bank legger åpenbart vekt på at de også skal bidra til høy sysselsetting. Hvis ikke hadde de ikke operert med en prognose som ikke når inflasjonsmålet før i slutten av 2028. Men de tillegger etter min mening målet om en prisvekst på 2,0 prosent for stor vekt, og tilsvarende for liten vekt på produksjon og sysselsetting. I fravær av nye inflasjonsimpulser fra utlandet og endringer i valutakursen, vil inflasjonen komme ned uten hjelp av renta så lenge frontfagsmodellen virker. Det er de relativt høye rentene sammen med svak realinntektsutvikling har bidratt til at byggenæringen blør. Men omslaget for byggenæringen er på vei.