Høringssvar om endringer i forskrift om voksenvaksinasjonsprogrammet

Nedenfor er svaret fra KS på høring om voksenvaksinasjonsprogrammet gjengitt i sin helhet.

KS vil først takke for muligheten til å gi svar på denne høringen og berømme at arbeidet med et
voksenvaksinasjonsprogram er påbegynt. KS anerkjenner at det er budsjettmessige begrensinger som gir
overordnede rammer for hva som er mulig å etablere i første omgang av vaksinasjonsprogrammet og vi ser frem mot en utvidelse på sikt.

Organisering

KS er positiv til at departementet vil videreføre dagens løsning hvor kommunene selv bestemmer hvordan de vil organisere vaksinasjonen. KS anser fortsatt at fastlegen vil være hovedaktøren for vaksinering. Dette er basert på at fastlegene er tett på befolkingen, kjenner pasientene og har oversikt over hvilke pasienter som er risikopasienter og derfor har krav på vaksinen. Pandemien ga erfaringer om at å organisere vaksineringen i andre løsninger ofte ga mye dobbelt arbeid.

Små kommuner har hatt god erfaring med å organisere vaksinedager i for eksempel kommunehuset, mens større kommuner har hatt positive opplevelser med å organisere kommunale vaksinasjonssentre. Gjennomgående er at der man måtte sette vaksineringen ut på anbud, har dette blitt dyrt og lite effektivt. Pandemien og koronavaksineringen viste at det var uheldig at nabokommuner valgte forskjellige løsninger. Det har gitt store utfordringer med gjesteinnbyggere (personer som har fastlege i en annen kommune enn de er innbygger). Det er derfor viktig at man legger til grunn for at fastlegen er hovedløsningen, men at man kan legge opp til andre løsninger ved behov.

Takster

Under pandemien kom det en Helfo-takst for koronavaksinering som ble summert opp av HELFO og belastet
innbyggerens bostedskommune. I sesongen 2024/2025 ble denne taksten fjernet og erstattet med en telletakst lik den som foreslås i voksenvaksinasjonsprogrammet. Denne taksten har imidlertid ikke fungert i alle EPJ-systemer og har ført til store utfordringer i vaksineringen hvor noen konsekvenser ennå ikke er fullt ut synlige. For eksempel har fraværet av en takst og fast prissetting resultert i relativt store variasjoner i kompensasjon for vaksinering mellom kommuner, noe som vil gjøre neste års forhandlinger krevende.

Kommunene kan ikke samarbeide om pris da dette tidligere har blitt tolket av Helsedirektoratet som ulovlig prissamarbeid, jf. dagens influensavaksinering. I høringsnotatet foreslås egne priser for enkeltvaksiner, redusert pris ved samvaksinering og redusert pris om vaksineringen utføres av annet personell enn leger. Dette fremstår som unødvendig kompliserende og kan føre til ineffektive løsninger i en tid der vi har mangel på helsepersonell. I dag utføres blant annet influensavaksinering ofte av hjelpepersonell på legekontorene. Dette er en enkel og effektiv løsning.

Redusert pris for samvaksinering kan også redusere insentivene til å gjennomføre samvaksinering, noe som igjen kan føre til lavere vaksinedekning. Om det skal innføres en reduksjon for samvaksinering, bør det etableres en takst for vaksinering og en takst per vaksine. Dette vil imidlertid også innebære at man må inkludere andre vaksiner som settes hos fastlegen, for eksempel kikhostevaksinering av gravide. Dette vil bety økte kostnader, men også gi høyere vaksinedekning.

KS anbefaler derfor at det innføres en takst som dekker vaksinene, og at denne benytter seg av Helfo og dagens oppgjørsordning.

Finansiering

Høringsnotatet legger opp til en vaksinasjonsdekning på 47 prosent og at kommunene skal kompenseres gjennom en tilsvarende økning i rammen. KS er bekymret for at det legges til grunn en vaksinasjonsdekning som er så mye lavere enn målene til FHI og det som allerede oppnås i flere kommuner. Vi må anta at et
voksenvaksinasjonsprogram vil øke vaksinedekningen merkbart, noe som ikke reflekteres i denne lave
ambisjonen. Videre vil det føre til at kommuner som vaksinerer over 47 prosent får økte utgifter, mens kommuner med lavere vaksinasjonsdekning får uforholdsmessig store inntekter. Dette blir spesielt utfordrende for kommuner med mange gjestepasienter.

