Utviklingen vi har sett de siste årene skyldes først og fremst at brukernes behov har endret seg, og det er disse behovene som står i sentrum for oss

Biblioteksjef Knut Skansen, Oslo kommune

Deichman

Deichmanske er landets største og eldste folkebibliotek, og Norges best besøkte kulturinstitusjon. Deichmanske består av et hovedbibliotek i sentrum og 18 filialer rundt i bydelene. De driver også spesialbibliotek på Rikshospitalet, i Oslo fengsel og Bredtveit fengsel. De 23 Deichman-bibliotekene hadde til sammen 2,8 millioner besøk og 2,3 millioner utlån, og var vertskap for 7800 arrangementer i fjor. Åpningen av det nye hovedbiblioteket skjer våren 2020 i Bjørvika.

Som for eksempel på Deichman Bjerke i Oslo.

- Vi har et helt klart bedre tilbud til en større del av publikum enn før, sier seksjonsleder Ragnhild Stuler på Deichman Bjerke i Oslo. Hennes bibliotek er åpent fra klokka 07-23 hver eneste dag hele året og huset over 350 ulike arrangementer i år.

Entusiastisk forteller Ragnhild om reisen fra et tradisjonelt tilbud der befolkningen kunne låne bøker til å bli et sted der folk møtes – og samtidig låner bøker. Forhandlingen har skjedd på bare noen få år. Samtidig som biblioteket er blitt så mye mer enn før, peker pilen for antall bokutlån stadig oppover. I år vil det være omkring 60.000 utlån fra Bjerke, en økning på rundt 6 prosent fra året før.
- Hva er hemmeligheten?
- Vi har begynt å tenke mer på brukerne enn på bøkene, smiler lederen fornøyd.

Bibliotekene samarbeider med lokale aktører for å ta vare på det moderne publikum som vil så mye mer enn å lese aviser og låne bøker. Her fra filialen på Holmlia i Oslo.  

Viktige for lokalmiljøet

Før var det forfatteren og boka som sto sentralt på bibliotekene. Før fantes det også ungdomsklubber der ungdommer kunne møte på kveldstid. Nå har bibliotekene overtatt flere funksjoner og blitt så fryktelig mye mer enn de var. For snart tre år siden ble Deichman Bjerke et såkalt meråpent bibliotek. Det betyr at publikum kan bruke biblioteket fra tidlig om morgenen til sent på kvelden. I mange av timene er det ikke betjening tilstede.
- Hver morgen når jeg kommer på jobb, sitter det noen her og jobber, leser aviser og kikker i bøker. Når vi går hjem, er det alltid noen som blir sittende igjen etter oss. På den måten lever lokalene nesten hele døgnet nå, forteller Ragnhild Stuler. 35 prosent av besøkene skjer utenfor ordinær åpningstid. Dette er ofte mennesker som ikke rakk å besøke biblioteket tidligere.
- Jeg tror vi er blitt viktigere for folk flest fordi vi er tilgjengelige når folk har tid til å komme til oss, sier Stuler.

Vi skal tilby mer opplysning og læring i vid forstand og vi samarbeider med lokalsamfunnet for å få det til Ragnhild Stuler


Hun sier at publikum heldigvis tar godt vare på den tilliten de er blir gitt ved at dørene åpnes for dem ved hjelp av et kort og en kode når de selv ønsker det.
- Brukerne føler seg trygge hos oss selv om det ikke er ansatte tilstede. De hjelper oss med å passe på bøkene og tingene her. Det er ytterst sjelden er det er rotete i lokalet når vi kommer på jobb, eller at noe er ødelagt, sier hun. Det eneste pussige er at et slikt publikumsvennlig tilbud ikke er kommet for mange år siden.

Et klikk for meråpent

Biblioteksjef Knut Skansen i Oslo kommune bekrefter erfaringen til Deichman Bjerke og sier at når vi viser folk tillit, så får vi tillit tilbake.
- Dette handler igjen om at biblioteket skal møte folks behov, og da er det viktig at folk kan bruke biblioteket når det passer dem best. Erfaringene er så langt svært gode. Fram til 26. september hadde om lag 75.000 av våre 360.000 registrerte lånere aktivert nøkkelfunksjonen på kortene sine. Etter 26. september er det blitt enda enklere å få tilgang; nå gjør man det enkelt med et lite klikk på nettsidene våre. Vi regner med at dette vil gjøre det enda mer populært. Initiativet til denne tjenesten kom fra politisk nivå og ikke fra biblioteket selv.

 

Biblioteksjef Knut Skansen i Oslo kommune bekrefter erfaringen til Deichman Bjerke og sier at meråpent bibliotek 365 dager i året fungerer i all hovedsak helt utmeket. 

Blitt en møteplass for mennesker

Biblioteksjef Knut Skansen mener det er riktig å si at bibliotekene er gått fra i større grad å være hus for bøker til i større grad å være hus for mennesker. 

- Ja, dagens bibliotek er absolutt en møteplass, men det er også et sted for å skape, utvikle seg, finne ro, lære og bidra til demokrati og samfunnsutvikling, enten det er alene eller sammen med andre. Boka har fremdeles sin sentrale plass på biblioteket, men i egenskap av hva innholdet i den betyr for menneskene som bruker biblioteket, ikke først og fremst som fysisk objekt, sier Skansen.

