Følgende høringssvar er sendt Europakommisjonen knyttet til foreslåtte endringer i forordningen om bagatellmessig støtte. Kommisjonen har også en annen høring knyttet til bagatellmessig støtte kun for tjenester av allmenn økonomisk betydning. Les dette høringssvaret i egen artikkel.

KS støtter å heve grensen for bagatellmessig støtte

KS støtter den foreslåtte endringen i forordningen hvor grensen for bagatellmessig støtte for over enhver treårsperiode økes fra EUR 200 000 opp til EUR 275 000 per foretak.

Etter KS syn er det imidlertid grunn til en større økning enn dette. For det første skyldes dette den samlede inflasjon siden den nåværende grensen for bagatellmessig støtte ble fastsatt. For det andre indikerer nyere rettspraksis og praksis fra Kommisjonen en høyere terskel for når støtte anses egnet til å påvirke samhandelen mellom medlemsstatene. Etter vårt syn er en grense på EUR 600 000 den mest passende grense for bagatellmessig støtte. Dette er også i tråd med Kommisjonens «big on big»-tilnærming, hvor støtte til utelukkende lokale virksomheter ikke anses som statsstøtte etter EU-regelverket.

KS er imot det foreslåtte obligatoriske registeret for bagatellmessig støtte

Forslaget til ny forordning inneholder et obligatorisk offentlig register på nasjonalt eller EU-nivå, hvor medlemsstatene gir komplett informasjon over bagatellmessig støtte gitt av enhver offentlig myndighet. KS er imot dette forslaget av både prinsipielle og pragmatiske grunner.

Prinsipielt minner KS om at et offentlig tiltak som ikke oppfyller alle vilkår for å anses som statsstøtte etter TEUV Artikkel 107 (1) og EØS-avtalen artikkel 61 (1), er utenfor kompetansen til statsstøtteorganene i EU og EØS. Forordningen om bagatellmessig støtte unntar visse tiltak fra plikten til å forhåndsnotifisere statsstøtte ut fra at de ikke anses som statsstøtte etter disse bestemmelsene. Dette er også uttalt i det første avsnittet av fortalen til utkastet til ny forordning.

Videre er det slik at de fleste tiltak under grensene for bagatellmessig støtte, er ikke statsstøtte i utgangspunktet basert på statsstøttedefinisjonen i TEUV artikkel 107 (1). Dette da det ikke foreligger tilstrekkelig påvirkning på handelen. Vi kan ikke se at forslaget gir tilstrekkelig begrunnelse for å innføre et obligatorisk register for offentlige tiltak som i all hovedsak faller utenfor statsstøttereglenes virkeområde.

Pragmatiske hensyn tilsier videre at et obligatorisk register kun bør innføres dersom det kan være tilstrekkelig effektivt, og dersom fordelene med registeret veier tyngre enn de administrative byrder det medfører. Forslaget fra Kommisjonen vurderer denne avveiningen i liten grad.

I denne forbindelse viser vi til KS’ tidligere uttalelse i den første høringsrunden sommeren 2022. KS bemerket den gang at et obligatorisk register vanskelig kan erstatte egenerklæringer fra støttemottakere. Dette skyldes blant annet at selskaper i samme konsern identifiseres med hverandre. Det offentlige kan neppe på egen hånd ha tilstrekkelig oversikt over eier- og kontrollstrukturene til de enkelte støttemottakere, og kan derfor uansett være avhengig av en egenerklæring fra støttemottakere for å yte bagatellmessig støtte.

Så langt KS kan se fungerer den nåværende regulering knyttet til bagatellmessig støtte godt. Medlemsstatene kan da velge mellom å sikre gjennomsiktighet enten gjennom et offentlig register, eller gjennom egenerklæringer fra støttemottakere. Norge er blant de land som så langt har valgt å benytte et system med egenerklæringer.

Den nåværende forordningen om bagatellmessig støtte bidrar til å forenkle statsstøttereglene gjennom å gi klare grenser for tiltak som faller utenfor statsstøttebegrepet. Dersom man innfører et obligatorisk register fører dette til at forordningen i stedet tilfører ekstra administrativ byrde for minimale offentlige tiltak, som generelt ikke ville falt innenfor statsstøttereglene uten at dette fulgte av forordningen om bagatellmessig støtte.