Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) kom direkte fra FNs klimatoppmøte i Sharm el-Sheikh i Egypt til KS’ landsstyremøte. Sammen med stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H), innledet han til debatt om temaet bærekraftig arealbruk.

Statsråden poengterte at klimakrisen og naturkrisen henger sammen.

– Naturen fanger og lagrer karbon, men mye mindre når den bygges ned, sa Eide.

For statsråden handler bærekraftig arealpolitikk om å hindre varig bortfall av naturområder, som er den største trusselen mot artsmangfold og som bidrar til store klimagassutslipp.

Eide berømmet kommunene for å ha gått foran med å utvikle klimaregnskap, som regjeringen lærer mye av når de nå innfører det på statlig nivå.

– Like viktig er det å sette opp naturregnskap. Det er mye vanskeligere, fordi det mangler modeller og verktøy. Men regjeringen har satt i gang et viktig arbeid for å kartlegge naturkapital, sa Eide.

Han mener det vil bli nyttige verktøy for både faglige utredninger og politiske prioriteringer i kommunene som arealforvaltere.

Brannfakkel: Gruvedrift

Eide og Astrup sa seg enige om mye, også om tillit til det lokale selvstyret i arealpolitikken, innenfor nasjonale rammer.

– Men fordi kommunene er så forskjellige i størrelse, er det også strekk i laget. Når ikke flere kommuner ønsker å slå seg sammen, så bør de i hvert fall samarbeide i areal-, transport og miljøpolitikken, sa Astrup. 

Store kommuner må trekke med seg de mindre naboene, og i sammenhengende byområder er det særlig viktig å samarbeide på tvers av kommunegrenser, og ikke konkurrere. Astrup kastet også det han kalte en brannfakkel inn i debatten.

– Det grønne skiftet krever store mengder mineraler. Norge har kobber og annet. Vi bør bruke arealer til gruvedrift, fortrinnsvis der det har vært gruvedrift tidligere, for ikke å bygge ned mer natur, sa han.

Innleggene skapte stort engasjement i landsstyret, og debatten gikk langt på overtid. Statsråden og stortingsrepresentanten fikk med seg mange nyttige innspill fra KS-tillitsvalgte lokalpolitikere fra hele landet.

Truls Gulowsen, styreleder i Naturvernforbundet, Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS og Ole Erik Almlid, adm. direktør i NHO.

Raskere utbygging av ny fornybar energi

Flere i landsstyret var oppgitt over årelange prosesser i arealsaker. Det var hovedtemaet i neste dypdykk om energipolitikk.

Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, og styreleder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, var invitert for å presentere et innspill de har laget sammen med KS i regjeringens topplederforum for bærekraftmålene.

De tre organisasjonene har lagt fram 13 felles tiltak for raskere, bedre og mer kunnskapsbaserte konsesjonsprosesser ved utbygging av ny fornybar energi.

Bilde uten beskrivelse

– Når vi tre finner sammen, på tvers av andre posisjoner, så bør regjeringen lytte, sa Almlid.

NHO mener det trengs 55 TWh ny fornybar energi innen 2030 for å kutte klimagassutslippene med 55 prosent.

– Det er veldig kort tid til 2030, men det tar flere år fra plan til ferdig anlegg. Det MÅ vi gjøre noe med. I Tyskland og andre europeisk land er saksbehandlingstiden for energiutbygging satt til maks ett år, sa Almlid.    

Blant tiltakene de tre organisasjonene foreslår er større utrednings- og saksbehandlingskapasitet både i stat og kommune. Og «fast track» for ukontroversielle prosjekter som nye transformatorer.

Naturvernforbundet vil satse mer på energieffektivisering enn utbygging av ny fornybar energi, men erkjenner at ny utbygging også vil bli nødvendig. I begge tilfeller er raskere prosesser ønskelig.

– Vi vil ha raskere prosesser, men det skal gjøres skikkelig. Det skaper tillit til resultatet. Derfor må kompetanse og kapasitet økes kraftig, sa Gulowsen.

Uttalelser fra Landsstyret

Statsbudsjettet 2023
KS landsstyre har forståelse for at årets statsbudsjett er stramt, for å unngå at det skaper ekstra press i økonomien og behov for ytterligere renteheving.

Økt lokalt handlingsrom for bærekraftig arealbruk
KS' landsstyre mener staten må gi kommunesektorens arealforvaltning større tillit gjennom å utvide det lokaldemokratiske handlingsrommet.