Norge skriker etter større utslippskutt. Regjeringen vil ikke klare å nå målet om 55 prosent utslippsreduksjon innen 2030 uten storbyene med på laget. Takten må økes betydelig, mener storbyene.

Lenkeblokk Icon Uttalelse fra storbynettverket

Storbyene mener de kan bidra til å skape globale og nasjonale markeder for nye klimaløsninger. Teknologien er der, men markedet må bli betydelig større. Derfor jobber storbyene internasjonalt med denne problemstillingen, for eksempel gjennom nettverkene C40, Global Covenant of Mayors for Climate & Energy (CDP) og United 4 Smart and Sustainable Cities (U4SSC).

Et nasjonalt løft

- Vi vil utfordre regjeringen til et nasjonalt løft for en bedre klimapolitikk for storbyene. Storbyene kutter allerede klimagassutslipp i høyt tempo og har satt seg ambisiøse mål, sier leder for KS Storbynettverk, Jan Oddvar Skisland.

Storbyene møter på barrierer i lovverket, reguleringer eller dagens virkemiddelbruk, som hindrer større utslippskutt. Hvis regjeringen sørger for at disse endres, så vil både storbyene og regjeringen nå sine klimamål raskere og billigere. Det vil gjøre storbyene til å en motor for den norske klimaomstillingen og en suksessfaktor for oppnåelse av regjeringens klimamål.

- I dag møter kommunene en rekke hindringer som står i veien for utslippskutt. Storbyenes forslag vil fjerne disse hindringene og gi økte norske utslippskutt. Slik vil byene hjelpe regjeringen med å nå de nasjonale klimamålene, samtidig som vi gjør byene bedre og grønnere å bo i, med mindre biltrafikk og støy, tryggere skole- og sykkelveier og renere luft sier Sirin Stav, byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune.

Redusere utslipp fra transport

Storbyene ber regjeringen om en rekke konkrete tiltak. For å redusere utslipp fra transport ber KS storbynettverk regjeringen blant annet om å:

  • Gjøre klimamålene førende for oppdragene til transportetatene som skal danne grunnlag for ny Nasjonal transportplan. Avveininger mellom klimamål og andre hensyn tas i den politiske prosessen med selve stortingsmeldingen.
  • Øke engangsavgiften på fossilbiler og sørge for at leasing av fossilbiler blir mindre gunstig
  • Gi kommuner som ønsker det lovhjemmel til å innføre nullutslippssoner
  • Å innarbeide klimaforpliktelsen tydelig i vegloven § 27 for å bidra til å målrette bompengeopplegg tydeligere inn mot dette formålet (klima)
  • Gi fylkeskommunene hjemmel til å stille klimakrav i ruteløyver til kommersielle bussløyver

Plan og bygningsloven som klimaverktøy

Plan- og bygningsloven (PBL) er et av kommunenes aller viktigste verktøy for å ivareta natur- og klimahensyn. Det er avgjørende at nasjonale myndigheter har tydelige forventinger til kommunene om å bruke handlingsrommet i plan- og bygningsloven til å stille klimakrav i arealplaner.

I arbeidet med å sikre at kommunene har et viktig klimaverktøy i Plan og bygningsloven, ber KS storbynettverk regjeringen om å:

  • Snarest mulig tydeliggjøre og styrke lovens funksjon som klimaverktøy og hjemmel for klimakrav i kommune- og reguleringsplaner. Det er kommet betydelig ny kunnskap siden forrige gang loven ble revidert, og Norge har forsterket og lovfestet sine klimamål.
  • Etablere en nasjonal kartløsning som gir oversikt over karboninnhold og eventuelle utslipp ved utbygging og som viser hvilke arealer som tar opp karbon, eller kan gjøre det. Videre bør en slik kartløsning se utslipp, opptak og karbonlagring i sammenheng med klimatilpasning – herunder temperaturregulering, overvann og naturmangfold.

Tiltak for å avhjelpe kraftkrisen

Vi står midt i en energikrise i Europa med høye strømpriser for befolkning og næringsliv. KS storbynettverk ber derfor regjeringen sette av minst en milliard ekstra hvert år i fem år til økt produksjon av solenergi på boliger og en kraftfull satsing på energieffektivisering gjennom Enova. Det må settes av tilsvarende midler til næringslivet og til offentlige bygg.

I dagens energisituasjon trenger vi å øke den fornybare energiproduksjonen i Norge. Storbyene kan bidra gjennom å stimulere til lokal energiproduksjon, blant annet gjennom å tilrettelegge for at borettslag og sameier kan installere solcellepaneler. I teorien kan disse byggene produsere solstrøm tilsvarende det vi henter ut fra Altavassdraget.

Sirkulær økonomi

I klimaarbeidet er det viktig å rette søkelyset mot ressursbruk. Byene håndterer mesteparten av Norges avfall, og har en betydelig del av varehandelen, restaurantbransjen og turisme. Samtidig har norske kommuner begrenset handlingsrom til å omstille økonomien alene. En tydelig satsing på sirkulær økonomi vil være et viktig bidrag til grønn omstilling.

KS storbynettverk ber regjeringen om å prioritere følgende i dette arbeidet:

  • Oppfølging og etter hvert gjennomføring av EUs rammeverk for bærekraftige produkter som del av handlingsplanen for sirkulærøkonomi.
  • Justeringer av moms- og skattereglene slik at det blir mer lønnsomt å gi eller selge videre/reparere/omforme/oppgradere enn å kaste og kjøpe nytt
  • Endringer i regelverk for gjenbruk av materialer.
  • Støtte til kommunene for å etablere ny og innovativ infrastruktur for materialgjenvinning

Karbonfangst og lagring

Karbonfangst og lagring er avgjørende for at sektoren skal kunne bli utslippsfri. Karbonfangstprosjektet på Klemetsrud kan bli det første i avfallssektoren.

Det er viktig at nasjonale myndigheter bidrar til langsiktige rammebetingelser som gjør det lønnsomt å investere i karbonfangst og -lagring i avfallssektoren. Dette kan bidra til at det også bygges fangstanlegg ved avfallsforbrenningsanleggene tilknyttet større byer som Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.

Støtteordninger

Regjeringen foreslår å legge ned Klimasats-ordningen som etter forrige budsjettforlik var på 250 millioner kroner.

- Dette er et svært uheldig kutt som må rettes opp i budsjettbehandlingen, sier Skisland.

Støtteordningen Klimasats har utløst betydelige utslippsreduksjoner rundt om i kommunene de siste årene. Hver statlig krone investert i ordningen utløser minst en kommunal krone når tiltakene gjennomføres. Klimasats bør gjøres mer forutsigbar ved å varsle at den videreføres mot 2030, og det årlige støttebeløpet under ordningen bør økes betydelig, mener storbyene.