Kommunene i hele Norden opplever utfordringer knyttet til å gi sårbare barn og unge og deres familier det de trenger for å mestre egne liv, og lykkes
Det Nordiske 0 – 24 prosjektet

KS driver det norske caset

Det norske caset ledes av KS. KS har etablert et læringsnettverk der sju kommuner deltar. Det er kommunene: Steinkjer, Skaun, Averøy, Lunder, Gjøvik, Råde og Halden. De nasjonale casene varierer i de ulike nordiske landene, men må identifisere seg med målet for dette prosjektet. Målet med det norske caset er å styrke kvaliteten på det systematiske og samhandlende arbeidet med utsatte barn og unge. - I prosjektperioden skal vi prøve ut og utvikle nye arbeidsformer som fremmer bedre tjenester for utsatte barn og unge. Nettverket arbeider med tverrgående læringsprosesser og bruk av nye indikatorer på god praksis i arbeidet med utsatte barn og unge, sier Veslemøy Hellem som er spesialrådgiver i KS. I nettverket inngår deltakergrupper som består av ledere for skole, barnehage, PPT, barnevern og helsestasjon/skolehelsetjenesten, familiehus og NAV.

Lenkeblokk Icon Les mer om prosjektet her:

- Prosjektet er et ledd i arbeidet med å motvirke frafall fra videregående opplæring og senere utenforskap og fattigdom. Det skal være et bidrag til å identifisere og løfte frem utfordringsområder som har felles nordiske kjennetegn, sier Anne Berit Kavli, som er leder for prosjektet Nordisk 0 – 24: Tverrsektoriell samhandling for utsatte barn og unge.

Prosjektleder Anne Berit Kavli

Det nordiske 0-24 samarbeidet består av et bredt spekter av ulike nasjonale case. Alle de nordiske landene har inkludert et prosjekt eller initiativ som er deres case i samarbeidet.  Det norske caset er et nettverk bestående av syv kommuner som KS administrerer. I likhet med det norske caset er også de øvrige deltakerne i det nordiske nettverket forankret i kommunal praksis.

Prosjektet avsluttes til våren, men arbeidet fortsetter

Målet er at prosjektene i de ulike kommunene skal inspirere hverandre, lære av hverandre og dytte hverandre i riktig retning – gjerne over landegrensene. Og at arbeidet med dette skal fortsette også utover den treårige prosjektperioden. Prosjektet er godt i gang, og nylig var alle landene representert på en felles samling på Island for å utveksle informasjon og oppdatere hverandre på fremdriften i de ulike prosjektene.
Forskere fra Fafo og VID vitenskaplige høgskole følger prosjektet, og har hittil levert to delrapporter om det unike samarbeidet over kommune- og landegrenser. De skal blant annet dokumentere erfaringene som gjøres underveis og til slutt. Prosjektet er inne i sitt tredje år og avsluttes til våren med en sluttkonferanse i Oslo.

I tillegg til kommuner i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island deltar også Grønland, Færøyene og Åland i samarbeidsprosjektet.

Lenkeblokk Icon Les mer om prosjektet her:

Det caset som Norge bidrar med, er et kommunenettverk som drives av KS.
- KS bidrar til god dialog og samhandling både på tvers av sektorer og nivåer og er et viktig bindeledd mellom stat og kommune. Kommunenes rolle og bidrag i prosjektet er avgjørende for å lykkes. Erfaringene fra prosjektet må komme kommunene til gode på en slik måte at de kan videreutvikle sitt arbeid, sier spesialrådgiver Marianne Lindheim i KS.

Spesialrådgiver Marianne Lindheim i KS 

Mål: styrke samarbeidet

Det Nordiske 0 – 24 prosjektet om tverrsektoriell samhandling for utsatte barn og unge mellom 0 og 24 år ble etablert som et treårig prosjekt i perioden 2017 – 2019.

