Stabil arbeidsledighet ifølge AKU, men noe høyere enn i fjor

SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) for april indikerer ingen store endringer i arbeidsmarkedet. Dersom man bare ser på personer i alderen 25-74 år og holder den yngste aldergruppen utenom, utgjør de arbeidsledige 2,2 prosent av arbeidsstyrken, det samme som måneden før. Ettersom AKU er en utvalgsundersøkelse er det normalt en del svingninger i tallene som kan betraktes som støy, og for denne gruppen har ledighetsraten på månedsbasis vært både høyere og lavere det siste året. Ledighetsraten i mars og april er imidlertid litt høyere enn det den stort sett har ligget på i de tre siste kvartalene av fjoråret, men langt lavere enn gjennomsnittet siste 15 år før pandemien (2,6 prosent).

For aldersgruppen 15-24 år gikk ledigheten markert ned fra mars til april. For en så liten aldersgruppe er usikkerheten imidlertid ekstra stor. For «hele befolkningen», det vil si aldersgruppen 15-74 år, gikk således ledighetsraten ned fra 3,7 prosent i mars til 3,5 prosent i april. I gjennomsnitt var ledighetsraten i årets fire første måneder 3,7 prosent, som er 0,5 prosentpoeng høyere enn den gjennomsnittlige ledighetsraten i hele 2022. I de ti siste årene før pandemien var ledighetsraten i gjennomsnitt 4,1 prosent.

Trend-verdien av arbeidsledigheten, som SSB legger størst vekt på i omtalen av utviklingen, har nå ligget på 3,5 prosent i de tre siste månedene. Det er 0,4 prosentpoeng høyere enn bunnen i april og mai i 2022.

Sysselsettingen i AKU målt i personer steg 0,3 prosent fra mars til april, mens målt med antall utførte timeverk var det en nedgang på 2,9 prosent. Det er imidlertid grunn til å være skeptisk til sesongjusterte timeverkstall for mars og april på grunn av påskens bevegelse. I et litt lenger tidsperspektiv har det vært god vekst i begge.

Antall ikke-bosatte sysselsatte, som ikke er inkludert i AKUs sysselsettingstall, økte (ikke sesongjustert) litt fra januar til februar og videre til mars. Men antallet ikke-bosatte var i årets tre første måneder bare litt høyere enn i tilsvarende måneder rett før pandemien. Det var imidlertid en trendmessig økning i antall ikke-bosatte sysselsatt fram til pandemien, og nivået er fremdeles klart lavere enn denne trenden. Etter august i fjor skrumpet avstanden til trenden noe inn, fra 30.000 til 15.000 i januar 2023. I februar og mars har avstanden økt igjen, og det foreløpige tallet for april kan tyde på at avstanden til trenden nesten er tilbake til 30.000 igjen.

Høy befolkningsvekst

Befolkningen økte med 0,28 prosent gjennom 1. kvartal, og var ved utgangen av mars 5.504.000 personer. Befolkningen økte med 69.000 personer fra utgangen av mars 2022 til slutten av mars i år, eller 1,3 prosent. Det er den høyeste 12-månedersveksten siden 2012.

Antall fødte i 1. kvartal gikk ned med 4,3 prosent fra i fjor til i år, og fødselsoverskuddet gikk ned med knappe 200 personer til 750. Den sterke befolkningsveksten kommer av en kraftig økning i nettoinnvandringen. I årets 1. kvartal var nettoinnvandringen 14.600 personer, 5.250 flere enn 1. kvartal i fjor. 

Lav igangsetting av bygg

Igangsettingen av boliger falt kraftig (sesongjustert!) i april til det laveste månedsnivået målt på 2000-tallet. På grunn av påsken kan sesongjusteringen være mer usikker i mars og april en øvrige måneder, men gjennomsnittet for mars og april var hele 33 prosent lavere enn tilsvarene gjennomsnitt i 2022. Dette er dermed en klar indikasjon på en meget svak utvikling i boliginvesteringene framover.

