Fakta om barnehagelærere

I KS-området er det i overkant av 4.000 barnehagelærere og om lag 10.000 pedagogiske ledere. I KS-området er pedagogene i barnehagene innplassert i to stillingskoder, enten stillingskode 6709 barnehagelærer eller stillingskode 7637 pedagogisk leder.

Begge stillingskodene omfatter de som etter barnehagelovens begrepsbruk omtales som «pedagogiske ledere».  Det er arbeidsgiver som fastsetter hvilken av de to stillingskodene som skal benyttes, ut fra en konkret vurdering av hvilket ansvar og hvilke oppgaver den ansatte skal fylle. Kompetansekravet er det samme for begge stillingskodene.

Tabell 1 viser antall barnehagelærere og pedagogiske ledere, og antall årsverk de utfører. 

Figur 1 viser utviklingen i antall årsverk barnehagelærere og pedagogiske ledere siden 2004. Målt i prosent har antallet årsverk barnehagelærere og pedagogiske ledere har økt betydelig mer enn antall årsverk i KS-området samlet. Mens antall årsverk i KS-området har økt med om lag 40 prosent siden 2004, har antall årsverk for barnehagelærere og pedagogiske ledere omtrentlig doblet seg.

Lønn for barnehagelærere

Tariffavtalen for KS-området er delt inn i ulike lønnskapitler. Arbeidstakere i kapittel 4 er omfattet av sentrale lønnsforhandlinger, mens arbeidstakere i kapittel 3.4 og 5 får lønnstillegg avtalt lokalt i den enkelte kommune/fylkeskommune. Barnehagelærere og pedagogiske ledere tilhører kapittel 4.

Kapittel 4 i KS-området er delt inn i ulike stillingsgrupper med tilhørende garantilønnsnivåer. Stillingsgruppene i kapittel 4 avspeiler utdanningsnivå. Det er lik garantilønn for alle stillinger med lik utdanningslengde. Det vil eksempelvis si at det er samme garantilønn for en sykepleier med 3-årig U/H-utdanning som for en barnehagelærer.

Garantilønn angir den laveste årslønnen en arbeidstaker i full stilling kan ha, avhengig av stillingsgruppe og ansiennitet. Se her for gjeldende garantilønnsnivåer i KS-området. Både barnehagelærere og pedagogisk leder tilhører stillingsgruppen med krav om 3-årig U/H-utdanning,

Men gjennomsnittslønn er ikke det samme som garantilønn. Arbeidstakere kan ha høyere grunnlønn enn garantilønnsnivået for stillingsgruppen tilsier, og mange har ulike typer tillegg i tillegg til grunnlønn.

Per desember 2025 var gjennomsnittlig grunnlønn for alle i KS-området i stillingsgruppen for 3-årig U/H-utdanning 620.300 kroner, og gjennomsnittslønn inkludert faste og variable tillegg var 666.100 kroner.

For barnehagelærer var gjennomsnittlig grunnlønn 597.300 og gjennomsnittslønn inkludert faste og variable tillegg var 602.900 kroner. Tilsvarende tall for pedagogisk leder var henholdsvis 636.100 og 647.100 kroner.

Merk at i HTAs vedlegg 1 er det en merknad til stillingskode 7637 pedagogisk leder hvor det står det at de lokalt skal avlønnes høyere enn garantilønn for stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning, fordi de har et utvidet ansvar, f.eks. avdelingsleder-/faglederansvar.

Tabell 2 viser lønnsnivået for et utvalg stillinger i KS-området med krav om 3-årig U/H-utdanning, som andel av gjennomsnittslønn for alle ansatte i stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning.

Når faste og variable tillegg inkluderes, som er det lønnsbegrepet som normalt benyttes i lønnsstatistikk, er lønnsnivået for barnehagelærere og pedagogiske ledere noe lavere enn gjennomsnittet for alle med 3-årig U/H-utdanning. Men det skyldes at sykepleiere, som utgjør det største stillingskoden, har mye tillegg oppå sin grunnlønn fordi de fleste jobber turnus.

