Arbeidsgivermonitoren 2025: Flere jobber heltid

Heltidsandelen blant kvinner i kommunal sektor har økt med nær 15 prosentpoeng på ti år. Dette historiske løftet framkommer i kommunesektorens arbeidsgivermonitor for 2025, som legges fram på Arendalsuka 13. august.  

Mer enn en halv million mennesker jobber i norske kommuner og fylkeskommuner. Det gjør kommunesektoren til landets største arbeidsgiver.   

Arbeidsgivermonitoren viser tilstand og utvikling innen blant annet rekruttering, kompetanse, arbeidstid og digitalisering for sektoren.  

Flere utfordringer 

I det store bildet er det små endringer for kommunesektoren som arbeidsgiver siden forrige måling i 2023. 

- Dette betyr at det fortsatt er store utfordringer innen flere områder. Særlig sliter sektoren med et gjenstridig høyt sykefravær og med rekruttering av fagpersonell, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.  

- Samtidig ser vi at det fortsatt jobbes godt for å møte utfordringene og at denne innsatsen ser ut til å gi resultater, legger han til. 

Kraftig kvinneløft  

De mest gledelige endringene avdekkes når vi ser på de lange linjene.    

Andelen som jobber heltid i kommunal sektor var 62 prosent i 2024. Det er en fremgang på hele 10 prosentpoeng fra 2014. Økningen er på 0,8 prosentpoeng fra forrige undersøkelse. 

Veksten skjer i alle sektorer og for begge kjønn, men aller mest for kvinner. 

Blant kvinner har andelen heltidsansatte økt fra 44,2 prosent i 2014 til 58,9 prosent i 2024, altså nær 15 prosentpoeng. Blant menn har det vært en vekst fra 66,5 prosent til 70,2 prosent i samme periode. 

I tillegg er gjennomsnittlig stillingsstørrelse på vei opp. Ved utgangen av 2024 var den på 84,3 prosent, et løft fra 78,9 prosent i 2014.  

- Dette er resultater av et hardt og systematisk arbeid over tid. Noe av forklaringen er et godt samarbeid med tillitsvalgte og at ledige deltidsstillinger brukes for å øke stillingsandelen, sier Gangsø.  

Kritisk høyt nivå 

Utfordringene i kommunesektoren er velkjente og dermed også gjengangere:   

• Høyt sykefravær. 
• Rekruttering av fagpersonell. 
• Realisere gevinster ved digitalisering. 

I 2023 så vi en klar forverring i rekrutteringssituasjonen sammenliknet med 2021, men inntrykket fra årets monitor er at denne negative trenden kan ha avtatt.  

- Arbeidsgivermonitoren gir ingen analyse av eller forklaring på dette, men det kan hende vi nå ser positive effekter av årevis med omstillingsinnsats blant kommunene for bedre og mer effektiv bruk av helsepersonell, sier Gangsø.   

Andre mulige forklaringer kan være at flere kommuner setter ut tjenester, og at sju av ti kommuner har brukt incentivordninger i rekrutteringsprosessene.  

Gangsø påpeker at kommunesektoren ikke er alene om å ha et altfor høyt sykefravær, men legger til:  

- Med vårt enorme ansvarsområde og betydning for innbyggernes dagligliv, er det på et kritisk høyt nivå. 

Digitalisering og innovasjon 

Årets undersøkelse viser at tre av fire kommuner og over halvparten av fylkeskommunene (blant de som har svart), har vedtatt en digitaliseringsstrategi, noe som er omtrent uendret siden forrige måling. 

En av fire kommuner har en helhetlig innovasjonsstrategi som er politisk og/eller administrativt vedtatt.  

Bygging av innovasjonskompetanse og samarbeid med eksterne aktører oppgis som viktige faktorer for å fremme innovasjon i kommunene.  

Bruken av kunstig intelligens (KI) øker, spesielt innen automatisering og effektivisering av arbeidsprosesser. 

Kompetanse og utdanning 

Kommunesektoren leverer tjenester som ofte har krav til formelle kvalifikasjoner, og vi ser at kravene øker.  

Årets undersøkelse viser at kommunesektoren responderer på disse kravene på flere måter: 

• Økt satsing på å beholde de eldste og mest erfarne medarbeiderne. 
• Utforsking av oppgavedeling. 
• Økende partnerskap med fagskoler. 
• Økt satsning på læreplasser.   

Fylkeskommunene tar grep  

For fylkeskommunen som arbeidsgiver er utfordringene fremover knyttet til demografisk utvikling og et generelt rekrutterings- og kompetansebehov.  

Samtidig peker flere på at økonomiske utfordringer påvirker rekrutteringen og opprettholdelsen av kapasiteten. Digitalisering og innovasjon oppgis som viktig for å møte disse utfordringene.  

Generelt ser fylkeskommunene ut til å ha styrket sin rolle som regional utviklingsaktør etter regionreformen, med større fagmiljøer, økt samarbeid og en tydeligere samfunnsutviklerrolle.

Se opptaket med presentasjon fra Arendal