Publisert: 10.12.2018

Selv om kommunene har mange virkemidler å bruke for å styre parkeringspolitikken, er den ofte begrenset til parkeringsnormer ved ny utbygging.

En tydelig strategi for parkering kan gjøre det enklere å

  • Samarbeide om gradvis utvikling av løsninger av eksisterende parkeringstilbud og løsninger for nye parkerings­plasser som del av fremtidige reguleringsplaner.
  • Hindre utilsiktede effekter av parkeringsreguleringer som innføres enkeltvis eller områdevis.
  • Sikre at parkeringspolitikken støtter opp under målsettinger innen areal- og transportutviklingen.
  • Gi administra­sjonen hjemmel for å opptre offensivt overfor andre myndigheter og private bedrifter.
  • Bidra til intern samordning mellom ulike avdelinger i kommunen som er involvert i parkeringsforvaltningen gjennom ulike roller.

For å sikre at parkeringsstrategien ikke begrenses til å dekke parkering forbundet med ny bebyggelse, kan parkeringsstrategien forankres i kommuneplanen. For eksempel som en generell strategi for samferdsel.

Helhetlig parkeringspolitikk

En helhetlig parkeringspolitikk kan bestå av flere momenter.

1. For det første kan politikken ha generelle prinsipper som grunnlag for utbygging og lokalisering av byens større parkeringsanlegg. Valgt strategi for lokalisering av byens parkeringsanlegg kan gjennomføres steg for steg gjennom:

  • arealplaner (som planmyndighet)
  • avtaler mellom kommunen og private gårdeiere (planmyndighet/trafikkmyndighet)
  • forvaltning av offentlige kommunale parkeringsanlegg, inklusive gateparkering (trafikkmyndighet)
  • forvaltning av parkeringsanlegg ved kommunale arbeidsplasser (kommune som arbeidsgiver)

2. For det andre kan parkeringspolitikken ta opp kommunens politikk for regulering av parkering for egne ansatte. Kommunen har i dag ikke noen hjemmel i lovverket for å kreve at private avgiftsbelegger sine parkeringsplasser, men kommunen kan bestemme over egne parkerings­plasser.

3. For det tredje kan parkeringspolitikken trekke opp hovedprinsipper for regulering av parkering i by. Det gjelder blant annet hvordan parkering skal reguleres, om parkering skal anlegges under bakken og om kommunen skal legge opp til et system hvor parkering skal skilles fra boligen, arbeidsplassen eller handlestedet, samt ha en politikk hvor reguleringen av eksisterende parkering samsvarer med planleggingen av nye plasser.

Arealutviklingen styrer transportmønsteret

Arealutviklingen er det viktigste virkemiddelet for å påvirke framtidens transportmønster. Flere arbeidsreiser kan overføres til kollektivsystemet ved å legge store kontorbedrifter, høyskoler og tilsvarende virksomheter som genererer mye persontransport i gangavstand til knutepunkt og sentrumsområder. Det legges opp til lav parkeringsdekning.

For å unngå at store virksomheter lokaliserer seg utenfor bysentrum kan parkeringsnormer være like strenge for denne type virksomheter utenfor sentrum som i bysentrum. Dette gjelder både internt i den enkelte bykommune, og mellom bykommunene og nabokommunene.

Det kan derfor være viktig å samordne parkeringsnormene i områder eller regioner hvor det er naturlig å se arealutviklingen i sammenheng slik at etablering av kontorbedrifter i ett kommunesentrum ikke undergraves av at det tilbys næringstomter for kontorbedrifter med romslige parkeringsnormer et annet sted med god biltilgjengelighet.

Parkeringsnormene bør ta hensyn til kollektivtilgjengelighet, samtidig som parkeringsnormen kan differensieres etter størrelse på bygget og næring. Skal et slikt system fungere på tvers av flere kommuner, bør det utformes felles regler for hvilken type bedrifter og hvor stort et bygg skal være før det kan tillates etablert utenfor sentrum.

Parkering ved arbeidsplassen

Offentlige myndigheter kan ikke kreve at det blir innført parkeringsavgift på private plasser som allerede er opparbeidet. Derimot kan kommunen påvirke bruken av de plassene som allerede er i offentlig eie.

Det har ikke vært uvanlig at offentlige virksomheter har tilbudt sine ansatte gratis parkering, også de som ligger sentralt til med et svært godt kollektivtilbud. Det er med på å holde bilbruken oppe.

Både statlige, fylkeskommunale, og kommunale arbeidsplasser kan innføre parkeringsavgift på sine parkeringsplasser. Inntektene fra avgiften kan øremerkes tiltak som gjør det lettere å la bilen stå. Det kan øke aksepten for parkeringsavgiften blant de ansatte.

Der det er stor rift om parkeringsplassene, kan ­avgift erstatte utvidelse av parkeringsarealet og gjøre det lettere å å finne ledige plasser for dem som har et reelt behov for å kjøre bil til jobb fordi parkeringsavgiften reduserer etterspørselen etter plasser. Dette er ofte en bedre løsning enn et førstemann-til-mølla-prinsipp som favoriserer de som kan komme tidlig.

 

Kilde: Parkering - virkemiddel og effekter, TØI-rapport 1493/2016