En kan fort risikere å måtte starte de samme prosessene på nytt hvis ikke folket har fått sagt sin mening, og det er uheldig.
Stine Akselsen

Innbyggermedvirkning kan være en utfordring, og særlig når kommunen er både spredtbygd og svært stor i areal.

– Vi er en langstrakt kommune med mange små distrikter, og det gjør at vi må tenke annerledes om innbyggermedvirkning, forteller Akselsen. I løpet av våren har hun avholdt flere folkemøter om den nye kommuneplanen, og har i den forbindelse vært opptatt av å få høre innbyggernes tanker rundt Lebesbys fremtid.

Akselsen forteller at som vindkraftkommune er man vant til å ha en rekke folkemøter, som er naturlig i utbyggingsprosesser. Denne formen for informasjon og dialog lar seg enkelt overføre til andre prosesser, sånn som kommuneplanen. Strategien er å legge de fire folkemøtene til steder der folk er, en «vi kommer til dem»-holdning. Dette har så langt resultert i et stort oppmøte, med konstruktive tilbakemeldinger, både positive og negative.

Innbyggermedvirkning gir legitimitet
Akselsen mener det er viktig å involvere innbyggerne, fordi det gir legitimitet til saksgangen, og de beslutningene som skal tas.

Samtidig understreker hun at den kanskje viktigste arenaen for innbyggermedvirkning skjer i partiene lokalt. Det er her innbyggerne er sikret medvirkning, enten gjennom å vedta partiprogram eller melde seg som listekandidat for de ulike partiene.

– Det er viktig at partiene tar dette ansvaret alvorlig, og sørger for å representere innbyggerne blant annet gjennom de ulike listekandidatene, sier Akselsen.

Informerte innbyggere gir engasjerte innbyggere
Akselsen forteller videre at kommunen gjør mye for å informere innbyggerne, både gjennom kommunens egen hjemmeside, og ikke minst gjennom sosiale medier. Tidligere sendte kommunen også ut et infoblad til alle husstander fire ganger i året.

– Dette har vi nå sluttet med fordi teknologi, digitalisering og sosiale medier har endret hvordan folk får informasjon. Vi klarte rett og slett ikke å henge med i det tempoet, og folk fikk vite det de skulle vite gjennom sosiale medier lenge før infobladet kom i posten. Derfor har vi nå gjort det digitalt.

Hun mener at informerte innbyggere også gir engasjerte innbyggere.

– Når folk er informert om en sak eller en prosess er det lettere for innbyggerne å engasjere seg og komme med tilbakemeldinger eller spørsmål. Dette fører også til en del engasjement rundt de ulike folkemøtene. Akselsen forteller at folk ofte har andre spørsmål enn hva som diskuteres på folkemøtene. Dette har de løst ved å sette opp en eventuelt-post til slutt så folk kan få luftet sine meninger.

– Når man ikke har folkemøter så ofte som man gjerne skulle ha ønsket, er det mange som har mye på hjertet. Så vi sørger for at man får luftet det man har på hjertet under eventuelt-posten.

Noen gode råd om innbyggermedvirkning
Akselsen forteller at folkemøtene først og fremst har to funksjoner: at politikerne får informert innbyggerne, og at innbyggerne får truffet politikere og luftet sine tanker og synspunkter. Videre er det viktig å være synlig som folkevalgt. Både i lokalmiljøet, enten det er ved deltakelse på ulike arrangement og tilstelninger, eller bare å være tilgjengelig og lett å komme i kontakt med. Til slutt fremhever Akselsen sosiale medier som et viktig verktøy for å komme i kontakt med innbyggerne og spre informasjon.

– Det er gjennom sosiale medier jeg får flest henvendelser, både positive og negative. Men det har gått veldig greit.