Publisert: 06.06.2025
Hele høringssvaret fra KS
KS takker for muligheten til å gi innspill til høringsnotatet om forsøksordning med nettlege i
allmennlegetjenesten. KS er positiv til tiltak som øker tilgjengeligheten på legetjenester for befolkningen,
og støtter initiativer som bidrar til et mer likeverdig helsetilbud på tvers av geografiske områder. Det er
viktig å arbeide for at terskelen for å ta kontakt med fastlegetjenesten ved reelle behov er lav. KS støtter
at nye måter å organisere allmennlegetjenesten på prøves ut, også gjennom forsøksordninger, med
intensjon om at tjenesten kan bli enda mer tilgjengelige og tidsriktige for befolkningen Slike forsøk må
testes, evalueres og deretter enten justeres, videreføres, utvides eller avvikles basert på
evalueringsresultatene.
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 (Meld. St. 9 (2023-2024)) varsler Regjeringen at den vil
stille krav om at personellkonsekvenser skal utredes som del av beslutningsgrunnlaget for alle tiltak
innenfor Helse- og omsorgsdepartementets sektoransvar, Videre vil Regjeringen i henhold til
stortingsmeldingen arbeide for at innføring av ny teknologi fortrinnsvis skal være personellbesparende og
bidra til redusert vekst i personellbehov. I lys av dette vil KS i dette høringssvaret omtale potensielle
konsekvenser for fremtidig personellbehov i allmennlegetjenesten, gitt at forsøket senere erstattes med
en nasjonal og permanent modell.
Tilgjengelighet av legetjenester
I vår medlemsdialog om det varslede forsøket har mange kommuner har vært bekymret for at en
kommunal nettlegeordning kan forsterke den allerede eksisterende mangelen på leger, dersom den
breddes ut til mange kommuner. Dette kan i så fall få flere uheldige konsekvenser: For det første kan det
redusere tilgjengeligheten til fastleger, særlig i distriktene. For det andre kan det forverre
bemanningssituasjonen ved legevakt, både fordi færre leger er tilgjengelige, og fordi nettlegetjenesten
kan fremstå som et mer attraktivt alternativ til legevakt for enkelte leger. Dette er spesielt aktuelt der
legevakten er avhengig av vikarer fra andre steder i landet.
Nærmere om forsøket
I prosjektbeskrivelsen står det at tjenesten skal bemannes av leger, og at de skal håndtere enkle
problemstillinger dersom time hos fastlegen ikke oppleves som tilgjengelig. Det er kommet frem i
diskusjoner med flere kommuner at den tjenesten som beskrives minner mer om en utvidet
legevaktssentral enn en legetjeneste. Enkelte problemstillinger kan egne seg godt for en slik tjeneste, men
det er et spørsmål om dette er en god ressursutnyttelse, og om det er i tråd med øvrige
prioriteringskriterier for helsetjenesten.
Et alternativ kunne være å etablere en kontrollkommune med et tilsvarende tilbud, organisert ved
legevaktsentralen og bemannet med sykepleiere. Ved å bruke sykepleiere fremfor leger, blir det
tydeligere at tjenesten ikke omfatter forskrivning av legemidler eller sykemelding. Samtidig kan
sykepleierne gi god og adekvat veiledning, og bidra til at innbyggerne bruker helsetjenestene på en
hensiktsmessig måte. KS har forståelse for at dette kan ta lengre tid å etablere, men understreker
viktigheten av en grundig evaluering og et gjennomtenkt forsøk fra starten av.
Forskriften beskriver at «Innbygger vil på Helsenorge få anledning til å bestille konsultasjon hos nettlegen,
dersom time hos fastlegen ikke oppleves tilgjengelig.» Allerede i dag har flere kommuner utfordringer
med å følge opp forskriftens krav til tilgjengelighet. Det er en klar risiko for at dette vil motvirke arbeidet
med gode prioriteringer og føre til økt forbruk av legetjenester. En nettlegetjeneste vil dessuten ofte
måtte henvise pasienter videre til fastlegen, noe som i praksis kan bety to legetimer for samme
problemstilling.
