KS’ undersøkelse viser at kommuneledelsen vet godt hvilke konsekvenser klimaendringene kan få lokalt. Men de har ikke ressursene for å løse problemene
Gunn Marit Helgesen

Vestlandsforsking

Lenkeblokk Icon Spørreundersøkelse til norske kommuner om status for 2021 i arbeidet med klimatilpasning

- KS’ undersøkelse viser at kommuneledelsen vet godt hvilke konsekvenser klimaendringene kan få lokalt. Men de har ikke ressursene for å løse problemene. Det trengs både mer folk og mer penger for å møte klimautfordringene. KS har bedt den nye regjeringen om å utarbeide en nasjonal, forpliktende og konkret handlingsplan for klimatilpasning som favner bredt og på tvers av ulike sektorer. En slik plan må ha som mål å sikre samfunnets verdier og trygge innbyggernes liv og helse, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.

Hovedpunkter fra undersøkelsen:

Mer styrtregn vurderes som den klimaendringen som vil påvirke kommunene mest

Hele 70 prosent av kommunene har vurdert dette som største klimarisiko. Tilsvarende tall i 2017 var 59 prosent. Hakk i hel følger konsekvenser av økt nedbør generelt (64 prosent) og mer flom (60 prosent).

Klimaendringer i andre deler av verden vil påvirke norske kommuner

40 prosent av kommunene svarer at klimaendringer i andre verdensdeler vil i meget høy eller høy grad påvirke kommunene. Her har andelen nesten tredoblet seg fra 15 prosent i 2017 til 40 prosent i 2021. Det er rimelig å anta at denne økningen kan ha sammenheng med Covidpandemien og de mange eksemplene på brudd i grenseoverskridende verdikjeder.

Økonomi og bemanning mest utfordrende

Bemanning og kommunenes økonomi er de største barrierene i arbeidet med klimatilpasning. I undersøkelsen oppgir henholdsvis 74 prosent og 70 prosent at dette er de to viktigste faktorene som i meget stor grad eller stor grad utgjør en barriere. Dette er en økning på henholdsvis 14 prosent og 18 prosent fra 2017-undersøkelsen.

I tilknytning til økonomi svarer 46 prosent at økonomiplanlegging er det området hvor gjennomføring av klimatilpasningstiltak oppleves som mest utfordrende. Dette er en klar endring fra 2017-undersøkelsen, hvor andelen var 25 prosent.

Flest tiltak innen overvann, vei/park og landbruk

Det er gjennomført flest tiltak innenfor avløp/overvann (94 prosent), veg/gate/park (85 prosent) og landbruk (81 prosent). Samtidig ansees disse områdene også å være vanskeligst å jobbe med. For avløp/overvann oppfatter 34% gjennomføringen som særlig utfordrende, mens for de to andre områdene er svarene hhv. 24% og 23%. Dette kan sees i sammenheng med manglende finansiering og bemanning (over).

Størst behov for økt rammetilskudd og statlige finansieringsordninger

Økt rammetilskudd og styrking av statlige finansieringsordninger til kommunene vurderes som de viktigste statlige og regionale virkemidler i årets undersøkelse. Hele 88% av kommunene vurderer økte rammetilskudd (nytt svaralternativ i 2021) som viktigste virkemiddel, tett etterfulgt av statlige finansieringsordninger (85%). For hele sju av ti virkemidler etterspurt i undersøkelsen har det vært en økning i grad av viktighet fra forrige undersøkelse.

Bakgrunn

Undersøkelsen er gjennomført høsten 2021 av Vestlandsforskning på oppdrag fra KS. 42 prosent - eller 150 kommuner - har besvart undersøkelsen. Dette er en økning på 15 prosent siden undersøkelsen i 2017. Nesten halvparten (43 prosent) av årets undersøkelse er besvart av kommunedirektøren selv. Dette er nær en dobling siden forrige undersøkelse. Undersøkelsen vil inngå i Norsk Klimamonitors kartlegging av hvordan private og offentlige aktører i Norge tenker om arbeidet med klimatilpasning.

Se hele rapporten fra Vestlandsforsking