Kvinner må selv sette krav, både når det gjelder oppgaver og verv.
Kari Anne Sand, ordfører i Kongsberg kommune

Kvinner har for lengst gjort sin inntreden i lokalpolitikken, men vi har fremdeles en vei å gå. Kvinneandelen i norske kommunestyrer og fylkesting er rundt 40 prosent, og andelen kvinnelige ordførere utgjør bare rundt 30 prosent.

Hvordan sørger vi for at kvinner engasjerer seg i lokalpolitikken, og hvordan øker vi kvinneandelen blant norske ordførere? 

Ole Gustav Narud, Åmot kommune

Åmot er den kommunen i landet med høyest andel kvinner i kommunestyret. Av 19 medlemmer er 13 kvinner. Også mange av listetoppene er kvinner.

- Det at Åmotpolitikken domineres av kvinner er ikke noe nytt. Vi har hatt det slik i minst 20 år. Det handler om at vi har mange kvinner i Åmot-samfunnet med selvtillit og pågangsmot, men også at innslag av kvinner i lokalpolitikken baner vei for nye kvinner. Det har vi sett gang på gang, sier ordfører i Åmot kommune, Ole Gustav Narud (Sp). 

Narud påpeker at organiseringen av det politiske arbeidet med hovedutvalgsmodellen kan være noe av forklaringen på hvorfor man ser så mange kvinner i toppen.

- At vi har lagt oss på en hovedutvalgsmodell knyttet til de enkelte sektorene gjør at det blir lederverv og lederoppgaver på flere. Det er sunt, og det er med å bygge opp kompetanse og tillit. I den modellen kan en også trekke inn personer som ikke sitter i kommunestyret, så det er med på å bygge opp engasjementet og kunnskap. 

Janne Fardal Kristoffersen, Lindesnes kommune

- Jeg elsker livet i politikken og kan ikke tenke meg et bedre og mer givende liv!

Ordfører Janne Fardal Kristoffersen (H) har vært aktiv i politikken i Kongsberg i snart 16 år, hvorav åtte år som ordfører.

– Jeg har jobbet veldig aktivt med rekruttering av kvinner i politikken, men vi må bli flinkere til å se på måten vi rekrutterer på. I stedet for å ta en telefon og kreve et raskt svar, må man bygge relasjoner. Ta kontakt med aktuelle kandidater over tid, fortelle hvorfor man ønsker å engasjere dem og hvilke egenskaper og hvilke kvalifikasjoner vi har bruk for, råder Kristoffersen.

- Vi må få alle, ikke bare kvinnene, til å skjønne at de har noe å bidra med og at vi har sett noe ved dem, som vi liker og trenger. Man trenger ikke å være god på alle sektorer. Vi er alle nybegynnere i starten, og så lærer man ganske raskt, sier hun.

Samtidig understreker hun at kvinner også må jobbe med seg selv.

- Vi finner alltid en rekke grunner til å takke nei, blant annet at man er redd for å ikke være god nok.

Kari Anne Sand, Kongsberg

Kongsberg-ordfører Kari Anne Sand (Sp) mener at det å engasjere kvinner ikke oppleves som en stor utfordring, men at de trenger ekstra motivasjon til å stå på lister.

- Partiene må være bevisst på å spørre kvinner i nominasjonsprosessen, sette dem opp på lister og gi dem like interessante utfordringer som menn. I tillegg må kvinnene selv sette krav, både når det gjelder oppgaver og verv, sier hun. 

Sand har vært ordfører siden 2015 etter å ha sittet i kommunestyret siden 2009.

- Å bli ordfører er noe som skjer gjennom å være førstekandidat og som resultat av forhandlinger etter valget. Derfor må kvinner sørge for å stå øverst på listene. Det er viktig å synliggjøre ambisjonene grunnet ønsket om å gjøre en forskjell i lokalsamfunnet.

Aina Borch, Porsanger kommune

Aina Borch (Ap) har vært ordfører i Porsanger siden 2015. I Arbeiderpartiets partigruppe i Porsanger er fire av seks representanter kvinner.

- I Arbeiderpartiet har vi vedtektsfestet annenhver kvinne og mann på lista. Mye handler om å ha en bevisst strategi rundt rekruttering, og det mener jeg representasjonen i vårt kommunestyre gjenspeiler, sier Borch.

En barriere for mange mener hun er manglende selvtillit: Mange, både kvinner og menn, kvier seg for å gå inn i politikken.

- Det handler mye om å føle at du har nok tid, nok kunnskap, og så må vi erkjenne at mange ikke ønsker å utsette seg selv for et hardt debattklima.

 Gratulerer med dagen, og takk for engasjementet i lokalpolitikken!