Det vises til høringsnotat fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet fra 21. januar 2022 vedrørende forslag til endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP) med frist 4. mars. I høringsnotatet foreslås det å oppheve folketrygdloven § 11-31 første ledd om karensperiode på 52 uker før det er mulig å søke om avklaringspenger på nytt for de som har gått ut maksimal stønadsperiode. Videre foreslås det å endre bestemmelsene for unntak fra maksimal varighet i folketrygdloven § 11-12. Blant annet foreslås det å innføre et nytt framoverskuende unntak som fokuserer på arbeidsmuligheter og som skal lette overgangen fra arbeidsavklaringspenger til arbeid for mottakerne som står nærmest arbeidslivet ved utløpet av ordinær stønadsperiode. Endringene i regelverket foreslås å skulle tre i kraft 1. juli 2022.

I forbindelse med covid-19 pandemien har mange mottakere hatt flere runder med forlengelser med hjemmel i en midlertidig forskrift. Mange av disse har sluttdato 30. juni 2022 og det foreslås å etablere en overgangsordning for å sikre at disse mottakerne ikke blir stående uten ytelse inntil videre rett til arbeidsavklaringspenger blir vurdert.

Departementet skriver i sitt høringsnotat at de ønsker å ta med seg de positive effektene av den innstrammingen som ble gjort i 2018, blant annet ved at andelen som mottar arbeidsavklaringspenger utover ordinær stønadsperiode er betydelig redusert. Det sies videre at det fortsatt er behov for en klar tidsbegrensning av både ordinær stønadsperiode og unntaksperioden, men at det også er klare indikasjoner på at enkelte av regelendringene som ble iverksatt i 2018 er for strenge.

Avvikle karensperioden

I høringsnotatet pekes det på at tre år kan være for kort tid til å avklare arbeidsevnen for enkelte brukere. Avvikling av karensperioden med mulighet til å søke om ny stønadsperiode skal ivareta de som trenger lengre tid til avklaring.

KS støttet en innstramming av regelverket i 2018 i håp om at insentivene til å komme i arbeid skulle forsterkes. Det er dermed positivt at departementet ikke ønsker å utvide den maksimale varigheten på tre år, spesielt siden det er dokumentert at sannsynlighet for overgang til arbeid øker markert når utløpet av stønadsperioden nærmer seg. En avvikling av karensperioden vil føre til at mottakere som trenger det kan søke AAP på nytt istedenfor å søke om unntak.

KS ser det som positivt at nytt regelverk tar hensyn til at det er store forskjeller mellom mottakerne i forhold til hvor mye tid de trenger. Å avvikle karensperioden vil gi de som trenger mer tid mulighet til å søke om ny periode, samtidig som det fortsatt vil være en sterk drivkraft for de øvrige til avklaring innenfor ordinær tidsramme.

KS mener fortsatt at det er svært viktig med en tett og individtilpasset oppfølging av mottakerne, og har tro på at dette vil føre til både raskere og høyere overgang til arbeid/utdanning. I gruppen unge AAP-mottakere sliter en stor andel med psykiske helseutfordringer. Det tilsier at oppfølgingen av mottakerne bør vektlegge sterkere samarbeid med helsetjenestene, i tillegg til at denne gruppen trenger mer aktive tiltak enn det mange får gjennom AAP i dag. Det er viktig at de unge mottakerne ikke blir passive og KS vil dermed påpeke at oppfølgingsinnsatsen av gruppen må prioriteres, forbedres og forsterkes. Ikke minst vil det være viktig med en rask oppstart, noe som også gjør det enklere å bli ferdig avklart innen det ordinære stønadsløpet.

KS mener fortsatt at oppfølging generelt må gis med større lokalt handlingsrom for det enkelte NAV-kontor, med kommunal medvirkning som er tilpasset etter lokale forhold og det lokale arbeidsmarkedet.

Forslag til ny framoverskuende unntaksadgang

Det foreslås et nytt unntak fra varighetsbegrensningen som er framoverskuende og arbeidsrettet. Det nye unntaket foreslås å omfatte mottakere som fortsatt har uavklart arbeidsevne, og samtidig anses å være nær ved å bli satt i stand til å søke arbeid eller gjennomføre utdanning. Det kan gis unntak i inntil to år.

Det er positivt at det foreslåtte nye unntaket fokuserer på mottakere som anses å være nær ved å bli satt i stand til å søke arbeid eller gjennomføre utdanning. Dette kan være en motivasjon i seg selv.

KS mener det er hensiktsmessig å ikke stille krav om at mottakers arbeidsevne må være over et visst nivå ved utløpet av treårsperioden. Det bidrar til at man ikke lukker noen dører for personer som trenger lengre tid for å komme i ordinært arbeid eller utdanning.

KS vurderer det også som hensiktsmessig at unntaket ikke begrenses ved at det settes en forutsetning om at mottaker om kort tid vil ha en arbeidsevne som vil være tilstrekkelig til i hovedsak å kunne forsørge seg selv. En slik forutsetning vil kunne hindre brukere i å oppnå en arbeidsevne som ikke vil være 100 prosent.

Forholdet til gjeldende rett $ 11-12 andre og tredje ledd

Departementet stiller spørsmål ved om forslag til nytt framoverskuende unntak skal erstatte eller være i tillegg til gjeldende unntaksbestemmelser som i hovedsak omfatter de tilfeller der en mottaker har blitt forhindret i sitt løp på grunn av helserelaterte utfordringer.

Som departementet selv sier, vil de fleste mottakere som ikke har avklart sin arbeidsevne innen ordinær stønadsperiode, fortsatt fylle vilkårene for ny rett til AAP som følge av at karensbestemmelsene foreslås avviklet. Dersom en mottaker i løpet av stønadsperioden har bedret sin arbeidsevne til over 50 prosent, vil vedkommende ikke fylle vilkårene for ny rett. Om vedkommende kan få unntak etter ny unntaksbestemmelse, avhenger av hvordan det nye unntaket utformes.

KS mener det i utgangspunktet vil være fornuftig å fjerne dagens unntaksregler ved innføring av nytt unntak. Gjennom dette unngås det at dagens regelverk kompliseres ytterligere. KS vil videre fremheve at det nye unntaket må innrettes på en måte som sikrer at personer som med stor sannsynlighet for å komme i jobb innen unntaksperioden, får innvilget unntak. Dette må baseres på skjønnsmessige vurderinger og ta hensyn til individuelle forskjeller. Det er viktig at dette følges opp i etterkant for å sikre at mottakere som burde hatt rett ikke faller utenfor. Det påpekes igjen at også unntaksperioden må innrettes slik at mottakerne får tett oppfølging og tiltak som fremmer deres muligheter til å komme over i ordinært arbeid eller studieforløp.

Departementet skriver at parallelt med at det nå foreslås endringer i regelverket for avklaringspenger, arbeides det også med å innhente mer kunnskap om oppfølgingen mottakere av arbeidsavklaringspenger får. KS støtter viktigheten av å både innhente og bruke den nye kunnskapen til å utvikle oppfølgingsarbeidet.