KS er som tidligere nevnt positiv til at nye måter å organisere tjenestene på prøves ut og evalueres før
den eventuelt justeres, videreutvikles eller avvikles. Det gjelder også et forsøk med kommunal nettlege.
Men KS mener imidlertid at det er helt nødvendig at det utarbeides tydelige kriterier for hva som er en
vellykket utprøving av kommunal nettlege. Hva er behovet i tjenestene og for innbyggerne, og hvilke
utfordringer er tjenesten ment å løse? Dette må tydeliggjøres i rammene og gjerne før en utprøving av
nettlegen starter. En tydeliggjøring av kriteriene for en vellykket utprøving bør avklares i samarbeid med
aktørene.
Digitalisering
KS er positive til forslagene i fastlegeforskriften, som nå er på høring parallelt med denne høringen:
- Plikt om at alle fastleger må tilby digital timebestilling på Helsenorge
- Fastleger skal tilby innbyggerne digitale tjenester, herunder konsultasjoner via video, tekst og
telefon, for egnede henvendelser.
En forbedring av bestillingsløsningene på Helsenorge vil gjøre flere timer tilgjengelige for innbyggerne og
frigjøre tid for legene. Når alle fastleger må tilby digitale løsninger, slik det foreslås i fastlegeforskriften, vil
dette bidra til et mer likeverdig helsetilbud over hele landet. Dette krever imidlertid utvikling av
funksjonalitet på Helsenorge og hos EPJ-leverandørene for å møte kravene som er beskrevet i forslaget til
ny fastlegeforskrift.
KS mener det er nødvendig at man ser initiativet med utprøvingen av kommunal nettlege i sammenheng
med andre pågående digitaliseringsinitiativ i kommunal sektor og spesielt for allmennlegetjenesten. Det
bør gjøres en bevisst prioritering, også med tanke på rekkefølge.
Kommunenes fagfolk innen e-helse (systemadministratorer, konsulenter og rådgivere for e-helse,
helseteknologi og lignende) er en knapphetsressurs som allerede er svært presset. Det er et stort trykk for
å få innført en rekke løsninger, så som Digihelse, Digihelsestasjon, Velferdsteknologisk knutepunkt,
Helsekort for gravide og så videre. Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging har vist de største
gevinstene, og har fortsatt et betydelig potensial for økt utbredelse. Et annet høyt prioritert område er
pasientens legemiddelliste og bedre løsninger for å støtte arbeidet med administrasjon og utdeling av
legemidler. Alt dette er prioriterte og helt nødvendige tiltak, om vi skal løse utfordringene med
personellmangel i sektoren og økende behov i befolkningen.
KS er bekymret for at utprøvingen av nettlege kan gå på bekostning av annen utvikling, både hos Norsk
Helsenett og hos EPJ-leverandører.
I utprøvingen av digital nettlege må det gjøres vurderinger og avklaringer av en forvaltningsmodell som
tydeliggjør finansiering, myndighet, ansvar og arbeidstilknytning. Dette må drøftes med aktørene i det
videre arbeidet.
En nettlegetjeneste kan medføre økt etterspørsel etter legetjenester, og at pasienter muligens
raskere vil ta kontakt ved problemstillinger som ikke nødvendigvis trenger vurdering av lege. Dette vil i så
fall være problematisk både i forhold til KS’ arbeid med bærekraftig velferd og til kampanjen «Kloke valg»
I kommunal sektor er det flere tiltak som pågår innen kunstig intelligens (KI) og triage/veiledning overfor
innbygger, og som inngangsport til både fastleger og legevakt. KS mener at dette muligens kan sees inn
mot nasjonalt tiltak og utprøving av digital nettlege, og muligens bidra til at noe av den økte
etterspørselen håndteres på andre måter.
I arbeidet med utvikling av allmennlegetjenesten hvor digitalisering understøtter utviklingen har
kommunene behov for nødvendig handlingsrom til å utvikle tjenesten.
