- Samarbeidet har vi formalisert, og vi har en flott tradisjon med at jeg får komme på årsmøtet til Bærum Velforbund. Og at andre folkevalgte, særlig de i planutvalget blir invitert til de ulike velforeningene. Det setter vi pris på. De inviterer oss, og vi prioriterer å dra, forteller ordfører i Bærum Lisbeth Hammer Krog. Samarbeidet mellom kommunen og velforeningene er ikke noe nytt, dette har man holdt på med siden 1958 da Bærum Velforbund ble stiftet.

Bygdefølelse i landets femte største kommune
- Åja! Du hadde spørsmål til oss også, vi bare skravler i vei vi!, ler både ordfører Hammer Krog og velforbundsleder Erik Sennesvik . Det er stort engasjement og samtalen løper i vei fra første stund. Det tar cirka 15 minutter før KS får stilt det første spørsmålet. Da har ordføreren og velforbundsslederen allerede vært innom utviklingen i Bærum, globale utfordringer og viktigheten av dialog og samarbeid mellom kommune og velforening.

- Selv om Bærum er landets femte største kommune så har vi tett samarbeid med velforeningene og vi kjenner hverandre. Da får man frem følelsen av «Bærumsbygda». Men det samarbeidet er først og fremst takket være energiske, kunnskapsrike og engasjerte ledere av velforeningene, forteller Lisbeth Hammer Krog.

I Bærum kommune har de formelt organisert samarbeidet gjennom flere faste møtepunkter, blant annet at ordfører inviteres på velforeningenes årsmøte, men også at de enkelte hovedutvalgene inviteres til de enkelte velforeningene. Videre inviteres velforeningene til formannskapet der man har anledning til å sende inn spørsmål i forkant. – De spørsmålene som er administrative tar rådmannen seg av, mens de spørsmålene som er mer av politisk art besvares av undertegnede og kollegene i formannskapet. Vårt dialogmøte overføres direkte på Web TV forteller ordføreren. 

Det var Bærums politikere på 1970-tallet som tok initiativ til å etablere en nærhet til vellene, og det ble inngått en samarbeidsavtale i 1979. Så dette er godt forankret i kommunen. Leder av Bærum velforbund Erik Sennesvik

Vellene som brobyggere
I Bærum tilhører, som Erik Sennesvik forteller, hver eneste kvadratmeter en velforening. – Det gjør oss litt spesielle. Velforeningsarbeidet er derfor ikke bare knyttet til gata der man bor, men man har også et ansvar for friområdene, til marka og til stranda, forteller han. Med så mange velforeninger i kommunen er det derfor vanskelig å unngå et samarbeid mellom kommune og velforbund, som er øverste organ for velforeningene. – Det var Bærums politikere på 1970-tallet som tok initiativ til å etablere en nærhet til vellene, og det ble inngått en samarbeidsavtale i 1979. Så dette er godt forankret i kommunen, forteller Sennesvik.

For ordfører Hammer Krog spiller vellene en viktig rolle i å bygge broer mellom folkevalgte og innbyggerne. – Det å redusere avstanden mellom de styrende og de styrte er blitt enda viktigere i disse tider, sier hun. Sennesvik skyter også inn at det å bidra inn i en velforening er også god folkehelse. – I velforeninger møter man hverandre, man ser hverandre og man får en større trygghet til nærmiljøet sitt.

Samarbeid og dialog fremfor demonstrasjon og protest
I en tid der aksjonsdemokratiet ser ut til å stå sterkere enn på lenge, minner både ordføreren og velforeningslederen om at velforeningenes rolle er å ivareta nærmiljøet sitt, samtidig som de skal bidra til utvikling i kommunen. – Det gjøres best med dialog, det er jeg helt overbevist om, sier ordføreren. Hun supplerer videre med at velforeningene i Bærum har en god innstilling til utviklingen av samfunnet, og at det er vilje til endring. – For det er viktig å innse at samfunnet endrer seg, og da kan man ikke ha en «not in my backyard»-holdning. Derfor bruker jeg som ordfører mye tid på å snakke om kontekst, trekke de store linjene og vise samfunnsendringene på årsmøtet.