Ser vi på grunnlønn ligger denne tre prosent høyere for pedagogiske ledere, enn for stillingsgruppen samlet, mens den for barnehagelærere ligger fire prosent under snittet.  

Tabell 3 viser lønnsutviklingen for barnehagelærere og pedagogiske ledere de siste fem årene. Lønnsutviklingen for barnehagelærere og pedagogiske ledere sammenlignes her med lønnsutviklingen i KS-området samlet sett, og med arbeidstakere i HTA kapittel 4.

I de årlige TBU-rapportene er undervisningsansatte den eneste gruppen i kommunal sektor som årlig får sammenlignet sin lønnsutvikling med ett samlet tall for “alle andre”. Det utarbeides ikke tilsvarende tall der andre yrkesgrupper kan sammenligne sin lønnsutvikling med et samlet tall for «alle andre». Men i tabell 3 er det laget tall for nettopp dette.

Kolonnen i tabell 3 som heter «Øvrige» består av alle ansatte i KS-området, bortsett fra ansatte i stillingskodene for barnehagelærere og pedagogiske ledere. Og kolonnen «Øvrige i kapittel 4» består av alle ansatte i kapittel 4 bortsett fra ansatte i stillingskodene for barnehagelærere og pedagogiske ledere.

Som kolonnene viser, har barnehagelærere og pedagogiske ledere hatt en litt svakere lønnsutvikling de siste fem årene, når de blir sammenlignet med en samlet gruppe for «alle andre».

Tabell 3 viser endring i gjennomsnittlig lønnsnivå fra desember ett år til desember året etter. Det vil si at lønnsnivået fra det ene året til det neste kan ha blitt påvirket at såkalte sammensetningseffekter. Om en høytlønnet slutter synker gjennomsnittslønnen, og det gjør den også om en lavtlønt begynner. Men det betyr ikke at de som er i jobb har fått lavere lønn. Det kan derfor være interessant å se på lønnsveksten til de ansatte som er i jobb to påfølgende år, det vi kaller identiske ansatte. Altså utelater vi de som har sluttet eller kommet til i løpet av perioden. Da blir effekten gjennomtrekk har på lønnsveksten borte.

Tabell 4 viser omtrentlig samme bilde som tabell 3. Lønnsutviklingen for barnehagelærere og pedagogiske ledere er noe svakere enn for KS-området samlet, og også noe svakere enn for gruppene for «øvrige» ansatte. Det er likevel små forskjeller mellom gruppene.

Hvordan har barnehagelærere og pedagogiske ledere blitt prioritert i lønnsoppgjørene?

I KS’ Hovedtariffavtale finnes en tabell som oppgir garantilønn for ulike ansiennitetstrinn og ulike stillingsgrupper. I tariffoppgjørene har den samme tabellen blitt brukt til å bestemme tarifftillegg. Partene har da blitt enige om ett tillegg for “Stillinger uten særskilt krav til utdanning” med 0 års ansiennitet, ett tillegg for Fagarbeiderstillinger med 6 års ansiennitet, ett tillegg for Lektor med tilleggsutdanning med 16 års ansiennitet og så videre.

Alle ansatte i KS-området er plassert i en stillingskode, og den angir hvilken stillingsgruppe stillingen tilhører. Barnehagelærere og pedagogiske ledere ligger som nevnt i stillingsgruppen “Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning”. Alle ansatte i denne stillingsgruppen (med samme ansiennitet), får samme lønnstillegg. En barnehagelærer får samme lønnstillegg som en sykepleier og en miljøveileder. Partene sentralt kan altså prioritere en stillings- eller ansiennitetsgruppe, men ikke ansatte i en enkelt stillingskode.