KS mener det er viktig å understreke at arbeidet med digitalisering i allmennlegetjenesten må ivareta
følgende:
- Digitale løsninger som tas i bruk, må som hovedregel redusere behovet for helsepersonell – enten
ved å utsette eller redusere behovet for tjenester, eller ved å lette arbeidsbyrden for både
helsepersonell og innbyggere - Når løsninger introduseres, må nødvendigheten vurderes
- Hindre merarbeid når helseteknologi og digitale løsninger tas i bruk, må ligge som et
grunnprinsipp
KS må involveres i utformingen av digital løsning samt krav til leverandørmarkedet, jfr også
digitaliseringsrundskrivet og prinsippene for digitaliseringssamarbeidet mellom stat og kommune. Det er
ikke tilstrekkelig at vi involveres i løpende realisering. Dette mener KS må tydeliggjøres i det videre
arbeidet.
Evaluering
KS ønsker å delta i utforming og oppfølging av evalueringen. Nettopp fordi det er reist mange spørsmål til
ordningen blir det viktig at man søker å få et godt grunnlag for evaluering. KS ønsker å bidra til at
forsøksordningen blir så vellykket som mulig, og at alle tiltak styrker kommunehelsetjenesten.
Evalueringen bør delvis igangsettes samtidig med forsøket. Det er viktig at både innbyggernes,
kommunenes og legenes erfaringer blir kartlagt. Det bør også defineres objektive kriterier før oppstart,
som tydelig angir hva forsøket er ment å forbedre. Det er viktig at man ikke kun ser på økt tilgjengelighet,
men også kvalitet og korrekt prioritering av helseressurser. KS mener det er viktig å inkludere
henvisningsstatistikk i evalueringen, inkludert informasjon om hvem som henviser, og til hvilke instanser –
som spesialisthelsetjenesten, røntgeninstitutter og laboratorier. Det er også viktig å følge med på
sykemeldingspraksis. Som tidligere nevnt, mener KS at det er avgjørende med en helhetlig og tydelig
beskrivelse av hensikten med forsøket, og at denne må foreligge før forsøket igangsettes og evalueringen
starter. Som tidligere nevnt i dette høringssvaret, foreslår KS å etablere et kontrollforsøk i en kommune,
der tilsvarende ressurser benyttes av sykepleiere ved legevaktsentralen.
Konsekvenser for sosial ulikhet i helse bør være en del av evalueringen av utprøvingen. Statistisk sett er
det en positiv sammenheng mellom inntekt og helse., bl.a fordi god økonomi gi lettere tilgang til
helsetjenester. En ønsket effekt av forsøket ville være at grupper i befolkningen med både relativt sett
lavere inntekt og svakere helse fikk lettere kontakt med legetjenestene ved behov for slike tjenester. Økt
tilgjengelighet gjennom nettbaserte tjenester kan imidlertid også forsterke sosiale ulikheter i
helsetjenesten, dersom det i hovedsak er personer med høy digital kompetanse som benytter seg av disse
tilbudene.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forsøket legger til grunn for at det skal finansieres via folketrygden og via egne midler i forsøksperioden.
KS er bekymret for at tjenesten ikke vil bli fullfinansiert etter forsøksperioden, eller at kommunene får
mer kostnader med forsøket. Et eksempel er forpliktelser til ansatte, om forsøket blir nedlagt. KS stiller
også spørsmål ved hvordan HELFO vil vurdere konsultasjoner gjennom nettlegeordningen. I
normaltariffen skilles det mellom enkel kontakt og konsultasjon, og pasientgruppen som er aktuell for
nettlege, vil ofte falle inn under førstnevnte. Da forsøket kun skal inkludere konsultasjoner, er KS noe
bekymret for tilbakebetalingskrav. Det er ikke klargjort hvem som bærer risikoen for enkeltbetalinger
eller om kravene til konsultasjonsverdighet endres fra HELFO i dette forsøket.
