Prisen viser også at det er mulig å gjøre en forskjell for kvinner på flere ulike nivåer i politikken – både nasjonalt, internasjonalt og lokalt.
Kamzy Gunaratnam, varaordfører i Oslo kommune

- Jeg sa til dem at deres verste fiende er apatien. Dere må i alle fall forsøke, sier varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam, fra hjemmekontoret på Teams.

Hun referer til da hun for noen år tilbake inviterte jenter som sitter i ungdomsråd i Groruddalen til boller og prat på sitt kontor i Oslo rådhus.

- Vi kan være mer som mannfolka. Lage nettverk, gå på talestolen og jobbe for det man tror på, sier Kamzy.  

Hun er opptatt av å gi plass til de nye stemmene. Unge jenter med minoritetsbakgrunn, som tar kontakt fordi guttene oppfører seg som de eier skolegården.

- Som varaordføreren i Norges største by så står jeg aldri alene. Jeg er ressurssterk og kan få hjelp når jeg trenger det. Som politikere må vi anerkjenne hvilket privilegium vi har, og vi spørre oss hvilket rom vi etterlater til neste generasjon, sier hun.

Nylig vant Gunaratnam nominasjonskampen mot Zaineb Al-Samarai. Hun blir dermed andrekandidat bak partileder Jonas Gahr Støre på lista til stortingsvalget neste år. 

Et europeisk forbilde

Nå har arbeidet Oslos varaordfører gjør vekket oppsikt langt utover kommunegrensene. Det er CEMR – den felleseuropeiske paraplyorganisasjonen for kommuner og regioner i Europa – som foreslo Kamzy som en av kandidatene til prisen Women in Europe.

Gunaratman ble nominert som en av tre i kategorien Women in Power sammen med tyske Terry Reinkte, som er politiker i Europaparlamentet og jobber med likestillingsspørsmål, og Svetlana Tikhanovskaja, som har fått svært mye oppmerksomhet etter at hun overtok som opposisjonsleder etter sin mann i Hviterussland.

"Jeg føler at jeg ikke står alene. Titusenvis av kvinner tar en veldig stor risiko for å kjempe for retten til å leve i et fritt land i Hviterussland" uttalte Tikhanovkaja som mottok prisen under en høytidelig sermoni 2. desember. Det et EU-organisasjonen European Movement International, som arrangerte prissermonien. Selv om Kamzy ikke vant, er hun utrolig stolt over å bli nominert. 

- Jeg ble veldig rørt da jeg fikk beskjed om at jeg var nominert. Det er jo ikke hvem som helst jeg er nominert sammen med heller, men store europeiske profiler. Prisen viser også at det er mulig å gjøre en forskjell for kvinner på flere ulike nivåer i politikken – både nasjonalt, internasjonalt og lokalt, sier Kamzy.

Tenker som en middelaldrende mann

- Likestilling er noe som gjennomsyrer alt jeg gjør. Vi som tilhører den vestlige verden, vi tenker at vi har kommet langt i likestillingskampen. Det ser slik ut i statistikken, på papiret og gjennom loven. Samtidig gjenstår det mye jobb på det strukturelle. Altfor mange kvinner jobber deltid, tjener mindre enn menn, sier Kamzy.

Hun tror at hun får en del oppmerksomhet fordi hun ikke er redd for å skille seg ut, for å være seg selv. Hun følger ikke alltid normen.

- Jeg er en hvit, middelaldrende mann i hodet mitt. Det kan nok provosere andre at jeg ikke alltid følger normen, sier hun.

Beyoncé og Groruddalen

Kamzy ble født på Sri Lanka, men flyktet til Norge med familien da hun var liten. Hun har vokst opp i Groruddalen i Oslo, en oppvekst som preger henne den dag i dag.

- Det som vekket mitt engasjement var nok først og fremst forskjellsbehandlingen av meg og min yngre bror hjemme. Det tok meg lang tid å forstå at jeg måtte forholde meg til ulike regler fordi det lå i kulturen. Alle kulturer har en eller annen form for negativ sosial kontroll. Det innskrenker personlig frihet, sier hun.

Mot slutten av videregående meldte hun seg inn i AUF.

- I oppveksten var jeg ikke mye utenfor Groruddalen. Det var en vekker for meg da jeg begynte på Oslo handelsgym. Sannheten er at jeg ikke leste aviser. Jeg lyttet til RnB. Mitt største forbilde var Beyoncé, sier hun.

Hun bør stille

I 2017 ble Kamzy plukket ut til å delta på et lederskapsprogram i regi av den amerikanske ambassaden. 33 kvinner fra 33 ulike land reiste rundt i USA. Hun ble ikke så imponert over eksemplene på likestilling de så.

- Det var mange private initiativ, men jeg mener fremdeles Norge er best på likestilling. I USA ble det overlatt til tilfeldigheter. Det eneste vi tok med oss hjem var kampanjen «She should run», sier hun.

Initiativet for å få flere kvinner inn i politisk arbeid fikk navnet «Hun bør stille», og førte til over 140 nominasjoner. Hun er opptatt av at det er vi som skaper fremtiden.

- Politikken er et resultat av de som skaper politikken. Alle grupper i samfunnet må inn og sitte rundt bordet. Det er vårt ansvar. Uten representativitet, ingen legitimitet.