Publisert: 08.04.2026

Enigheten markerer avslutningen på et lengre forløp der partene måtte gjennom sentral nemnd da forhandlingene om forlengelse først ikke førte fram.  

– KS er selvfølgelig glade for enigheten, og at denne særavtalen ikke blir en del av hovedoppgjøret slik det i utgangspunktet lå an til, sier avdelingsdirektør Hege Mygland.  

Arbeidet med et felles kunnskapsgrunnlag har vært helt sentralt for å komme fram til enighet. Dette er tydelig uttrykt i protokollteksten for den nye avtaleperioden. 

Med protokollteksten på plass, vil nå sentral generell særavtale SGS 1002 Arbeidstøy og musikkinstrumenter videreføres for en ny avtaleperiode. Den gjelder fra 1. mai i år og ut neste år. 

– Et felles kunnskapsgrunnlag, kombinert med presiseringene i protokollen, gir et godt og mer samlende utgangspunkt for de lokale parter ved vurderingene av behovet for arbeidstøy, sier Mygland. 

Felles kunnskapsgrunnlag om arbeidstøy i kommunene

På bakgrunn av nemndskjennelsen ga partene i fellesskap Fafo i oppdrag å kartlegge regulering og praktisering av arbeidstøy i kommuner og fylkeskommuner. Resultatet foreligger nå med Fafo-rapporten Regulering av arbeidstøy i kommunal sektor (2026).

Protokolltekst for den nye avtaleperioden

I protokollen for den nye avtaleperioden viser partene til funnene i kunnskapsgrunnlaget og presiserer hva som ligger i avtalens bestemmelser om arbeidstøy:

«Partene har innhentet et felles kunnskapsgrunnlag om regulering av arbeidstøy i kommunal sektor blant lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte. Undersøkelsen har avdekket at partene lokalt ikke alltid har en klar forståelse av avtalens ordlyd «arbeidstøy etter behov». Den har også avdekket at det er betydelige forskjeller mellom kommuner, men også innad i kommunene mellom mannsdominerte og kvinnedominerte tjenesteområder. Mange ansatte oppgir at de ikke får arbeidstøy i tråd med det faktiske behov. Undersøkelsen viser også at det finnes ordninger med klesgodtgjørelser som er i strid med avtalen. Noen av respondentene i undersøkelsen etterlyser mer føringer fra partene sentralt.

Partene er på denne bakgrunn enige om følgende presiseringer til avtalens ordlyd:

  • Arbeidstøy er for mange arbeidstakere en grunnleggende forutsetning for å ivareta helse og sikkerhet.
  • Arbeidstøyet skal bidra til et forsvarlig arbeidsmiljø og at arbeidet kan utføres på en forsvarlig måte.
  • Likestilling og likebehandling skal ivaretas ved behovsvurderingen.
  • Arbeidsgiver har ansvar for at de ansatte har nødvendig arbeidstøy der det er behov.
  • Begrepet «arbeidstøy» omfatter uniformer og vare- og verneklær.
  • Arbeidstøybegrepet er ikke avgrenset slik at det utelukker f.eks. yttertøy eller fottøy.
  • Arbeidstøy «etter behov» er det tøy som er nødvendig av hensyn til hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres, og under hvilke forhold arbeidet utføres, f.eks. ulike årstider dersom arbeid utføres ute.
  • Når partene lokalt avtaler behov for arbeidstøy, skal det spesifiseres ved å angi det tøy det er behov for, for ulike grupper arbeidstakere.
  • Lokale avtaler/ordninger om klesgodtgjørelse er i strid med avtalen og må erstattes med avtaler om arbeidstøy.