- Det at vi har den formelle kanalen inn til kommunen blir en veldig god ventil for velforeningene, mener Erik Sennesvik. I tillegg nevner at han velforbundet også har halvårlige møter med rådmannen og administrasjonen, i tillegg til at de har fått på plass faste møter med både Ruter og Statens vegvesen. – Jeg tror ikke vi hadde fått til slike møter med disse store instansene dersom vi ikke kunne ha vist til et godt og veletablert samarbeid med kommunen, understreker han.

Vi folkevalgte har et ansvar for å peke på utfordringene, men de kloke svarene kommer i det grensesnittet mellom folkevalgte, innbyggere og næringsliv. Her spiller vellene en viktig rolle. Ordfører Lisbeth Hammer Krog

Ordfører Hammer Krog mener at samarbeidet ikke bare gir fordeler til velforeningene, men også kommunen høster frukter av samarbeidet. – Vi folkevalgte har et ansvar for å peke på utfordringene, men de kloke svarene kommer i det grensesnittet mellom folkevalgte, innbyggere og næringsliv. Her spiller vellene en viktig rolle. Jeg har tro på et tettere samarbeid og samskaping mellom aktørene i samfunnet, forteller hun.

- Og det er bedre å inngå tett dialog og samarbeid enn å sette ned foten, dersom du misliker et forslag fra politikerne, supplerer Sennesvik.

Vellenes rolle i framtida
Bærum velforbund ble stiftet i 1958 og fyller 60 år i år. Men de har ingen planer om å legge seg på latsida. Erik Sennesvik forteller at de har igangsatt en diskusjon om hvordan vellene skal tilpasse seg dagens samfunn. Er det noe man kan gjøre annerledes? Hvordan sørge for at rekrutteringen opprettholdes? Hvordan representere og gjenspeile lokalsamfunnet?

- Jeg tror velstrukturen i Bærum også vil være her om 60 år. Idegrunnlaget som velforeningene rundt omkring i landet bygger på, nemlig å ivareta det som skjer i det vakuumet mellom hva det offentlige tar seg av og hva det private tar seg av, vil også være gjeldende i tiårene som kommer, forteller Erik Sennesvik. – Vi har alltid et behov for at folk lokalt engasjerer seg i og tar seg av nærmiljøene og bidrar til å skape trivsel og tilhørighet.

- Jeg kan ikke være mer enig med deg Erik, bryter ordfører Lisbeth Hammer Krog inn. – Det er kjempeviktig å ha velforeningene som partner når vi skal satse på nærmiljø. Både i eksisterende lokalsamfunn, men også nye, som for eksempel Fornebu.

Det er kjempeviktig å ha velforeningene som partner når vi skal satse på nærmiljø. Både i eksisterende lokalsamfunn, men også nye, som for eksempel Fornebu. Ordfører Lisbeth Hammer Krog

Suksesskriterier

På spørsmål om de har noen gode råd til andre kommuner kommer anbefalingene på løpende bånd. – Som folkevalgt må du først finne ut om det er noen vel som er organisert i kommunen. Deretter er det bare å invitere de til et møte! Snakk sammen om hvordan man kan arbeide tettere, og hvordan man kan spille på lag. Er det behov for en møteplass, hva slags arena skal det være, forteller Hammer Krog, og legger til: I tillegg er det så mye kompetente folk som engasjerer seg i velforeningene, det er umulig å ikke bli imponert.

Videre understreker begge at et godt samarbeid også er personavhengig og ha en klar rolleforståelse. – Hvis du bare skal sloss og være sutrete kommer man ingen vei, man må være villig til å inngå kompromisser, forteller Hammer Krog.

Bærum kommune har gjentatte ganger revidert samarbeidsavtalen mellom kommunen og velforbundet. Dette er også noe ordføreren vil trekke frem. – Det er viktig å hele tiden tilpasse seg etter det samfunnet vi lever i. Er det noe som kan gjøres annerledes, så prøver vi det, avslutter hun.