Det vises til høringsbrev av 20. mars 2017. KS vil peke på at fristen på 6 uker er for kort til behandling av høringssaken i fylkesapparatet i organisasjonen. KS avgir svar på de høringspunktene som anses av størst betydning for kommunene/fylkeskommunene.

Regioninndeling

KS har merket seg følgende:

  • Det tilsendte høringsforslaget er en foreløpig rapport utarbeidet av en intern prosjektgruppe i NAV. Prosjektgruppen vil først utarbeide sitt endelige forslag etter at høringsinnspillene er gjennomgått. Det endelige forslaget skal leveres Arbeids- og velferdsdirektøren for videre behandling.
  • Prosjektgruppen viser til status for regjeringens arbeid med kommune og regionreformen og mener ”.... at det er gode grunner for å avvente den endelige beslutningen om NAV’s nye regioner og lokasjoner for regionskontorene”.
  • At det foreslås en struktur som i all hovedsak sammenfaller med stortingsflertallets og regjeringens forslag til ny struktur for nye folkevalgte regioner/fylkeskommuner, men dog med et par vesentlige avvik.
  • At det skal frigjøres ressurser fra regionkontorene til de lokale og brukerrettede virkemidlene.

Om samspill og behov for felles regiongrenser
I forbindelse med den pågående regionreformen har KS uttrykt en klar forventning om at statens regionale inndeling/struktur i størst mulig grad må endres i samsvar med inndelingen i nye folkevalgte regioner. Med tanke på den felles utfordringen og samfunnsoppdraget som påhviler regionale folkevalgte regioner og NAV, vil sammenfall i regionstruktur være en klar fordel. Dette vil styrke felles mål om effektivisering og tilpasning av virkemiddelbruken til de ulike regioners behov.

KS finner ikke argumenter for den foreslåtte strukturen for NAVs regionkontorer sterke nok til å avvike fra den folkevalgte regionstruktur. I likhet med prosjektgruppen forutsetter KS at man avventer Stortingets endelige beslutning i regionreformen.

I regjeringens forslag til ny folkevalgt regionstruktur i Prop 84 S (2016-2017) er den endelige struktur i Nord-Norge uavklart. Det kan heller ikke ses bort fra at stortingsvalget høsten 2017 kan få konsekvenser for regionstrukturen. I lys av dette anbefaler KS at NAV planlegger en videre framdrift i sin regionalisering som forholder seg til de nasjonale politiske prosessene i 2017 og 2018.  

Om lokalisering av regionkontorene
KS har i utgangspunktet ingen innvendinger til de utarbeidede kriterier for lokalisering av regionkontorene. For å sikre gode samarbeidsrelasjoner med de regionale folkevalgte regioner forutsetter imidlertid KS at spørsmålet om lokalisering drøftes med de folkevalgte regionenes ledelse før det tas endelig beslutning. KS viser for øvrig til vedtak som er fattet i de fylkesting som har vedtatt sammenslåing, og de forventninger til plassering av statlig regionale myndigheter som framkommer der.

Frigjøring/omfordeling av ressurser til en norm på 20:80
KS støtter opp om behovene og begrunnelsene for regionalisering i NAV hva gjelder frigjøring av ressurser til NAV-kontorene, samt styrking av kompetansemiljøer for fagutvikling og læring. KS støtter utviklingsstrategien for NAV-kontorene om større lokal myndighet, økt ansvar og flere oppgaver til NAV-kontoret som tilsier at behovet for samling av kompetanse på det enkelte kontor blir større enn i dag. Lokale vedtak om kommunesammenslåing eller interkommunale løsninger basert på lokale vurderinger og beslutninger, vil bidra til dette.

KS oppfatter at en av hovedhensiktene med utredningsarbeidet om regionalisering i NAV, er å frigjøre ressurser til NAV-kontorene. Målsetningen er med andre ord å styrke NAV-kontorene. I følge utredningsrapporten brukes 24 % av budsjettet på fylkesnivå og 76 % til NAV-kontorene. Utredningen legger til grunn at en fremtidig norm vil være på 20:80. Altså vil en slik styrking innbefatte en omfordeling på 4 % til NAV-kontor, tilsvarende 125 millioner kroner. Rapporten tar utgangspunkt i et realistisk antall NAV-kontorer innen 2020 på 357. KS vil oppfordre NAV om å vurdere om regionaliseringen i NAV kan frigjøre ytterligere ressurser til NAV-kontorene.

Regionalisering og omfordeling av ressurser gir muligheter
KS støtter prinsippet om at de økonomiske virkemidlene i størst mulig grad må komme brukerne til direkte nytte. Samtidig er det viktig at det kan utøves en tilstrekkelig fleksibel økonomisk politikk til å ivareta de ulike regionenes omskiftelige utfordringer og behov. Arbeidet med en god, omforent og målrettet strategi for bruk av innsatsmidler tilpasset de ulike regionale og lokale behov, sikrer best samfunnsnytte av ressursbruken.