Igangsettingen av andre bygg (næringsbygg og hytter) gikk også markert ned i april, og det har vært en klart fallende tendens etter sommeren i fjor. Det er et negativt tegn for investeringsutviklingen i fastlandsnæringene framover.

Varekonsumet faller

Varekonsumindeksen (VKI) falt 3,3 prosent i april og er med det bare 1 prosent høyere enn rett før pandemien. I denne perioden har befolkningen økt med om lag 2,5 prosent. VKI i april var 6,8 prosent lavere enn gjennomsnittet i 2022.

Det var fall i alle hovedkategorier varekonsum fra mars til april. Størst var fallet for bilkjøp (og drivstoff) og strøm med 5-6 prosent. Ingen av disse er en god indikator for den underliggende konsumutviklingen. På grunn av endringer i el-bilbeskatningen var det enormt mange bilkjøp mot slutten av fjoråret, mens endringer i strømforbruket på månedsbasis i hovedsak skyldes værforhold. Men det var fall for både mat, drikkevarer og tobakk mm. og «andre varer», og konsumet i disse to gruppene lå rundt 4 prosent lavere enn gjennomsnittet i 2022.

Varehandelsindeksen (VHI) utenom strøm og bilkjøp, falt med 1,2 prosent i april. Denne delen av varehandelen var da 6,4 prosent lavere enn 12 måneder tidligere og 2,8 prosent lavere enn rett før pandemien. Til forskjell fra VKI omfatter VHI også kjøp fra andre grupper enn husholdninger.

VHI nådde en topp tidlig i pandemien i juli 2020, og indeksen var da vel 15 prosent høyere enn rett før pandemien. Deretter har det vært betydelige svingninger i varehandelen rundt en meget klar nedadgående trend.

Denne utviklingen er ikke overraskende, og må ses på bakgrunn av svak reallønnsutvikling, økte renter, det ekstraordinært høye varekonsumet under pandemien samt at husholdningenes oppsparing under pandemien gradvis brukes opp. Når tilleggene fra lønnsoppgjørene om kort tid begynner å materialiseres i folks lønningsposer, vil det kunne gi et kortvarig løft i konsumet før de neste pris- og renteøkningene får spist opp for mye.    

Optimisme i SSBs investeringsundersøkelse for olje, kraft og industri

Etter at anslag for investeringene i oljenæringen i 2023 økte langt mer enn normalt fra november til februar, var anslagsøkning fra februar til mai bare noe høyere enn normalt. Disse anslagene er i løpende kroner og noe av økningen kan tenkes å skyldes økt forventet prisvekst. Med en normal oppjustering fram til endelige tall, vil investeringene i løpende priser kunne komme til å øke med 9 prosent i år og 12 prosent i 2024. Gitt et røft prisvekstanslag på 6 prosent i år og 5 prosent neste år, vil volumveksten bli henholdsvis 3 prosent i år og 7 prosent neste år. Dette er identisk med anslaget i RNB for 2023, og 3 prosentpoeng høyere for 2024. Dette må dermed kunne sies å være godt i tråd med Finansdepartementets anslag.

For industrien og kraftforsyning antydes den samme utviklingen som sist for 2023. Investeringene i industrien ventes å øke kraftig og kraftforsyning klart mindre. For 2024 snur dette. Det ligger an til en beskjeden volumvekst i industrien, mens kraftforsyningen trolig vil øke investeringene markert.  

Dette er tre viktige næringer, men til sammen står de likevel ikke for mer enn om lag 25 prosent av de samlede investeringene i Norge. Samtidig er importandelen i disse investeringene ganske høy. Når den samlede investeringsveksten trolig heller ikke blir veldig høy, vil dette bare gi relativt moderate impulser til norsk økonomi. 

