Da Nord-Troms regionråd ble etablert i 1997, var samarbeid med ungdom noe av det første det ble enighet om. Som et resultat av dette ble Regional ungdomssatsing i Nord-Troms (RUST) opprettet.

Nettopp bolyst er viktig for alle Nord-Tromskommunene som er med i samarbeidet. De deler nemlig mange av de samme utfordringene, hvor fraflytting representerer en av de største.

- Tettstedene i Nord-Troms har jevnstore kommuner og alle er preget av fraflytting. Vi trenger flere folk. Hvis ungdommene skal velge å etablere seg her i voksen alder, så må de ha en fin oppvekst hvor de kjenner på tilhørighet, stolthet og trivsel.

Ungdomsmedvirkning er et godt verktøy, siden ungdom da får være med på å legge til rette for hvordan det skal være å bo i kommunen. Fokuset blir noe helt annet enn hvis de voksne politikerne skulle styrt det alene, sier Mathiassen, og legger til et viktig poeng:
- Ungdom er eksperter på det å være ungdom, derfor må de brukes aktivt i samfunnsutviklingen.

På grunn av sitt mangeårige engasjement for ungdomspolitikk, har 22-åringen fra Skjervøy fått jobb som prosjektmedarbeider i RUST, samtidig som hun sitter i kommunestyret og formannskapet i hjemkommunen. Et av prosjektene hun jobber med handler om å videreutvikle ungdomssatsingen, som har rukket å bli 20 år. Hun ønsker å skape et opplæringsprogram for folkevalgte, som sier noe om hva det vil si å legge til rette for ungdomsmedvirkning og hvilket ansvar politikerne har for å gjøre nettopp dette.

Ungdom blir kjent på tvers av kommunegrensene i Nord-Troms. Foto: Marie Baird

Kontinuitet og eierskap

Mathiassen trekker frem kontinuitet som en viktig bestanddel i arbeidet med ungdomssatsingen:
- Vi har faste aktiviteter gjennom hele året, i tillegg til en fast ansatt i Nord-Troms regionråd, som sikrer kontinuitet, at ting går fremover og at vedtak blir fulgt opp på en god måte.

De faste aktivitetene i RUST består av fire møter i løpet av året, to møter med ordførerne i Nord-Troms regionråd, hvor et av møtene er en «ordførertur». På disse ordførerturene får ungdommene mulighet til å bli kjent med ordføreren, og dette er med på å ufarliggjøre de voksne politikerne ved å opprette mellommenneskelig relasjon og kontakt mellom ungdommene og ordførerne. Målet med turene er at det skal bli lettere for ungdommene å banke på døra til ordføreren, samtidig som det skal bli lettere for ordføreren å oppsøke ungdomsrådet. Et annet viktig fast arrangement er den årlige RUST-konferansen, hvor representantene i de regionale ungdomsrådene får kurs og opplæring.

På spørsmål om hvordan de jobber for å involvere ungdommen, forteller Victoria at RUST har en klar strategi:
- Det er ungdommene selv som setter agendaen, ved å bestemme hvilke saker som skal behandles. Den regionale ungdomskonsulenten er sånn sett en støttefunksjon, mens ungdommene selv gjør jobben. På den måten får de et eierskap til sakene, og det legges opp til gode diskusjoner i ungdomsrådsmøtene.

Med tanke på at arbeidet med ungdomsmedvirkning har 20 års bakgrunn i Nord-Troms, har de involverte gjort seg opp verdifulle erfaringer for veien videre:
- Det tar tid å etablere nye rutiner og gjøre satsingen kjent. Vi har holdt på med dette i 20 år, og man lærer nye ting hele tiden, i takt med at tilbudet har utviklet seg i løpet av den siste tiden.

Ting tar tid, derfor har det stor betydning at dette har vært en fast stillingsressurs, og ikke et midlertidig prosjekt, som igjen er med på å skape kontinuitet, slår Mathiassen fast, og legger til at en annen årsak bak RUSTs suksess er at politikerne er med på laget:
- Politikerne har også eierskap til satsingen, og er sitt ansvar bevisst. Det hjelper ikke å bare bevilge penger, også går det av seg selv. Det er ordførerne sitt fremste ansvar å bruke ungdomsrådene som ressurs i samfunnsutviklingen, og her er de bevisste på sin rolle i det.

Det er ungdommene selv som setter dagsorden i Nord-Troms. Foto: Jan R. Olsen

Ungdom har aldri vært så engasjerte som nå!

Med lang fartstid i både ungdomspolitikken og i arbeidet med ungdomssatsingen, har Mathiassen gjort seg noen refleksjoner rundt hva som er det viktigste man må gjøre for å engasjere ungdom:
- Min opplevelse er at ungdom aldri har vært så engasjert som de er nå! Derfor handler det om å gi dem rom for å jobbe med saker som de gjenkjenner seg i, og kan relatere til. Mye av det man jobber med i ungdomsråd er hvordan det er å være ung i hjemkommunen. Det er en gjenkjennbar problemstilling, siden det berører hverdagen deres direkte. Dessuten er det motiverende å se at engasjementet deres får konkrete resultater, noe som er en sentral faktor for at man velger å fortsette å engasjere seg i fremtiden. Gjennom å bruke stemmen sin og aktivt engasjere seg, så får man være med på å påvirke i positiv retning. Det er nettopp dette som har gjort at jeg fortsatt er i politikken i voksen alder.

Når hun blir spurt om eksempler på gode resultater fra arbeidet med RUST, har hun flere å vise til:
- Ungdomsrådene forvalter et eget fond, Prøv sjøl-fondet, som er et nærings- og kulturfond som gis til aktører som ønsker å utvikle tiltak for ungdom i regionen. Der har vi fått inn veldig mange gode søkere! Vi har også fått anerkjennelse utenfor regionen for ungdomsarbeidet vi gjør, siden vi fikk Troms fylkeskommunes næringspris i 2017. Vi blir altså lagt merke til av andre, noe som er veldig motiverende.

Til slutt trekker 22-åringen frem et eksempel på hvordan ungdomsperspektivet har fått satt sitt preg på samfunnsdebatten i Nord-Troms det siste året:
- Ungdomsrådet har jobbet mye med Nord-Troms Pride, og i 2020 ble det arrangert for første gang! Alle de seks kommunene i regionen heiste regnbueflagget, og ungdommene bidro med appeller og gjennomføring av et digitalt arrangement i forbindelse med Pride. Ungdommene gikk i front, og la ned mye arbeid i en sak som var veldig viktig for dem. På den måten var ungdomsrådet i Nord-Troms aktivt med å trekke frem et viktig tema i samfunnsdebatten, ved å sette dagsorden og ansvarliggjøre politikerne. Ungdommene trakk frem at dersom vi skal lykkes med den demokratiske utviklingen, må vi være et inkluderende lokalsamfunn. De skal ha all ære for at resultatet ble så bra!

Denne saken er skrevet av Ingvild Christensen.