- På mange måter startet denne prosessen allerede da Carl Deichman i 1785 ga sin boksamling til byen og la grunnlaget for Oslos folkebibliotek. Den ble videreført da biblioteksjef Haakon Nyhuus rundt starten av 1900-tallet åpnet boksamlingene for folk, slik at de selv kunne utforske hyllene. Utviklingen har hele tiden gått mot et bibliotek som i større grad eksisterer på folkets premisser, et bibliotek som er demokratisk og inkluderende.

- Den utviklingen vi har sett de siste årene skyldes først og fremst at brukernes behov har endret seg, og det er disse behovene som står i sentrum for oss. Folks medievaner er i dag svært annerledes enn de var for få år siden, og vi ser tydelige tendenser til både sosial isolasjon, polarisering og kunnskapsfragmentering i samfunnet rundt oss. Da er det naturlig at bibliotekets oppgaver utvikler seg for å motvirke disse tendensene.

De 23 Deichman-bibliotekene i Oslo hadde i 2018 hadde til sammen 2,8 millioner besøk og 2,3 millioner utlån, og var vertskap for 7800 arrangementer.

Treffer flere enn før

På Bjerke ønsker de ansatte at lokalet nettopp skal være en møteplass og debattarena.
- Vi skal tilby mer opplysning og læring i vid forstand og vi samarbeider med lokalsamfunnet for å få det til, sier Ragnhild. Biblioteket skal lytte til og ta vare på publikums behov for arena de kan møtes og utvikle seg, sier Ragnhild.

Ragnhild Stuler sier at Deichman Bjerke er strålende fornøyde med at fem ansatte klarer å arrangere 350 arrangementer i året i tillegg til å øket utlånet av bøker.

- Dette er også nedfelt folkebibliotekloven, som blant annet sier at folkebibliotekenes oppgave er "å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet."

Folkebibliotekloven sier også at vi "skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt".

På biblioteket skal det være plass til alle brukergrupper. Også dem som ikke står for de fleste bokutlånene, nemlig ungdom. Nylig arrangerte Bjerke derfor blant annet et TikTok-arrangement (TikTok er en App for å lage og dele korte synkroniserings-, komedie- og talentvideoer) for ungdom og over 100 ungdommer møtte opp. Parallelt med arrangementet, promoterte biblioteket bøker om sosiale medier etc.
- Det er så deilig ikke å hysje, på publikum, synes seksjonssjefen. Hun sier at det er så tydelig at folk nå ser på biblioteket med andre øye enn før. Nå vil folk komme hit for å sitte her. Ikke skynde seg ut raskest mulig med bøkene i en pose. 
Og på vei ut av biblioteket har de satt opp en byttebod rett utenfor dørene. Der kan publikum ta med seg en ting og legge igjen noe annet. 

En ny plattform for medvirkning

På moderne bibliotek kan folk låne bøker, musikk, filmer, verktøy og mye mer. De kan delta i debatter og oppleve konserter, utstillinger, festivaler og mange andre slags arrangementer. De kan benytte seg av PC-er, kopimaskiner, og gratis wifi, og flere av bibliotekene tilbyr bruk av verktøy som 3D-skrivere, symaskiner og så videre.
- Biblioteket er også et sted man kan gå til bare for å være i fred, eller for å møte venner. Biblioteket er i dag en plattform for deling og medvirkning – og ikke lenger en tradisjonell avsenderinstitusjon, slik mange kulturinstitusjoner fremdeles er.

På Deichmann Bjerke er det plass til alle aldersgrupper. Også dem som lager mye lyd og tegner istedenfor å lese. 

Knut Skansen tror at det nye Hovedbiblioteket kommer til å endre status på biblioteket ytterligere.

- Alt i alt kan jeg si at det skjer voldsomt mye spennende på bibliotekfronten for tiden. Jeg tror stadig flere vil få øynene opp for at biblioteket har en mye større rolle å spille i livene deres enn de har forestilt seg, ikke minst ettersom nær sagt alle tjenestene våre er fritt tilgjengelige og ikke koster noen ting å bruke. I første halvdel av 2020 åpner vi det nye hovedbiblioteket Deichman Bjørvika, og det vil med all tydelighet vise hva biblioteket kan bety for folk i framtiden.

Litterært barseltreff, Den kulturelle spaserstokken, Pysj & bok, Lesesirket, språkkafe, skrivekurs for ungdom, robotverksted og fotokurs. Det er faktisk tilbudet på Bjerke bibliotek vi snakker om! Her foto fra den ukentlige språkkafeen. 

Biblioteket som samskaper

Samskaping handler om at kommunen sammen med innbyggere, næringsliv, organisasjoner og foreninger utvikler nye løsninger for å skape et godt lokalsamfunn og et best mulig liv for den enkelte.

"Vi må endre tankegangen i offentlig sektor fra å løse problemene for innbyggerne til å skape de beste løsningene sammen med innbyggerne". Det er intensjonen med det toårige prosjektet Biblioteket som samskaper som er ledet av Oppland fylkesbibliotek.

Sammen med Oppland fylkesbibliotek deltar fylkesbibliotekene i Rogaland, Finnmark og Buskerud og ni folkebibliotek fra de fire fylkene. I Oppland deltar folkebibliotekene i Vang, Jevnaker og Vestre Toten. Nasjonalbiblioteket støtter prosjektet med 1,75 millioner per år.

Les mer om prosjektet her