Fastlegene

Det var i desember 2019 5010 fastlegelister i Norge. Av disse var 2713 tilknyttet mannlige fastleger og 2171 tilknyttet kvinnelige fastleger. Det var i tillegg et par lister som ikke var tilknyttet en fast lege, og da er en del informasjon om legen ikke er tilgjengelig.

Tabell 1: Antall lister per desember 2019. Kilde: Helfos oversikt over mottakere av basistilskudd

Kjønn

Antall
lister

Andel lister

Alle

5010

 

Kvinner

2171

44 %

Menn

2713

56 %

Flertallet av listene betjenes av leger som er spesialister i allmennmedisin, jf. figur 1. Spesialistene har imidlertid litt lengere lister enn ikke-spesialistene. Hvis vi heller ser på hvor stor andel av innbyggerne som har en lege som er spesialist i allmennmedisin, finner vi at andelen er 65,6 prosent.



Spesialistandelen varierer med kommunestørrelsen. Andelen spesialister er klart lavere i små kommuner enn i store kommuner. Vi kjenner ikke til hvilke kommuner innbyggerne på listen bor i. Tallene i figuren under er derfor basert på kommunestørrelsen på kommunen legens praksis ligger i.



Hovedmodellen i fastlegeordningen innebærer at fastlegen er næringsdrivende, selv om legen ofte er tilpliktet en kommunal stilling i tillegg. Det er også mulig å organisere tjenesten gjennom fastlønte fastleger. Figur 3 viser andelen lister som i henhold til Helfos oversikt betjenes av fastlønte fastleger. Vi ser at andelen fastlønte er høyere blant kvinner enn blant menn. Dette er konsistent med oppfatningen om at kvinnelige leger i større grad enn mannlige ønsker faste ansettelser. Men det kan også skyldes for eksempel at andelen kvinner har økt over tid. Andelen fastlønte har også økt over tid, slik at de nye generasjonene har en noe høyere andel fastlønte enn de tidligere. I tillegg er de yngre legene på et tidspunkt i karrieren der de søker seg mot faste ansettelser.











Det er veldig tydelige forskjeller mellom store og små kommuner når det kommer til andelene næringsdrift og fastlønte. I de minste kommunene er et flertall av listene betjent av fastlønte fastleger, mens det bare er et lite mindretall fastlønte i de største kommunene.



Næringsdrivende fastlegers inntekter

Fastlegenes inntekter er mer kompliserte enn for andre yrkesgrupper med tilknytning til offentlig sektor. De fleste yrkesgrupper er gjerne fast ansatte, og da gir lønnsstatistikken et dekkende bilde av inntekten gruppene får fra sitt arbeid. Blant fastlegene er som vi har sett over enkelte fast ansatte, og da har vi oversikt i lønnsstatistikken. Men for de næringsdrivende fastlegene er det mer komplisert. Denne gruppen har inntekter av flere typer. Fastlegene mottar et basistilskudd som avhenger av hvor mange innbyggere legen har på lista. Når fastlegene tar imot pasienter og yter tjenester, får de inntekter fra staten i form av refusjoner og fra pasientene i form av egenandeler. Dette er ikke lønn, men tilfaller legens selskap. Selskapet bærer også som regel kostnadene ved å drive legekontoret. Dette omfatter blant annet leie av lokale og lønn av personell.

Når legen tildeles en avtalehjemmel og får retten til å ha en liste og motta tilskudd, refusjoner og egenandeler, kan det også følge med forpliktelser til å delta i kommunalt arbeid. Det kan være legevakt eller andre allmennlegeoppgaver. Da vil fastlegene også motta blant annet lønn og praksiskompensasjon for arbeidstiden og lønn eller annen godtgjørelse for deltakelse i legevakt.

Samlet sett betyr dette en fastlege har mange ulike former for inntekt fra sitt arbeid, og at vi også må kunne trekke fra kostandene ved drift av legekontoret for å se hva legene sitter igjen med. Dette kan vi ikke lese ut av lønnsstatistikken. SSB har derfor utarbeide statistikk basert på legenes ligningsoppgaver. Her rapporteres alle inntekter og kostnader, siden dette trengs for å beregne riktig skatt. Ligningsdataene gir dermed et godt bilde på inntektsforholdene også til de næringsdrivende fastlegene. Rapporten «Fastlegers inntekter og kostnader i 2018» finnes her.

