Sven Carlsen er helfrelst. Han har vært på kurs med Røde Kors og lært å bruke smarttelefon og nettbrett. For ett år siden var situasjonen en annen.  Han ble brått og uventet enkemann. Kona hadde vært kontorsjef hjemme. Hun hadde hatt ansvar for nettbank og kontakt med familie og venner.

- Hun holdt styr på fakturaer og betalte regninger. Så døde hun. Jeg fikk alt i fanget og var litt hjelpeløs. Jeg ble nødt til å lære meg det hun hadde hatt ansvaret for.

Oppfordring hos fastlegen

Det var fastlegen som utstyrte Sven med brosjyren om Kom på nett-kurset hos Røde Kors. Der får seniorer innføring i bruk av data, e-post, nettbank og hvordan de kan bruke digitale verktøy til å holde kontakt med venner og familie.

- Legen så hva slags situasjon jeg var i forteller Sven, og er takknemlig for at legen fikk ham i gang. Først møttes senior-elevene og kurslederen på Røde Kors-huset. Deretter fikk Sven hjemmebesøk av en instruktør.

- Vi fant tonen med en gang, hun hadde gått på skole med svigerdatteren min. Så vi drakk kaffe og hadde det hyggelig mens hun lærte meg opp. Og hun var veldig flink til å lære bort.

Tiltak for å redusere ensomhet

I 2016 startet Nasjonalt velferdsteknologiprogram prosjektet "Sosial digital kontakt for å redusere ensomhet blant eldre". I årene frem til 2018 gjennomførte Nasjonalt senter for e-helseforskning årlige undersøkelser som identifiserte tiltak for å nå målet. Et viktig funn var at kurs for eldre teknologibrukere førte til at flere eldre mestrer teknologiske verktøy.  De som ikke lærer å bruke teknologiske kommunikasjonsverktøy, risikerer derimot økt ensomhet. Tiltak for å inkludere alle ble anbefalt.

Bruker videosamtale og ser film

Før kurset hadde Sven en enkel mobiltelefon som er populær blant mange eldre. Den kunne han ringe og sende sms med, men ikke noe mer. Nå har han både smarttelefon og nettbrett. Begge bruker han flittig.

- Jeg har lært det jeg har behov for. Det var ikke noe mål med kurset å bli perfeksjonist. Nå har jeg videosamtaler på Face Time med datteren min som er hørselshemmet. Vi kunne ikke snakke sammen på telefon, men med videosamtale kan hun lese på munnen. I tillegg sender barnebarnet mitt, som er flyvertinne, bilder når hun er på reise. I dag har jeg fått film og bilder fra Indonesia, og det koser jeg meg med å se på.

Sven har mange år bak seg som leder for en bedrift. Da digitaliseringen kom, overlot han det som skulle gjøres på data til de ansatte på kontoret, mens han var ute og drev praktisk ledelse. På hobbybasis trente og alte han opp travhester. Hjemme var det kona som lærte seg digitale verktøy.

Nå har jeg videosamtaler på Face Time med datteren min som er hørselshemmet. Vi kunne ikke snakke sammen på telefon, men med videosamtale kan hun lese på munnen. Sven Carlsen

Drives av frivillige organisasjoner

Flere frivillige organisasjoner har fått tilskudd fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram til utvikling og utprøving av teknologiske verktøy for å mobilisere mot ensomhet blant eldre. Norges Blindeforbund, Pensjonistforbundet, Norges Røde Kors, Seniorsaken og Seniorsmart deltok. Utprøvingen ble fulgt av forskere fra Nasjonalt senter for e-helseforskning, som intervjuet flere av de eldre etter kursslutt for å finne ut om de fortsatte å bruke teknologien, om det førte til mindre ensomhet og hvilke barrierer de eldre opplevde i bruk av teknologi.

I en ny kvalitativ undersøkelse gjennomført på slutten av 2018, snakket forskerne med de samme deltakerne som ble intervjuet etter kursslutt. Formålet var å finne ut hvordan det er gått med teknologibruken.

Behov for teknologi motiverer

  • Noen fortsetter å bruke det de har lært.
  • Mange vegrer seg mot bruke teknologi.
  • Deltakerne får i liten grad tilbud om repetisjonskurs eller annen form for påfyll.
  • Eldre motiveres av faktiske behov for å lære, både praktisk og sosialt.
  • Trygghet er viktig og henger sammen med muligheter til repetisjon og oppfølging.
  • De eldre føler de er til bry når de må be pårørende om hjelp med teknologi.
  • De eldre ønsker seg en-til-en-opplæring og hjelp fra skoleelever.

Repetisjon er nøkkel til suksess

De største barrierene eldre som skal bruke teknologi opplever, er redsel for å gjøre feil, manglende repetisjon og oppfølging, følelse av å være til bry hvis de trenger hjelp og ergonomiske utfordringer med tastatur eller dårlig skjermbelysning. De eldre som ble intervjuet trekker frem følgende suksesskriterier for at opplæringen skal lykkes: Repetisjonskurs i små grupper, tilrettelegging for kontakt mellom deltakerne etter kurs, responssenter hvor de eldre kan få hjelp med teknologi og gratis kurs.

- Det er ingen krise å gjøre feil

- Jeg tror at mange eldre er redd for å gjøre noe feil. Men det har jeg lært, det er ingen krise. Jeg var også redd for å gjøre feil. Jeg måtte eksperimentere og jobbe meg inn i det. Nå kjenner jeg meg mye sikrere.

Kursinstruktøren fra Røde Kors besøkte Sven seks-syv ganger. Da satt de i sofaen og sendte e-post og meldinger til hverandre.  Nå betaler han regninger på nett, leser nettaviser, sender og mottar e-post og spiller sjakk på nettbrettet.

 

- Jeg er kommet til nivå tre, ler Sven. - Da jeg begynte var jeg på null.

Med kunnskapen fra kurset har han selv lært seg å bruke nettbank. For å treffe riktig på trykkskjermen har han en liten "trykker" som hjelper de svære arbeidsnevene å treffe riktig på lenker. Han har investert i smart-TV, og operer fjernkontrollen uten problemer. Sven lever fortsatt et aktivt liv med hagearbeid, han spiser middag med broren - som også er enkemann - flere ganger i uken, og bowler med en gjeng pensjonistvenner for å få litt mosjon. Han vet at det er mange som synes det er vanskelig å bruke nettbrett og smarttelefon.

- Det er ikke så vanskelig som det ser ut som. Når du får det inn fra bunn, lar det seg gjøre å lære, sier Sven Carlsen fornøyd.

 Les rapporten Sosial digital kontakt - et år etter.

Lenkeblokk Icon Les mer om velferdsteknologi på KS.no Lenkeblokk Icon Les mer om velferdsteknologi på Helsedirektoratets sider