I høringsnotatet foreslås også en komplisert differensiering mellom de forskjellige vaksinene, med full
egenbetaling for influensavaksinen, delvis dekning av koronavaksinen og delvis dekning av pneumokokkvaksinen for en avgrenset aldersgruppe. Dette vil komplisere administreringen og gjøre det vanskeligere å informere innbyggerne, noe som på sikt kan redusere vaksinedekningen spesielt for influensavaksinen.

Optimalt sett burde alle vaksiner i programmet være kostnadsfrie for innbyggerne. Men gitt de budsjettmessige begrensningene KS antar ligger til grunn, bør egenbetalingen være flat for samtlige vaksiner. Det sies heller ikke noe om hvordan kommunene skal kompenseres for vaksinesvinn. Dersom kommunene velger ulike løsninger for vaksinering, og koronavaksinen fortsatt kommer i flerdoseglass, vil dette medføre betydelig vaksinesvinn og økonomisk risiko. Dette bør adresseres i programmet.

Påminnelsesordning

En påminnelsesordning er et svært nyttig tiltak som ikke bør begrenses til vaksinene som nå er inkludert i
programmet. Alle innbyggere i risikogrupper, inkludert aldersgrupper over gitt alder, bør få en påminnelse for relevante vaksiner. Dette krever at man kan registreres som risikopasient i kjernejournal. Registreringen kan gjøres av fastlegen eller av innbygger selv, med verifisering av fastlege. Dette vil også være nyttig i tilfeller av massevaksinasjon, for eksempel ved pandemier.

Det bør også kobles opp mot SYSVAK slik at personer som tidligere har tatt vaksiner som trenger påfyll, for eksempel mot skogflåttencefalitt, får påminnelser. Det er viktig at alle innbyggere over 65 år får en påminnelse om å ta pneumokokkvaksinen, ikke kun dette konkrete 65-årskullet.

KS anbefaler derfor at påminnelsesordningen prioriteres høyt, da dette vil øke vaksinedekningen og på sikt
redusere helseutgiftene for kommunene.

MSIS

Høringen legger også opp til endringer i MSIS-forskriften. Det er viktig at man ser til erfaringer fra pandemien. Det å vite vaksinestatus på innbyggere ved smittesporing var viktig i arbeidet. Dette er også aktuelt ved smittesporing av for eksempel større grupper med ungdommer og et meningokokkutbrudd, og vil være essensielt ved en eventuell ny pandemi. Denne endringen bør derfor inkluderes når forskriften først endres.

Valg av vaksiner

KS forstår valget av vaksiner, men det er uklart hvorfor pneumokokkvaksinen kun skal gjelde 65-åringer i det enkelte år. Dette virker ikke i tråd med prioriteringskriteriene knyttet til nytte, ressursbruk og alvorlighet. Det vil gi større helsegevinst å ha full egenbetaling for pneumokokkvaksinen kombinert med en påminnelse til samtlige aldersgrupper. Det er også viktig å sikre at influensavaksinering av barn i risikogrupper blir ivaretatt. Denne gruppen har lav dekning og bør flyttes inn under barnevaksinasjonsprogrammet.

Rekvirering

Det må legges til rette for at annet helsepersonell kan rekvirere vaksiner i programmet, inkludert
pneumokokkvaksine. Å måtte bruke en lege til å rekvirere vaksiner individuelt er ikke i tråd med målet om en bærekraftig helsetjeneste og effektiv ressursbruk. Vaksiner som gis etter sjablong, der innbygger har indikasjon for en vaksine basert på å være i en risikogruppe eller planlegge å gjennomføre risikoaktiviteter, bør kunne rekvireres av helsepersonell som er kvalifisert til å sette vaksinen.

Konklusjon

• KS støtter innføringen av et voksenvaksinasjonsprogram. Det bør legges til grunn at man har Helfo-takster for vaksineringen, og at finansieringen går gjennom Helfo uten at dette bør ligge til folketrygden.
• Påminnelseordningen bør gjelde alle aldersgrupper og utvides til flere vaksiner samt lege- eller selvregistrerte risikopasienter.
• Endringen i MSIS-forskriften må ta hensyn til behovet for smittesporing.
• Rekvireringen bør kunne utføres av helsepersonell som vaksinerer i vaksinasjonsprogrammet.