Toppledere i kommunesektoren

Kommune- og regionreformen bidro til at antall toppledere ble redusert med nesten 200 fra 2019 til 2020. Likevel var det om lag 170 flere toppledere i 2020 enn i 2016, før kommunereformen startet.

Lønnsutvikling for toppledere i kommuner og fylkeskommuner 2016-2020

Topplederne i kommuner og fylkeskommuner i KS’ tariffområde hadde samlet en lønnsvekst på 2,1 prosent fra 1. desember 2019 til 1. desember 2020.  Kommunedirektørenes lønn økte med 1,5 prosent, mens kommunalsjefenes lønn økte med 3,0 prosent. I mange sammenslåingskommuner var det i 2019 både en kommunedirektør i den eksisterende kommunen og en prosjektrådmann. Dersom de som var kommunedirektører i 2019 i slike kommuner, men som i 2020 ikke var det, trekkes ut av 2019-tallene, blir lønnsveksten for kommunedirektører 2,5 prosent.

I artikkelen sammenlikner vi tall for perioden 2016-2020. Vi får da et bilde av utviklingen gjennom perioden med kommune- og regionreform. Sammenslåingene av kommuner og fylkeskommuner ble dels gjennomført i årene 2017 og 2018, men hovedsakelig i 2020.

Oslo kommune er ikke en del av KS’ tariffområde og er heller ikke med i tallene. Tallene omfatter den kommunale forvaltningen, og det innebærer at f.eks. interkommunale selskaper ikke er medregnet. Øverste administrative leder blir omtalt som kommunedirektør videre i artikkelen uansett om de er ansatt i kommune eller fylkeskommune. Gruppene toppledere, kommunedirektører og kommunalsjefer i artikkelen omfatter de som til enhver tid hadde disse stillingene.

Tabell 1: Antall toppledere i kommuner og fylkeskommuner 2016-2020.

Fra 2016 til 2020 økte kommunedirektørenes lønn med i alt 15,7 prosent. Kommunalsjefer hadde en økning i samme periode på 14,6 prosent, det vil si litt svakere lønnsutvikling enn kommunedirektører. I samme fireårsperiode utgjorde lønnsveksten 10,3 prosent for alle ansatte i KS’ tariffområde, det vil si at topplederne hadde sterkere lønnsvekst enn gjennomsnittet. Frem til 2019 var årlig lønnsøkning noe sterkere for kommunedirektører enn for kommunalsjefer, mens det var motsatt i 2020. I 2016 hadde kommunedirektører 19 prosent høyere lønn enn kommunalsjefer. Denne differansen økte til 21 prosent i 2020. 

Tabell 2: Toppledere i kommuner og fylkeskommuner. Årslønn etter stilling, 2016-2020.

Figur 1: Lønnsutvikling toppledere i kommuner og fylkeskommuner etter stilling. 2016-2020. Indeks. Årslønn 2016 = 100.

Tabell 3 viser at lønnen til toppledere i kommunene økte med 12,7 prosent i perioden 2016 til 2020, mens topplederne i fylkeskommunene fikk en økning på 16,3 prosent.. Frem til 2019 var lønnsutviklingen nesten helt lik for de to gruppene, men fra 2019 til 2020 hadde topplederne i fylkeskommunene klart sterkest lønnsøkning. Som tabell 2 og 3 viser, var det større forskjell i lønnsutvikling mellom kommunalt og fylkeskommunalt ansatte toppledere enn mellom stillingsgruppene kommunedirektør og kommunalsjef. 

Tabell 3: Toppledere i kommuner og fylkeskommuner. Årslønn etter arbeidssted 2016-2020.

Figur 2: Lønnsutvikling toppledere fordelt på kommuner og fylkeskommuner 2016-2020. Indeks. Årslønn 2016 = 100. 

Kommunereform og topplederlønn

I 2016 var det i alt 428 kommuner i landet. Av disse har 119 i løpet av kommunereformen slått seg sammen til 47 nye og større kommuner. Fra 1. januar 2020 er det 356 kommuner i landet, medregnet Oslo. Vi har sett på utviklingen i toppledernes lønn i kommuner som har slått seg sammen, sammenliknet med utviklingen i de kommunene som har vært uberørt av sammenslåing. 

Figur 3 viser at toppledernes lønn har økt sterkere i sammenslåtte kommuner enn i de som ikke har slått seg sammen. Det er særlig tydelig i 2020, da de fleste av sammenslåingene skjedde.  Gjennomsnittlig topplederlønn i sammenslåtte kommuner i 2020 var 14,0 prosent høyere enn i de ikke sammenslåtte kommunene. I 2016, før kommunereformen, var denne forskjellen på 6,5 prosent. Det betyr at forskjellen i topplederlønn mellom sammenslåtte og ikke sammenslåtte kommuner har blitt klart større i perioden 2016-2020.

Figur 3: Lønnsutvikling toppledere i kommunene 2016-2020, fordelt på sammenslåtte og ikke sammenslåtte kommuner i perioden. Indeks. Årslønn 2016 = 100.

Regionreform og topplederlønn

I 2016 var det 18 fylkeskommuner i landet. Sammenslåinger i 2018 og 2020 har ført til at det i 2020 er 10 fylkeskommuner utenom Oslo. Vi har sett på utviklingen i toppledernes lønn i fylkeskommunene som har slått seg sammen, sammenliknet med fylkeskommunene som har vært uberørt av sammenslåing. 

Tallgrunnlaget viser ikke tydelig forskjell i toppledernes lønnsutvikling mellom sammenslåtte og ikke sammenslåtte fylkeskommuner. Det er noe usikkerhet ved lønnstallene for 2016 og 2017, men ser vi på toårsperioden 2018-2020 har lønnsutviklingen vært nokså lik i sammenslåtte og ikke sammenslåtte fylkeskommuner. Økningen i topplederlønn fra 2018 til 2020 var faktisk noe sterkere i fylkeskommunene som ikke slo seg sammen (+10,4 prosent) enn i de som slo seg sammen (+9,9 prosent).

Gjennomsnittlig topplederlønn i sammenslåtte fylkeskommuner i 2020 var 9,7 prosent høyere enn i de ikke sammenslåtte fylkeskommunene. Forskjellen i topplederlønn er dermed mindre mellom sammenslåtte og ikke sammenslåtte fylkeskommuner enn mellom sammenslåtte og ikke sammenslåtte kommuner.