Generell kommentar til det økonomiske opplegget

Det er liten tvil om at det vil skje en klar aktivitetsvekst i økonomien når smitte- og vaksinesituasjonen tillater en gjenåpning av samfunnet. Men noen faktorer gjør at det kan stilles spørsmål ved om anslagene i RNB på vekst i fastlands-BNP og sysselsetting i år og neste år er optimistiske.  Avvik mellom nye kompetansebehov i pandemiens kjølvann og kompetansen i den ledige arbeidskraftressursen kan dempe styrken i gjeninnhentingen. I samme retning trekker at mye av det oppdemmede private tjenestekonsumet, i stor grad kan komme til å rettes mot utlandet, og i hvert fall til neste år. Med en generelt svakere økonomisk situasjon i husholdningene i utlandet, blant annet pga. mindre rause kompensasjonsordninger, mindre betydning av rentenedgangen og dypere krise, er det en fare for at utenlandske turister i større grad vil svikte norske reisemål enn omvendt.

Normalt legges det stor vekt på budsjettindikatoren i vurderingen av hvordan det økonomiske opplegget er tilpasset konjunktursituasjonen. Økning i oljepengebruken som andel av trend-BNP for fastlandet på 3,9 prosentpoeng i 2020 og 0,6 prosentpoeng i 2021, sier imidlertid lite, fordi mye av pengebruken ikke kan ventes å gi særlig effekt på aktivitetsnivået på kort sikt. Mye står og faller med smittevernstiltakene, og den økonomiske utviklingen svinger også kraftig over tid. Usikkerheten om hvor stort stimuleringsbehov en har er fremdeles stor, og vil kunne endres mye på kort tid. Stortinget bør oppfordre regjeringen til å ha en meny av tiltak som raskt kan settes inn for å stimulere ulike deler av økonomien raskt, geografisk og eller næringsmessig, når hensynet til smittevern ikke lenger begrenser. Ulike måter å stimulere gjennom kommunal etterspørsel bør være på menyen. Viktigst er dog å legge tilstrekkelig ressurser i kompetansetiltak for de som rammes av strukturelle endringer og dermed får problemer med å vede tilbake til arbeidslivet.   

Koronakompensasjon til kommuner og fylkeskommuner

Det foreslås ytterligere 7,3 mrd kr i koronakompensasjon til kommuner og fylkeskommuner i RNB 2021, hvorav 1 mrd kr er satt av til å styrke kompensasjonsordningen til lokalt næringsliv, og 1,5 mrd kr er satt av til kompensasjon for tapte billettinntekter i kollektivtrafikken fram til 30. oktober.

Anslaget på kompensasjon for kommunale og fylkeskommunale merkostnader/mindreinntekter i egen tjenesteyting synes rimelige, ut fra dagens kunnskapsgrunnlag. Men det er betydelig usikkerhet om videre behov i hele annet halvår. Ikke minst gjelder dette omfanget av vaksinasjonskostnader og utviklingen i billettinntekter i kollektivtrafikken i siste del av 2021. KS legger til grunn at dette vurderes løpende, og at eventuelle ytterligere kompenserende bevilgningsforslag fremmes. Et viktig tiltak for å skape sikkerhet om dette, vil være å forlenge mandatet til arbeidsgruppen mellom regjeringen og KS som vurderer kompensasjonsbehovet fra 1. juli 2021 til 1. januar 2022. KS oppfordrer Stortinget til å anmode regjeringen om dette.

Fylkesveivedlikehold og fylkeskommunens garantiansvar for riksveger

KS registrer at det i RNB foreslås å ytterligere styrke bevilgningene til vedlikehold av riksveger med 256 mill kr. Fylkesvegnettet er om lag 4 ganger større enn riksvegnettet, står for rett i underkant av halvparten av trafikkarbeidet på det nasjonale vegnettet (riks- og fylkesveger), og er svært viktig for næringslivets transport av varer.  Fylkeskommunene har kapasitet til å styrke fylkesvegvedlikeholdet også på kort sikt. KS anbefaler Stortinget å ta utgangspunkt i næringslivets behov uavhengig av hvem som er vegeier, og legge inn en tilsvarende bevilgning som foreslått til riksveger også til fylkesveger. Dette kan gjøres ved å styrke fylkeskommunenes rammebevilgning gjennom gjeldende særskilte fordeling i tabell C. Dette vil også være en opptrapping mot styrkingen på 600 millioner kroner av denne bevilgningen som må legges inn i statsbudsjettet 2022 dersom regjeringens forslag i NTP 2022-33 vedtas og følges opp.