- Tanken bak prosjektet var at det skal bidra til erfaringsdeling og -læring om hvordan ulike forvaltningsnivåer og sektorer best kan innrett sin innsats for å utvikle et samordnet, helhetlig og relevant tjenestetilbud for utsatte barn, unge og deres familier. 

- Alle de nordiske landene har utfordringer fordi for mange barn og unge faller utenfor skolesystemet. Ved å jobbe sammen kan vi hjelpe hverandre til å finne gode måter å gi barn og unge en bedre start på livet, sier Anne Berit Kavli.

- Hvordan lærer deltakerkommunene og landene av hverandre i løpet av prosjektperioden?

- Vi har en egen nordisk prosjektgruppe, vi arrangerer studieturer og seminar, vi har erfaringsdeling på Facebook og sluttrapportering og evaluering samt en sluttkonferanse for å samle trådene, sier Kavli.

Bakgrunn for det nordiske 0-24-samarbeidet

Alle landene sliter med utfordringer fordi frafallet i videregående skole har økt. Frafall i videregående opplæring, arbeidsledighet og utenforskap er betydelige velferdspolitiske utfordringer, både i et europeisk og nordisk perspektiv. De nordiske velferdsstatene vil de nærmeste årene ha behov for omstilling for å videreutvikle landenes konkurransekraft. I denne sammenhengen vil det være avgjørende å øke andelen av befolkningen som aktivt bidrar gjennom egen arbeidskraft.

Bedre samarbeid mellom tjenestene skal bidra til å fange opp og bistå utsatte individer tidligere. Dette vil bidra til å utnytte ressursene i befolkningen bedre, som vil være en forutsetning for bærekraften i de nordiske velferdsmodellene i fremover.

Kommunene i hele Norden opplever utfordringer knyttet til å gi sårbare barn og unge og deres familier det de trenger for å mestre egne liv, og lykkes i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.

Utfordringene disse barna og ungdommene og deres familier har, fordrer gode, forebyggende og inkluderende arenaer og tilbud, i tillegg til god samordning på tvers av ulike sektorer og nivåer(skole, helse, barnevern, økonomisk støtte, arbeidsliv etc.). 

For å styrke det arbeidet kommunene og fylkeskommunene gjør med utsatte barn og unge under 24 år, har Kunnskapsdepartementet i Norge etablert en felles satsing i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Satsingen omtales som 0-24 samarbeidet og skal bidra til å avdekke felles utfordringer og fremme felles tiltak og strategier for bedre oppfølging av utsatte barn og unge i kommunene.

Et slikt tverrsektorielt prosjekt, som løfter frem samordningsutfordringer knyttet til velferdspolitiske problemstillinger, kan være verdifullt å fremme i et nordisk perspektiv. Det gir anledning til å gå dypere inn i felles utfordringer knyttet til den nordiske velferdsmodellens utfordringer og mulighetene til å få flere til å gjennomføre videregående opplæring og komme i ordinært arbeid.

Det har vært en styrke i det nordiske 0 – 24 prosjektet at landene har deltatt med både kommuner, kommuneorganisasjoner og statlige departement og direktorater. På denne måten har vi utviklet større fellesforståelse av hva som må til på ulike nivå for å sikre at barn, unge og deres familier ikke faller mellom mengden av gode hensikter, tjenester og sektorer fordi vi ikke klarer å samhandle. 

Felles utfordringer i Norden

Arbeidet med å hindre frafall fra videregående opplæring skjer i alle deltakerlandene, og prosjektet er et ledd i arbeidet med å tidlig fange opp de som står i fare for utenforskap og fattigdom. Utdanningsdirektoratet i Norge ivaretar prosjektledelsen av det nordiske prosjektet, og det er etablert en nordisk prosjektgruppe med representanter fra alle deltakerlandene.
- De nordiske landene har felles mål, men ulik tilnærming og ulike prosjekter. Gjennom samarbeidsprosjektet er håpet at vi kan dra nytte av hverandres erfaringer, sier Kavli. 

