Dette betyr bl.a. at leder:

  • tillater at det gjøres feil
  • setter nyskaping i system
  • har kontinuerlig oppmerksomhet på utvikling og nyskaping
  • etterspør nye løsninger og bringer forskjelligheter sammen

Videre er det viktig at politiske og administrative ledere er samstemte om viktigheten av å jobbe med innovasjon, og at det er et godt samarbeidsklima. Høyt konfliktnivå kan bremse lysten, motet og viljen til å starte innovasjonsprosesser. Det bør eksistere en felles vilje hos politikere og administrasjon til å ta den risikoen som innovasjon faktisk medfører.

Lederrollen er kritisk i innovasjonsprosesser. Særlig fremheves betydningen av å skape trygge og rause rammer hvor ideer både nedenfra og ovenfra kommer frem. Det er viktig at lederen er støttende og inspirerende i innovasjonsprosesser, slik skapes en nødvendig positivitet til å drive arbeidet fremover. I intervjuene fremkommer det at en god leder ser hvor det er behov for å tenke nytt, og klarer å benytte de tilgjengelige ressursene i organisasjonen.

Spørreundersøkelsen viser at økonomi oppleves som den største barrieren i innovasjonsarbeidet. Samtidig kan både «for» god og for dårlig økonomi stoppe innovasjonsevnen. 

I gode økonomiske tider kan en gjøre mer av det samme, selv om dette ikke er den beste måten å gjøre ting på. Det er jo kriser som gjør folk mest innovative, men har du ikke kontroll på økonomien, stopper jo innovasjonsarbeidet opp. Leder

«Mangel på tid» er det andre punktet lederne i undersøkelsen peker på som en barriere mot å arbeide innovativt. Det viser seg også at mangel på struktur, prosess og metodikk i stor grad kan hemme gjennomføringsevnen når det gjelder innovasjonsprosesser.


Foto: Corell

Innovasjonsbehov og innovasjonsarbeid
Over 90 prosent av lederne vurderer innovasjonsbehovet i egen virksomhet som meget eller ganske stort. Presset økonomi i kommunen, økte forventninger hos innbyggerne til kvalitativt gode tjenester, samt mangel på faglært arbeidskraft innenfor sentrale velferdsområder, pekes på som viktige årsaker til innovasjonsbehovet. Både ordførerne, HR-sjefene, og virksomhetslederne peker i stor grad på nødvendigheten av å finne nye måter å utvikle og levere velferdstjenestene på.

 
Foto: Corell

Innovasjonsarbeid
Undersøkelsen viser at lederne i stor grad er utviklingsorienterte, i den forstand at de jobber kontinuerlig for å forbedre ressursutnyttelsen og/eller kvaliteten på tjenestetilbudet i virksomheten. Det kan imidlertid ikke settes likhetstegn mellom det kontinuerlige utviklingsarbeidet og innovasjon (jfr. definisjonen nytt, nyttig og nyttiggjort). Blant virksomhetene med en innovasjonssatsing blir eldreomsorg, rekruttering, samhandlingsreformen, psykisk helse og rusproblematikk, bruk av teknologi, kvalitetsarbeid, sykefravær, frafallsproblematikk og organisasjonsstruktur, trukket frem som viktige områder.

Gjennom de kvalitative dybdeintervjuene fremkommer det at både de administrative og politiske lederne ser klare gevinster ved å sette innovasjon på dagsorden. Blant fordelene ved systematisk og målrettet innovasjonsjobbing trekker lederne frem bedre og mer målrettede tjenester, større effektivitet ved bedre håndtering av tjenesteproduksjonen, økt attraktivitet som arbeidsgiver, styrket rekrutteringsevne og større engasjement i organisasjonen.

Lenkeblokk Icon Klikk her for å se hele Arbeidsgivermonitoren 2017 Lenkeblokk Icon Se data for din kommune