Høringssvar om søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie

Innledende merknader

Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets brev av 2. november 2021 der det bes om merknader til lovforslagene innen 14. desember 2021. Høringssvar er således inngitt rettidig. 

Merknadene er knyttet til forslaget om søksmålsrett for fagforeninger. 

KS tar forslaget til lovendring til etterretning. KS finner imidlertid grunn til å påpeke følgende forhold:

• Prinsippet om organisasjonsfrihet følger av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og en kollektiv søksmålsadgang for fagforeninger fremstår å være betenkelig i denne sammenheng.
• Videre finner KS grunn til å påpeke at det reiser prinsipielle problemstillinger vedrørende arbeidstakers personvern ved at det ikke er behov for den ansattes samtykke før sak reises.
• Arbeidstilsynet har fra 1. juli 2020 myndighet til å føre tilsyn med at vilkårene for innleie fra bemanningsforetak og kravet om likebehandling ved utleie av arbeidstakere er oppfylt, herunder kompetanse til å gi pålegg og reaksjoner ved brudd på disse reglene. Således er ikke behovet for en kollektiv søksmålsadgang like stort som tidligere. 

KS innga høringssvar da forslaget om søksmålsrett for fagforeninger var på høring i 2012/2013 i brev av 11. februar 2013. KS finner grunn til å fremheve på nytt noen av de samme forhold som ble anført sist.  

KS' vurdering av de foreslåtte endringer

KS arbeider kontinuerlig sammen med kommunal sektor og tariffpartene for å sikre et velfungerende arbeidsliv i samsvar med gjeldende lovgivning og tariffavtaler.  

Departementet viser i høringsnotatets punkt 2.3. til at det er krevende å fastslå i hvilken grad det forekommer brudd på reglene om innleie. KS kan ikke se at det faktagrunnlaget som fremkommer av høringsnotatet tilsier et behov for en kollektiv søksmålsrett for fagforeninger. 

Videre synes ikke problemstillingene forbundet med organisasjonsfrihet å være tilstrekkelig utredet. Ei heller hva gjelder de personvernhensyn som gjør seg gjeldende, og det stilles spørsmål ved om dette har vært en del av vurderingen. For øvrig bemerkes at personvernlovgivningen er mer omfattende og stiller strengere krav til behandling enn hva som var tilfellet i 2012/2013.  

Arbeidstilsynet er fra 1. juli 2020 gitt videre fullmakter til å kontrollere virksomheter, herunder hva gjelder innleie. Dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens system om at det er Arbeidstilsynet som fører tilsyn med at lovens bestemmelser overholdes, gir pålegg og ilegger overtredelsesgebyr. En kollektiv søksmålsrett rokker ved det system som allerede er etablert samt utvidet fra 1. juli 2020. Fagforeninger vil ved den endring som foreslås i større grad få en de facto kontrollfunksjon som de hverken etter lov eller tariffavtaler er tiltenkt.

En kollektiv søksmålsrett vil føre til et tosporet system hvor på den ene Arbeidstilsynet har kompetanse til å gi pålegg og ilegge overtredelsesgebyr og på den andre side fagforeninger har adgang til å ta ut søksmål om de samme forhold. KS kan ikke se at det er behov for et slikt tosporet system og bemerker at dette i seg selv vil virke prosessdrivende uten at forslaget synes å styrke lovens verneformål ut over det som følger av dagens regulering. 

Avsluttende bemerkninger

Gitt de betenkeligheter som gjør seg gjeldende, kan KS ikke se at det uklare faktiske grunnlaget og behovet tilsier en lovendring som foreslått. Dersom lovendringen skal gjennomføres, bør denne i alle tilfeller utredes grundigere.