Generelt om problemstillingen
Det er og har alltid vært meningen at driftstilskuddet skal samsvare med fysioterapeutens reelle praksisomfang. Dette er imidlertid ingen uttrykkelig rettighet etter avtaleverket, og dagens situasjon med mange deltidshjemler må ses i en totalsammenheng. Så vel kommuner som fysioterapeuter har tatt initiativ til oppsplitting av avtalehjemler der begrunnelsen for dette ikke har vært etter systemets intensjoner.

Det er kommunen som definerer behovet for og vedtar dimensjoneringen av fysioterapitjenesten i sin kommune. Dersom kommunen oppretter eller viderefører en deltidshjemmel kan ikke fysioterapeuten avkreves mer fysioterapitjeneste enn tilsvarende antall timer.

Forskrift om oppjustering av deltidshjemler 
Fra 1. januar 2012 gjelder forskrift om oppjustering av driftsavtalehjemler for fysioterapeuter. Kommunene kan oppjustere deltidshjemler etter en intern utlysning.

Hovedintensjonen med forskriften er at det skal bli mer samsvar mellom hjemmelens størrelse og praksisomfanget. Det ideelle er selvfølgelig at dette skjer ved «friske midler». Dette kan imidlertid ivaretas på flere måter. KS har følgende forståelse av forskriften:

  • Når en kommune ønsker å bruke mer penger til fysioterapi kan midlene lyses ut internt, selv om beløpet er mindre enn tilsvarende en hjemmel på 50 prosent.
  • Når en fysioterapeut sier opp sin hjemmel har kommunen mulighet til å innløse hjemmelen etter ASA 4313 punkt 12. Etter at hjemmelen er innløst, kan kommunen bruke midlene til å oppjustere eksisterende deltidshjemler i kommunen ved intern utlysning.
  • Kommuner med behov for geografisk fordeling av fysioterapitjenesten kan velge å utvide hjemmel på ett institutt framfor andre institutter i kommunen.
  • Kommuner kan avgrense den interne utlysningen til fysioterapeuter med små deltidshjemler (for eksempel under 50 prosent).

Kommunale prioriteringer (to siste kulepunkt) anbefaler vi forankret i et politisk vedtak.

Oppretting av små driftstilskudd og oppsplitting av avtalehjemler
Det skal som hovedregel ikke inngås driftsavtaler som er mindre enn 50 prosent av fullt tilskudd. Dette er regulert i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. § 10. 

I ASA 4313 punkt 13 heter det: Kommunen skal bare opprette deltidshjemler når dette samsvarer med det reelle behovet.

Henvendelser til KS gir grunn til å anta at oppretting av deltidshjemler og oppsplitting av hele avtalehjemler i mange tilfeller er begrunnet med at avtaleløse fysioterapeuter skal oppnå rettigheter til trygderefusjon og/eller at kommunene skal få ”mer fysioterapi for pengene”. En slik praksis er helt klart ikke i samsvar med partenes forutsetninger. Man får også et høyere uttak av trygderefusjon enn det som antall formelt opprettede årsverk skulle tilsi.

Dersom kommunen oppretter eller viderefører en deltidshjemmel kan ikke fysioterapeuten avkreves mer fysioterapitjeneste enn tilsvarende antall timer. En fysioterapeut med 100 % avtalehjemmel skal ha en arbeidstid på gjennomsnittlig 36 timer per uke. Dersom kommunen har en ledig fulltidshjemmel som det er behov for men som kommunen splitter opp i deltidshjemler må dette begrunnes. Begrunnelsen kan bl. a. være:

  • kommunens kjennskap til at aktuelle søkere/interessenter ikke ønsker å arbeide mer enn det deltidshjemmelen tilsvarer
  • kommunens tilbud ønskes geografisk spredt (aktuelt ved store avstander i kommunen)
  • hjemmelen deles av faglige grunner (behov for ulik spesialkompetanse innen fysioterapi)
  • partiell oppsigelse på grunn av svak kommunal økonomi

Ovennevnte gjelder også der instituttet er organisert som selskap.

Vi gjør oppmerksom på at NFF ikke er enig i siste strekpunkt.