Vakt- og beredskapsordninger i helse- og omsorgstjenester

​Utredningen viser at mange kommuner har utfordringer med kapasitet og tilgang til kompetanse i vakt- og beredskapsordningene, som følge av skjerpede krav og økte forventninger de siste årene. Resultatene viser at beredskapen har betydelige kostnader, og at kostnadene varierer mellom kommunene. Interkommunalt samarbeid kan bidra til å løse utfordringene og gi ressurseffektive ordninger. For noen kommuner vil imidlertid samarbeid ikke være mulig på grunn av geografiske forhold og/eller manglende kapasitet og tilgang på kompetanse i nabokommuner. Dette gjelder særlig små, spredtbygde kommuner. Mulighetene til å samordne vakt- og beredskapsordninger på tvers av helse-, omsorgs- og barnevernstjenestene er begrenset fordi det stilles ulike krav til kompetanse. Vi ser imidlertid et potensial for mer samhandling (kontakt mellom ulike enheter) på tvers av vakt- og beredskapsordningene innenfor helse-, omsorgs- og barnevernsområdet, og med andre instanser. Potensialet ligger i (1) samlokalisering av ulike beredskapstiltak i helse-, og omsorgstjenestene, (2) forbedret samarbeid mellom beredskapen i barnevern, helsevesenet og politiet og (3) bedre kommunikasjon mellom krisesenter og andre kommunale beredskapstjenester.