Det mest sentrale inntektsbegrepet i rapporten er bruttoinntekt, altså samlet inntekt før skatt. De klart største delene av inntekten utgjøres av næringsinntekt og lønnsinntekt som stammer fra fastlegevirksomhet eller tilknyttet arbeid. Disse utgjør omtrent 95 prosent av bruttoinntekten, og deler av de resterende 5 prosentene kan også stamme fra fastlegevirksomhet. Men deler av den resterende inntekten utgjøres også av andre private inntekter. For eksempel utgjør pensjon i underkant av 20 000 av årsinntekten, selv om det er knyttet til arbeid tidligere år.

Rapporten (tabell 3.12) viser at en fastlege i 2018 tjente i gjennomsnitt 1,6 millioner kroner. Av dette utgjør næringsinntekt 1,3 millioner og lønnsinntekt 0,2 millioner, jf. figur 5. Bruttoinntekten var høyere for leger med lange lister. Mens leger med mindre enn 750 innbyggere på listen hadde en inntekt på 1,36 millioner kroner i 2018, tjente en fastlege med 1500 eller flere innbyggere på listen 2,14 millioner kroner. Fastleger i små kommuner tjente likevel mer enn fastleger i andre kommuner. I kommuner med opptil 5000 innbyggere tjente fastlegene 1,8 millioner kroner, mens de i øvrige kommuner tjente 1,6 millioner. Inntekten øker også med alder, noe som sannsynligvis skyldes at eldre leger har lengre lister. Fastlegene under 30 år hadde lavest inntekt, men tjente likevel 1,4 millioner i 2018.



Lønn for kommunale stillinger

For den delen av fastlegenes inntekter som kommer fra lønn for arbeid i kommunal stilling, kan vi finne gode data i PAI-registeret. Her presenterer vi lønnstall for ulike grupper leger. Med «lønn» mener vi i figur 6 og 7 summen av grunnlønn og faste og variable tillegg, eksklusive bonus og overtid. Beløpene viser lønnsnivået i desember 2019.

Vi ser av figur 6 at leger (alle ansatte på stillingskode 8527) i kommunal sektor hadde en lønn på 936 000 kr. ved utløpet av 2019. Av dette var 893 000 kr. grunnlønn og 43 000 kr ulike faste eller variable tillegg. Det ligger på denne koden et par LIS-leger (turnusleger) som har et vesentlig lavere lønnsnivå. Når disse holdes utenfor, var legers gjennomsnittslønn på 955 000 kr.

Fastlegene tjente noe mer enn dette igjen. Om vi ser på lønnen i de kommunale stillingene til fastlegene, finner vi at de i desember 2019 i gjennomsnitt tjente 1 004 000 kr. Av dette var 948 000 kr. grunnlønn. Dette tallet omfatter både fastlønte fastleger og de næringsdrivende fastlegene sine kommunale bistillinger.



Figur 7 viser lønn i kommunale stillinger for ulike grupper av fastleger. Legene er delt inn etter hvorvidt de er fastlønte eller næringsdrivende og hvorvidt de er spesialister i allmennmedisin eller ikke (i henhold til Helfos oversikt over mottakere av basistilskudd). Vi ser av figuren at fastlønte fastleger har høyere lønn enn næringsdrivende fastleger har i sin kommunale bistilling og at spesialister i allmennmedisin tjener mer enn øvrige. Høyest lønn har de fastlønte spesialistene, med 1 117 000 kr. i året. Av dette var 1 064 000 kr. grunnlønn.



Det er stor variasjon i lønnen for legene, og noen høytlønte trekker gjennomsnittslønnen opp. I slike tilfeller kan det også være nyttig å se på medianlønnen, siden den også kan gi uttrykk for hva en vanlig lønn ligger på. I figur 8 vises median-grunnlønn for de samme gruppene som vises i figur 6 og 7.