Avtalen deler også de ansatte inn i gruppe 1 (ufaglærte, fagarbeidere, fagarbeidere med fagskole) og gruppe 2 (stillinger med krav om høyere UH-utdanning).

Under vises hvor høye tarifftillegg som er gitt de siste fem årene, for alle ansatte med sentral lønnsdannelse (kapittel 4), for gruppe 1 og gruppe 2, for stillingsgruppen “Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning” og for barnehagelærer og pedagogisk leder sammen og hver for seg.

Tilleggene gitt til barnehagelærer og pedagogiske ledere er i perioden på 22,7 prosent, omtrent på nivå med kapittel 4 samlet. De ligger litt høyere enn andre i stillingsgruppen sin og andre i gruppe 2, men lavere enn gruppe 1.

Tabell 5. Virkning av tillegg gitt i sentrale tariffoppgjør, som bidrag til datolønnsvekst. Tabellen viser kun hva som er gitt i tarifftillegg, ikke lønnsvekst som følge av lokalt gitte tillegg, sammensetningseffekter og lignende.

Barnehagelærere og pedagogiske ledere får altså like store tillegg i kroner som sine kollegaer på samme utdanningsnivå. Når disse målt i prosent får høyere tarifftillegg (og barnehagelærer høyere tillegg enn pedagogisk leder), skyldes dette at andre på samme utdanningsnivå har noe høyere lønn. Lønn omfatter også tillegg for ubekvem arbeidstid, som er mer utbredt blant sykepleiere og andre grupper med dette utdanningsnivået.

Andel menn

Kvinner utgjør den klart største andelen av barnehagelærere og pedagogiske ledere, se figur 2. Men andelen menn har doblet seg for både barnehagelærere og pedagogiske ledere siden 2004, men riktignok fra et veldig lavt nivå.

Andel heltidsansatte

Andelen heltidsansatte i KS-området samlet er 60,1 prosent. For barnehagelærere er andelen 71,4 prosent, og for pedagogiske ledere 78 prosent. Heltidsandelen har økt jevnt i alle årene fra 2004 til i dag, se figur 3.

Alder og avgangsalder

Gjennomsnittlig avgangsalder i KS-området er 63,2 år. Med avgangsalder menes gjennomsnittsalderen til arbeidstakere som sluttet i kommunesektoren fra ett år til det neste og som var minst 55 år det første av de to årene. For pedagogisk leder og barnehagelærer er gjennomsnittlig avgangsalder henholdsvis 61,2 og 60,4 år, se tabell 6.

Gjennomsnittsalderen for pedagogiske ledere og barnehagelærere er noe lavere enn for KS-området samlet, se tabell 7. Mens gjennomsnittsalderen i KS-området har vært stabil rundt 45 år i alle årene fra 2004 til i dag, har den økt for både pedagogisk leder og barnehagelærer.

Turnover

Tabell 8 viser turnover for barnehagelærere og pedagogiske ledere, sammenlignet med KS-området sett under ett. Turnover er her definert som andel ansatte i kommunal sektor et år som ikke var ansatt i noen stilling i kommunal sektor året etter. Hvis en barnehagelærer for eksempel har sluttet i Asker kommune, for å ha begynt å jobbe i Drammen kommune, regnes det ikke som turnover. Men hvis hen hadde forlatt kommunesektoren helt, er det definert som turnover.

Turnover for barnehagelærere er noe høyere enn for KS-området samlet sett, mens turnover for pedagogiske ledere er lavere enn for KS-området samlet.

Kompetanse i barnehager

Barnehagelærerne og de pedagogiske lederne er del av et kollegium med stadig høyere kompetanse. I løpet av en periode på tjue år har andelen årsverk i kommunale barnehager utført av barnehagelærere og pedagogiske leder økt med 6,1 prosentenheter. Andelen årsverk utført av ansatte uten krav om særskilt utdanning har i samme periode sunket med 19,4 prosentpoeng.