KS etterlyser også en konkret oppfølging av Stortingets tidligere anmodningsvedtak hvor regjeringen bes fremme en sak som overfører det fylkeskommunale garantiansvaret for riksveger til staten.

Andre infrastrukturtiltak

Gjennom ulike krisepakker og budsjettforslag er det lagt inn ekstra midler til økt vedlikehold og investeringer i ulike infrastrukturtiltak, også ut over vegnettet. Dette er tiltak som har en forventet samfunnsøkonomisk gevinst, og som både stimulerer aktiviteten i bygge- og anleggsbransjen og styrker grunnlaget for verdiskaping og bosetting i hele landet. Det er imidlertid behov for varige styrkinger av flere av disse ordningene, ut over de kortsiktige styrkingene som er gjennomført

KS vil særlig peke på følgende ordninger:

  • Tilskudd til utbygging av bredbånd i områder uten kommersielt grunnlag for utbygging, som kanaliseres til kommunene via fylkeskommunene
  • Tilskudd til forebygging av flom og skredulykker i eksisterende bebyggelse, som kanaliseres via NVE til kommunene

Disse ordningene bør vurderes styrket i RNB, men det bør også gis føringer fra Stortinget om en særskilt vurdering av styrking av disse ordningene i statsbudsjettforslaget for 2022.

KS vil også peke på at både behov for ekstraordinært vedlikehold av kommunale bygg og kapasiteten til å gjennomføre dette bør gjøre det aktuelt å vurdere en ny særskilt vedlikeholds- og investeringspakke i statsbudsjettet 2022, som en forlenging av den vedtatte pakken på 2,5 mrd kr i 2020. En slik pakke bør da også omfatte fylkeskommunale bygg.  

Finansieringsgrunnlag for kommunale allmennlegetjenester

Regjeringen foreslår i RNB å styrke basistilskuddet (per capita tilskuddet under knekkpunktet) i fastlegeordningen med 75 mill  kr som et tiltak for å styrke rekrutteringsgrunnlaget for fastleger i kommunene. KS er enig i behovet for å styrke finansieringsgrunnlaget for kommunale allmennlegetjenester til befolkningen gjennom økt basistilskudd. Men i lys av den svært alvorlige situasjonen som mange kommuner opplever når det gjelder å sikre legetjenester til innbyggerne, understreker KS at dette på langt nær er nok til å stabilisere situasjonen. Det er, i tillegg til en ytterligere styrking av basistilskuddet gjennom RNB, nødvendig å forberede en vesentlig sterkere satsing primært inn mot statsbudsjettet 2022 som sammen med andre tiltak for styrket rekruttering kan reelt bedre situasjonen.

Lokal skattlegging av vindkraft

Regjeringen varsler i RNB at den vil fremme et høringsnotat med forslag om en produksjonsavgift for eksisterende og nye vindkraftanlegg, basert på kvantum, omsetningsverdi eller effekt, med sikte på fastsettelse av en særavgift i statsbudsjettet 2022. KS er positiv til denne avklaringen, og vil avvente høringsnotatet før det gis ytterligere kommentarer til forslag om produksjonsavgift. Men KS er kritisk til at kommunesektorens og næringens samlede forslag om forankring av dette i konsesjonsvilkårene under energilovgivningen avvises uten begrunnelse. Vi anbefaler også Stortinget å anmode regjeringen om å følge opp kommunesektorens og næringens forslag om en naturressursskatt som vurderes holdt utenfor inntektsutjamningen.

Som regjeringen selv påpeker, er grunnrenteskatt en skatteform som sikrer fellesskapet inntekter uten å påvirke lønnsomheten i de enkelte prosjektene. Selv om det ikke er grunnlag for å innføre en slik skatt nå, mener KS at det uansett bør utarbeides et regelverk som ligger klart til å tas i bruk når en grunnrente i utnyttelse av vindkraft faktisk oppstår. Stortinget bør medvirke til at det skjer.

Kapitaltilskudd til private barnehager og kommunerammene

Kommunene har beregnet kapitaltilskudd til private barnehager i tråd med gjeldende forskrift. I forskriften er Stortingets vedtak om videreføring av 2020-nivået lagt inn i første halvår 2021 og regjeringens opprinnelige forslag om tilskuddsnivå i 2021 lagt inn for annet halvår.  Dersom Stortinget skulle velge å endre dette, og videreføre 2020-nivået også i annet halvår, understreker KS at kommunerammene da må kompenseres med anslagsvis like i underkant av 100 mill kr. Det er da ikke tatt hensyn til de administrative merkostnader som også oppstår.