Som ivrig fisker ser jeg hvor sårbar naturen er. Jeg plukker jo alltid med meg litt søppel, så selv om jeg ikke får fisk så er det alltid verdt turen.
Ordfører i Halsa kommune, Ola Rognskog

Fra 29.april til 5.mai går årets strandryddeuke av stabelen. Da rydder hele Norge søppel langs strender, fjorder, i sjøer og elver, og rundt omkring ellers i naturen. Som kystkommune er søppel et stort problem for Halsa, og kommunen er derfor en ivrig pådriver for søppelrydding.


- Årets strandryddeuke går av stabelen 29. april til 5. mai. På Halsa rydder de søppel store deler av året.

Alle kan gjøre litt

- Jeg setter stor pris på naturen, og som ivrig fisker ser jeg hvor sårbar naturen er. Hvis alle bidrar litt så monner det mye mer enn en skulle tro, forteller ordfører Ola Rognskog. Han forteller at selv om det ikke blir napp og fisk til middag, så går han aldri tomhendt hjem. – Jeg plukker jo alltid med meg litt søppel, så selv om jeg ikke får fisk så er det alltid verdt turen.

 Men det er ikke bare ordføreren som plukker søppel i kommunen. Rognskog kan ikke få skrytt nok av de frivillige i kommunen. – Her må vi tørre å slå oss på brystet og si at vi har et fantastisk frivillighetskorps. Han trekker frem Valsøyfjord pensjonistforening som i april fikk miljøprisen for sin innsats med rydding langs strandkanten. – De har kombinert trim, folkehelse og sosiale møteplasser med et engasjement for miljø og rene strender.


-Nå kombinerer vi kultur, frivillighet, miljø, næring og medvirkning, og det gir store gevinster for oss som en liten kommune, sier ordføreren.

Halsa 3.0

Å spille på lag med de frivillige, med organisasjoner, foreninger, lag osv. mener ordføreren har vært nøkkel til suksess, men de måtte få en liten dytt eller bevisstgjøring fra en engasjert kommuneansatt. - Hun var i utgangspunktet ansatt innenfor området næring, kultur, ungdom og frivillighet. Men vi skjønte fort at hun var en multiressurs og hadde talent langt utover bare det. Hun har gjennom tilleggsutdanning fordypet seg på medvirkning i prosess- og planarbeid. Nå kombinerer vi kultur, frivillighet, miljø, næring og medvirkning, og det gir store gevinster for oss som en liten kommune, sier Rognskog.

Kommunen har flere prosesser på gang. De skal blant annet forberede politisk organisering i ny kommune, der nærdemokrati blir viktig. – Det er jo på tide at det offentlige innser at uten innbyggermedvirkning så kommer vi til kort. Det er jo en vinn-vinn situasjon: innbyggere opplever innflytelse og påvirkning. Dette skaper engasjement og eierskap til løsningene og tiltaka. Gjennom involvering kan vi til og med bidra til at enkelte kommer ut av en ellers ensom hverdag, samtidig som vi som samfunn får løst mange av de utfordringene vi står overfor, utenfor offentlige budsjetter.  Frivilligsentralen i Halsa har vært en uvurderlig ressurs i så måte.

Årlig søppeltradisjon

Det er ikke bare i strandryddeuka at folk i Halsa plukker søppel. Det skjer stort sett hele året. Kommunen har satt av midler slik at lag og foreninger får belønning for innsatsen som legges ned.

– Lag og foreninger kan gjøre avtale med administrasjonen, de får det utstyret de trenger, og kommunen dekker kostnadene ved å håndtere søppelet i etterkant. Det er en løsning som alle er fornøyde med, forteller Halsa-ordfører Rognskog. Kommunen er medlem av Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal som også bidrar med tyngre utstyr for å håndtere søppel av en viss størrelse. – Man må ha et smidig system så det blir lav terskel for innbyggerne å plukke søppel. Vi får ta oss av byråkratiet, forteller han.


Kommunen har satt av midler slik at lag og foreninger får belønning for innsatsen som legges ned på søppelrydding.

Fleksibilitet er nøkkelen

Tilbake til frivilligheten. Det er ingen tvil om at de frivillige i Halsa kommune gjør en stor innsats, men hvordan sikrer man et engasjement også i fremtiden? Hvordan finner man balansen mellom plikt og lyst? Rognskog svarer: Det finnes nok mange svar, men vi er opptatt av å vise fleksibilitet og smidighet. Vi må ha plass til alle varianter av frivillighet, også må vi ta hensyn til at frivilligheten ikke alltid er parat og ubegrenset. Da må vi planlegge ut ifra det. Videre forteller han at det å vie de frivillige oppmerksomhet er viktig.

– Vi trekker de inn i ulike prosesser, vi spiller på lag, også er vi flinke til å synliggjøre innsatsen deres og takke for den. Vi deler ofte ut noen kroner, en symbolsk takk for innsatsen, men det aller viktigste er å involvere de på alle nivåer.

Til slutt kommer han med en viktig innrømmelse: Ildsjeler er ikke alltid opptatt av tjenestevei, og det må man respektere. Alle kommunale dører må være åpne, det holder ikke å henvise til neste dør.