Høringssvar om ny lov om Opplysningsvesenets fond (OVF).

Nedenfor er hele høringssvaret gjengitt i sin helhet.

Vi viser til høringsnotat 30. november 2020 fra Barne- og familiedepartementet – forslag til ny lov om Opplysningsvesenets fond (OVF).

Idet det sentrale formålet med lovforslaget er å legge det rettslige grunnlaget for å dele fondet mellom staten og Den norske kirke, berører selve lovforslaget i mindre grad spørsmål med direkte betydning for kommunesektoren. Vi har derfor ingen merknader knyttet til de enkelte lovbestemmelsene som foreslås, med unntak av til § 6, som omtalt nedenfor.

Etter vårt syn er det imidlertid en mangel ved forslaget at det i lovutkastet ikke er inntatt noen bestemmelser knyttet til at staten skal øke sin innsats for å ta vare på de kulturhistoriske kirkebyggene når fondet deles. Stortinget har lagt dette statlige ansvaret til grunn som en forutsetning for delingen av fondet. Sammenholdt med at statens økte innsats for å ta vare på de kulturhistoriske viktige kirkebyggene skal svare til den verdien av fondet som staten overtar, er dette ansvaret en så viktig premiss for de nye rammene som nå foreslås å gjelde for formuesmassen til fondet at dette bør lovfestes. Dette vil tydeliggjøre og sikre oppfølging av de føringer som regjeringen selv legger opp til når det gjelder kulturhistorisk viktige og verneverdige kirkebygg i Meld. St. 29 (2018–2019).

Også av hensyn til forutsigbarhet for de øvrige aktørene, herunder kommunene, er det viktig at statens forpliktelse på dette området ligger fast. Dette gjelder uavhengig av om Grunnloven § 116 blir opphevet eller endret.

Lagt til grunn dagens lovgitte rammer, så mener vi uansett at avkastning av fondet bør komme til nytte lokalt. Det bør vurderes om avkastningen, eventuelt utover det ordinære, skal brukes til å ivareta kulturhistorisk viktige kirkebygg. Statens forpliktelse bør således ikke oppfylles alene gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Etter vårt syn bør følgelig lovforslagets § 6 endres i tråd med dette. Dersom Grunnloven § 116 blir endret eller opphevet kan dette spørsmålet imidlertid stille seg annerledes.

Forvaltningen av fondet har vesentlig og direkte betydning for kommunesektoren. Spørsmålet om hvilke retningslinjer som bør gjelde for selve forvaltingen av fondet er imidlertid ikke høringstema. Slik vi forstår det vil forvaltningen behandles nærmere i en senere sak, og vurderes i lys av forslaget om å oppheve Grunnlovens § 116. Det er likevel viktig å fremholde også i herværende sammenheng at dette spørsmålet er viktig for mange av landets kommuner.

Som en stor eiendomsbesitter er OVF en viktig avtalepart for kommunene. At OVF på grunn av sitt juridiske rammeverk er styrt etter avkastning og ikke tar bredere samfunnsmessige hensyn, er dessuten en utfordring og til hinder for samfunnsutviklingen i sentrumsnære strøk i mange kommuner. I den sammenheng kan vi blant annet vise til FoU-rapport om Opplysningsvesenets fond og Norske kommuner – i et juridisk og samfunnsøkonomisk perspektiv, Menon-publikasjon nr. 98/2018, hvor dette belyses nærmere.

Kort sagt mener vi derfor at forvaltningen ikke bør være underlagt dagens krav til å drive på markedsmessige vilkår, men også ta inn over seg et samfunnsutviklingsperspektiv. Sett hen til betydningen forvaltningen av OVF sine midler har for kommunene, vil KS gjerne tilby seg å delta inn i et videre arbeid med utforming av et nytt rammeverk for fondets virksomhet. KS har erfart at det kan ha stor nytteverdi at ulike aktører og perspektiver er representert i denne type prosesser.