Stabil underliggende gjeldsvekst

Den samlede innenlandske gjeldsveksten, målt på 12-månedersbasis, økte litt i april. Både for bedriftene og kommunesektoren gikk gjeldsveksten litt opp, til henholdsvis 7,5 prosent for bedriftene og 6,2 prosent for kommunesektoren. Gjeldsveksten i husholdningene falt derimot med 0,1 prosentpoeng til 4,1 prosent. Gjeldsveksten i husholdningene har falt litt gjennom snart to år, mens gjeldsveksten i kommunesektoren har vært på vei opp gjennom det siste året. For bedriftene ser den underliggende gjeldsveksten ut til å ha vært relativt stabil etter sensommeren i fjor.

Klar renteøkning i april bare for nye boliglån

Gjennomsnittlig flytende rente på utestående boliglån økte bare med 0,01 prosentpoeng gjennom april og kom da opp i 4,31 prosent. Rentene på tilsvarende nye lån økte derimot med 0,16 prosentpoeng til 4,38 prosent. Nye boliglån har en tendens til å prises lavere enn de utestående, så når disse ligger høyere gir det en klar indikasjon om retningen for øvrige boliglån.

Gjennomsnittsrenta på utestående boliglån har økt med nesten 2,5 prosentpoeng fra bunnen på sensommeren i 2021 til april i år.

Styringsrenta var 0 fra 7. mai 2020 til 22. september 2021, og har deretter økt – nå sist til 3,25 prosent i starten av mai. Heller ikke den forrige økingen på 0,25 prosentpoeng, som kom i slutten av mars, kan være reflektert i statistikken for utlånsrenter for eksisterende lån ettersom det er seks ukers varslingsplikt. Det pleier også å ta mer enn varslingspliktsperioden før en økning i styringsrenta har slått fullt ut for eksisterende boliglån. Det ligger med andre ord an til at boligrenta vil øke en god del mer, i tillegg regner de fleste analytikere med ytterligere 0,25 eller 0,5 prosentpoengs økning i styringsrenta i løpet av året.

Innskuddsrenta økte i gjennomsnitt med 0,03 prosentpoeng fra mars til april og kom da opp i 1,77 prosent.

Norges Banks forventningsundersøkelse: Reallønnsvekst framover

Undersøkelsen viser at næringslivslederne venter en årslønnsvekst i egen bedrift på 5,3 prosent i år, det samme som partene i arbeidslivet. Partene i arbeidslivet venter en reallønnsvekst på 0,5 prosent i år.

Økonomiekspertene venter en årslønnsvekst i 2024 på 4,3 prosent og 3,3 prosent om fem år. Reallønnsveksten ventes da (om fem år) å bli 0,7 prosent.

Partene i arbeidslivet venter at årslønnsveksten i 2024 går ned til 4,2 prosent og at årslønnsveksten om fem år blir 3,2 prosent. Reallønnsveksten anslås til 0,7 prosent i 2024 og 1,0 prosent om fem år.

Når det gjelder sysselsetting er bedriftslederne blitt mer optimistiske siden sist. Det er nå 30 prosent som venter høyere sysselsetting i egen bedrift om 12 måneder, mens bare 23 prosent venter færre.

Svakere krone bidro til ny rekord for oljefondet

Det har vært moderate svingninger i oljeprisen gjennom de to siste ukene. Fredag ettermiddag var prisen 77 dollar per fat, som er 2 dollar over nivået to uker tidligere. Krona, importveid, styrket seg 1,2 prosent mandag 8. mai, men har deretter fram til fredag ettermiddag (26. mai) svekket seg med 2,4 prosent. Observasjonen av krona fredag var marginalt sterkere enn den svakeste i år og var 13 prosent svakere enn gjennomsnittet i 2022. En kronesvekkelse i det omfanget vil i løpet av ett år isolert sett øke konsumprisindeksen med 1,7 prosent (et anslag basert på følsomhetsberegninger fra TBU).  

Kroneverdien av fondet økte i uke 20 og kom over 15.175 mrd. kroner fredag ettermiddag i uke 21. Dette er 2.800 mrd. kroner mer enn ved årsskiftet og hever 3-prosentbanen med 84 mrd. kroner.