- Kan vi dra nytte av erfaringer fra så ulike land og prosjekter?

- Gjennom prosjektet har vi fått fram gode og konkrete eksempler på hvordan samarbeid om utsatte barn og unge kan organiseres i praksis, og deltakerne har blitt særlig oppmerksomme på hvor viktig det er å sette barnet og de unges behov i sentrum, sier Anne Berit Kavli.

- Hva skal til for at dere vil karakterisere prosjektet som vellykket?

- Jeg tenker at prosjektet er vellykket hvis det bidrar til økt oppmerksomhet og økt vilje på nasjonalt nivå til å legge til rette for godt tverrsektorielt samarbeid, og at betydningen av å sette den unge i sentrum for tiltakene legges til grunn videre. I tillegg tenker jeg at det nettverket som er etablert gjennom prosjektet er betydningsfullt, og at det kan bidra til videre samarbeid på tvers av landene, sier Kavli.

- I løpet av prosjektet har dette utviklet seg til å bli et godt og konstruktivt samarbeid, der landene aktivt har delt sine erfaringer og drøftet ulike måter å organisere tverrsektorielt samarbeid på, bygget nettverk på tvers av landene og fått tilgang til relevant forskning på feltet. Det at samlingene har bestått av både representanter på nasjonalt nivå og representanter fra kommuner og institusjoner har bidratt til å gjøre samarbeidet konkret og dynamisk, og praksiseksempler og brukerfokus har stått sentralt, sier Kavli.

Fafo evaluerer underveis og til slutt

Fafo følgeevaluerer det nordiske 0-24-samarbeidet. Evalueringsoppdraget har særlig oppmerksomhet om tverrsektorielt samarbeid, men innenfor en helt tydelig ramme som handler om å utvikle bedre tjenester til utsatte barn og unge og deres familier.

- Selv om de ulike kommunale og nasjonale prosjektene som deltar i det nordiske nettverket er forskjellige har vi vist at alle har det felles at de er opptatt av å utvikle mer effektiv oppfølging av utsatte barn og unge, sier forsker Inger Lise Hansen i Fafo.

Forsker Inger Lise Hansen i Fafo

- Når vi har tatt opp spørsmålet om hva deltakerne i nettverket har hatt igjen for å være med samarbeidet, så peker de ofte på at de har fått inspirasjon til utvikling av egne tjenester og tilbud, og gjensidig læring. De nordiske velferdsstatene har det felles at de er velutviklede med mange sammenlignbare overordnede systemer og tjenester, men samtidig har de også en rekke nasjonale variasjoner og ulike lokale praksiser som gjør det særlig interessant for erfaringsutveksling og læring.

Fafo identifiserer tre faktorer som alle prosjektene vektlegger som betydningsfulle for å oppnå mer effektiv oppfølging:
1) en mer individorientert (eller brukerorientert) tilnærming, 2) helhetlig oppføling med mer samordnet innsats og tverrfaglig samarbeid, 3) tidlig innsats for å hindre utvikling av mer omfattende problemer.

- I mange av prosjektene er tidlig intervensjon viktig. Ofte er det snakk om å ha systemer og rutiner for tidlig identifisering av risiko for å utvikle problemer, eksempelvis i skolen, og tilstrekkelig samarbeid for å kunne involvere nødvendige tjenester raskt for å unngå at problemene eskalerer. På de nordiske samlingene har det vært mange engasjerte diskusjoner om hvordan utvikle gode modeller for tidlig intervensjon og oppfølging innenfor det universelle tilbudet, for eksempel i skolen, og slik redusere behovet for de mer spesialiserte tjenestene, sier Inger Lise Hansen.

Fafo ser både på forhold som har betydning for å fremme mer tverrsektorielt samarbeid og hva som kan læres fra det nordiske samarbeidet om hvordan fremme mer helhetlig oppfølging av utsatte barn og unge.