Sammen mot utenforskap

I mai ble Utenfor-regnskapet lansert. De potensielle besparelsene ved å forebygge utenforskap er bevist, og kostnadene ved å la være er tegnet opp svart på hvitt, i kroner og ører. Hva nå?

- Det handler om å ta det hele et steg videre. Nå skal vi ta modellen i bruk, forteller Gustav Weiberg-Aurdal i KS.

Han leder et innovasjonsnettverk i regi av KS som skal jobbe med nettopp Utenfor-regnskapet, der kommunene sammen kan utvikle de mest effektive tiltakene for å forebygge utenforskap.

Les mer om Utenfor-regnskapet

Å løse samfunnsfloken sammen

- For at kommunene skal lykkes med å forebygge utenforskap, trengs mer enn bare en modell. Utenfor-regnskapet er et godt utgangspunkt. Det viser hvor mye forebygging lønner seg i kroner og ører, samtidig som det får frem noen strukturelle hindre som ofte står i veien for forebygging. Som for eksempel at det ofte er forskjellige budsjettposter som har kostnader og inntjeninger. Det kan gjøre det vrient når pengene skal bevilges og kommunebudsjettene er knappe, sier Weiberg-Aurdal.

Utenforskap er en samfunnsfloke ingen kan løse alene.

- I nettverket skal vi jobbe med tiltak for å løse disse flokene.

- Målet med nettverket er at alle som deltar skal lage tiltaksplaner som blir satt ut i livet i de ulike kommunene. Nå skal vi gå fra teori til praksis - vi skal ta arbeidet videre og lage konkrete planer som blir realisert. Innovasjonsnettverket skal hjelpe kommunene å komme i gang med arbeidet, finne hindringene som kan spenne bein på forebyggingen og lage tiltak for å komme forbi disse.

I nettverket kan deltakerne lære av hverandre, finne sparringspartnere og diskutere seg frem til gode løsninger. Sammen blir man ofte bedre. Deltakerne er nøkkelansatte på tvers i kommunene, og det hele er lederforankret.

«Utenfor-regnskapet er et kjærkomment verktøy for å ta kunnskapsbaserte beslutninger. Det sier imidlertid ingenting om hvilke tiltak som er de mest effektive. Neste milepæl i kampen mot utenforskap må bli å dokumentere det», skrev Joakim Lund i Aftenpostens leder dagen etter at Utenfor-regnskapet ble lansert. Han pekte på et vesentlig punkt: det videre arbeidet. Og det er her nettverksarbeidet skal ta tak. Nå begynner trinn to.

Og bydel Nordre Aker i Oslo er i steget.

Den vanskelige prioriteringen

 - Å være utenfor i Nordre Aker kan være mer krevende enn å være utenfor i Grorud, på mange måter, fordi forskjellene er så store.

Bydelsdirektør Øyvind Henriksen forteller om bydelen han leder. Nordre Aker er en typisk Oslo vest-bydel. Innbyggerne har høyest utdanning blant alle Oslos bydeler, de har kort vei til marka, høye lønninger og høy trivsel. Men også her faller noen utenfor.

- Vi har 600 barn som lever under fattigdomsgrensen. Det er 600 barn for mye, sier han.

- Og vi har rusproblematikk, ensomme eldre som er isolert i hjemmene sine, vi har arbeidsledige, og vi bosetter ganske mange innvandrere som vi ser sliter med å få fotfeste fordi det er så dyrt å etablere seg her. Vi har utenforskap på alle områder, mer eller mindre.

Henriksen er opptatt av at forebyggende arbeid ikke er noe som lett skal sjaltes vekk, bare fordi det ikke er nedfelt i en lov. Han er ærlig på at i en trang kommuneøkonomi er det tilbudene som ikke er lovpålagte som ryker først når prioriteringsøksa hugger.

- I en presset økonomi kan jeg ikke alltid bare be folk om å løpe fortere - vi må av og til kutte i noen tjenester. Veldig mye av det forebyggende arbeidet er ikke lovpålagt. Det er tjenester som står veldig for hugg hvis vi ikke står fast på at de er en god investering for fremtiden, og får politikerne med på tankesettet.

- Alt vi får til, vil påvirke fremtiden og etterfølgerne, sier bydelsdirektør Øyvind Henriksen fra 
sitt kontor i Nydalen. 