Organisering av regionale spesialenheter
Det er behov for at noen tjenester organiseres som spesialenheter. Spesialenhetene kan ha en viktig funksjon overfor noen lokale NAV-kontor, uansett valg av organisering. KS ser ikke, med utgangspunkt i utredningen, at det er grunnlag for å gi anbefalinger om valg av modell, men gir en kortfattet vurdering av de fire alternative forslagene til organisering av de regionale spesialenhetene:

Alt. 1: Det besluttes ingen struktur for regionale spesialenheter
En fordel ved at strukturen ikke er lagt, er at den gir mulighet til å gjøre tilpasninger etter lokale behov for spesialenhetenes tjenester og kompetanse. Motsatt kan det gi en uoversiktlig struktur for brukerne av tjenestene. Hvis en slik løsning velges, må det ligge klare forventninger til hva spesialenhetene skal levere. Forventningene er ikke tilstrekkelig redegjort for i høringsnotatet. Nasjonale mål og krav og lokale og regionale ulikheter må være sentrale elementer i vurderingen av organisasjonsstruktur.

Alt. 2: Det besluttes at regionale tjenester som ikke legges til regionkontoret samles i en regional spesialenhet
Det fremgår ikke hvilke regionale tjenester det tenkes på. Når det gjelder markedsenhetene, legger KS til grunn at markedsarbeidet i hovedsak vil bli utført av NAV-kontor, slik det fremgår i høringsnotatet.

Alt. 3: Det besluttes at alle regioner skal ha en markedsrettet og en individrettet spesialenhet
Tjenestetilbudet i NAV kan være uoversiktlig og vanskelig å finne fram i for brukerne. En enhetlig struktur vil kunne innebære at tjenestene blir mer kjent og forutsigbare for brukerne av tjenestene. Det er ikke tilstrekkelig redegjort for hensikten med å skille ut to slike spesialenheter. Konsekvenser det har for brukerne og de øvrige spesialenhetene er derfor ikke lett å få øye på. Hva betyr dette for eksempel for Arbeidslivssentrene?

Alt. 4: Det besluttes at regionene ikke skal ha regionale spesialenheter.
KS antar at det ikke menes at spesialenhetene skal nedlegges, men at de legges til en annen struktur. KS var kritiske den gangen spesialenhetene ble innført og lokalkontorene ble fratatt oppgaver, ressurser og myndighet.

Risikovurdering ved implementering av nye regioner
KS deler ikke rapportens fremstilling av kommunene som en risikofaktor for NAV-samarbeidet. KS mener det er mer konstruktivt å fokusere på de positive mulighetene som ligger i NAV- partnerskapene som bedre brukertilgjengelighet, økt helhetssyn, bedre ledelse og mer samstyring kommune/stat.

KS er tvilende til holdbarheten i rapportens argumentasjon om sterk økning i kontroll- og styringsspenn for NAV-regionene ved overgang fra 19 til 11 regioner. Kommunereform og regionreform vil etter plan være sammenfallende i tid med regionaliseringen av NAV. KS viser også til at direktoratet i sin høringsuttalelse til «Vågeng-rapporten» har gått inn for en reduksjon av lokale NAV-partnerskap til ca. 160. KS ønsker sterkere fokus på ressursbehovene i de lokale NAV-kontorene, kfr. også St.meld. nr. 33 «NAV i en ny tid».

KS mener at dersom de lokale partnerskapene i større grad skal bli et verktøy for tjenesteutvikling og oppgaveløsning i NAV-kontorene, må staten i større grad delegere arbeidet med metodeutvikling og konkret oppgaveløsning til partnerskapet v/NAV-kontorene. Dette vil myndiggjøre partnerskapet på en annen måte enn det som er tilfelle i dag, og arbeidet på det enkelte kontor kan bedre tilpasses lokale forhold og behov.

Oppsummert i tre punkter, ser vi at de største utfordringene ved partnerskapet er statlig styring uten lokal forankring, manglende likeverdighet og manglende handlingsrom/fleksibilitet lokalt.

NAV-kontorenes viktigste styrke sett fra kommunesektorens side, er at brukerne har fått et bedre og mer helhetlig tjenestetilbud. Tiltakene og virkemidlene sees i bedre sammenheng, og det har blitt et sterkere fokus på arbeid og aktivitet. Det har også blitt enklere å gi samordnede tjenester og ytelser til de brukerne som har behov for bistand både fra stat og kommune.

Samordnede tjenester skjer i stor grad som en følge av god og helhetlig lokal ledelse av NAV-kontoret. Styrkene ved partnerskapet - oppsummert i tre punkter er samordnet og helhetlig tjenestetilbud, større fokus på arbeid og aktivitet, samt økt tilgjengelighet for brukerne.

Andre kommentarer
Arbeidsgruppens rapport om «Utviklingen i NAV-kontor» fremmer flere forslag om hvordan vitalisere partnerskapet som en forutsetning for utviklingskraft. KS vil i denne sammenhengen trekke fram:

  • Partnerskapet enes om rammene for hvordan samfunnsoppdraget skal løses og etablerer et felles ståsted for mål for og styring av NAV-kontoret
  • Partnerskapet samkjører lokal planlegging for kommende år
  • Partnerskapet planlegger tiltaksnivå og sammensetning ut fra lokale behov
  • Mål og resultatkrav settes i størst mulig grad lokalt

Noen forslag i arbeidsgruppens rapport «Utvikling i NAV-kontor» fordrer et mer aktivt partnerskap. Det vil bety at partnerskapsmøtene må ha en form der likevekten i det i større grad er fremtredende. Det kan også bety at man må se litt nærmere på - eller prøve ut - nye samhandlingsmodeller eller samhandlingsarenaer mellom eierne.