Å stoppe den sosiale arven

Vanskelige liv går ofte i arv. Arbeidsledighet, trygdeytelser og dårlig økonomi blir gjerne overført fra en generasjon til neste. I Nordre Aker er de opptatt av å stoppe den sosiale arven.

- Alt vi får til, vil påvirke fremtiden og etterfølgerne. Det er bra for alle. Bra for den enkelte, for samfunnet, for lommeboka, for oss alle. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Henriksen.

I en presset situasjon krever det mye guts å verne om det forebyggende arbeidet. Men det brenner også på forebyggingsfeltet. Derfor har bydel Nordre Aker gått konkret til verks. Før budsjettprosessen 2019 bestemte de seg for å velge ett innsatsområde – og det ble utenforskap.

- Vi valgte temaet helt uavhengig av Utenfor-regnskapet. Men vi tenkte at vi skulle bruke utenforskap som et tema til å gi lederne våre kunnskap om å jobbe med metode, innbyggerinvolvering, lage innovasjonsspørsmål – rett og slett kunnskap om metodikken som kan brukes på flere områder.

Alle tjenesteområdene er berørt av utenforskap, og det er derfor vi bruker kommunale penger på det Øyvind Henriksen

Det er mange måter å jobbe mot utenforskap på. I Nordre Aker sonderer de nå hvilke prosjekter de ønsker å satse på.

- Det kan være barnehagebarn som ikke kan norsk, ungdom som dropper ut av skolen, psykisk utviklingshemmede som ikke får delta i samfunnet, ensomme eldre. Vi jobber nå med å hente inn innbyggerinnsikt og å spisse ideene. Skal noen slås sammen? Hvilke bør gå videre? Så får vi etter hvert se hvor mange prosjekter som blir realisert, forklarer Henriksen.

På tvers fremover

Han er glad for at Nordre Aker deltar i nettverket om Utenfor-regnskapet.

- Det er et fellesskap der vi kan dele erfaringer med andre kommuner, få gode innspill på hvordan vi selv kan bli bedre og få hjelp og bistand av KS i prosessene.

Nordre Aker har bestemt seg for å løfte arbeidet med å hindre frafall i videregående skole inn i nettverksarbeidet.

- Vi er i dialog med utdanningsetaten om dette nå. Utfordringen er at skolene er en egen etat, og ikke lagt under bydelen. Det er ikke alltid samarbeidet går like knirkefritt, fordi vi har hver våre agendaer og styringslinjer. Men vi er inne på mange ungdomsskoler med våre fritidspedagoger og tenker at det er et godt tilfang til skolene våre. Vi skal nå være veldig på tilbudssiden. Vi håper alle forstår at dette er en gavepakke for skolene, påpeker Henriksen, som mener at ting er godt på gli nå.

Se hele mennesket

Bydelsdirektøren er tydelig engasjert i forebyggende arbeid. Og han er opptatt av å jobbe på måter som ikke nødvendigvis følger gamle spor. Han ser muligheter fremover, i teknologi, nye arbeidsmåter – og i varme hjerter.

- Jeg har en kongstanke om å skape et varmere nabolag. Vi må tenke at kommunene ikke skal leve sitt eget liv og drive sine tjenester isolert fra omverdenen. Vi må samskape med innbyggerne, få de frivillige organisasjonene på banen, mobilisere nabolag til å ta ansvar for hverandre i større grad.

Han beskriver en trekant av frivillige, sosiale entreprenører og offentlig sektor for å utvikle fremtidens tjenester på den beste måten. Det handler om å se menneskene. Dessuten henger det meste sammen.

- Ensomhet gjør folk syke og tar livet av folk, og da må vi bruke mer penger.

- Det skal ikke bare handle om hva du har rett på. Hvilke drømmer har du? Hvordan er livet ditt? Hva trenger du for å leve et godt liv og kunne bidra i samfunnet? Kanskje kommunen skal ha et større ansvar for å koordinere alt på dette feltet, siden vi har direktelinje inn til innbyggerne. Det gir oss en gylden mulighet til å spørre folk om hva de trenger og hva de ønsker, forklarer Henriksen.

Både Henriksen og Weiberg-Aurdal mener at dette arbeidet og tankesettet trenger å modnes. Det kan ta litt tid å se alle sammenhengene, og å fatte effekten av godt forebyggende arbeid. Men noe er i ferd med å skje, ting er på gli. Som Henriksen sier:

- Det gir klangbunn hos alle jeg snakker med. Noen må bare ta ansvaret for å gjennomføre det.